Kringsatt av fiender,
Gå inn i din tid
Under en blodig storm-
Vi deg til strid
Kanskje du spør i angst
Udekket, åpen:
Hva skal jeg kjempe med
Hva er mitt våpen?
Songen som etter kvart har vorti ein del av konfirmasjons-syttande mai-osv-songrekka blant dei fleste nordmenn, Til ungdommen. Teksten er skrivi av den radikale diktar Nordahl Grieg, som ga sitt liv i kampen mot nazismen. Diktet er skrivi i 1936, under opprustnings-tida på kontinentet.
Diktet/songen fortener dog mykje meir enn den typiske folkevise-statusen. Ikkje at det er noko gale i den, men Til ungdommen er så mykje meir enn som så.
Her er ditt vern mot vold
Her er ditt sverd:
Troen på livet vårt
Menneskets verd.
For all vår fremtids skyld
Søk det og dyrk det,
Dø om du må- men:
øk det og styrk det.
“Her er ditt sverd: Troen på livet vårt” og “Dø om du må- men: øk det og styrk det”. Det er ikkje snaut det her. Med andre ord: kjemp for det du trur på, til dauden om nødvendig, og hald for all del kampen fredeleg.
Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død
Stans dem med ånd
Krig er forakt for liv
Fred er å skape
Kast dine krefter inn,
Døden skal tape.
Høyrar du, Jens? Jonas? Resten av dykk, de som sendar Noreg i krig i Afghanistan. Krig er forakt for liv, fred er å skape.
Edelt er mennesket
Jorden er rik
Finnes her nød og sult,
Skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
Skal urett falle
Solskinn og brød og ånd
Eies av alle.
Nøkkelverset i diktet. Finnes her nød og sult, skyldes det svik. All urettvis fordeling, alle klasseskilje. Jorda er rik nok for oss alle, det er svik som det er i dag. Så kom ikkje her!
Da synker våpnene maktesløst ned.
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høyre arm,
Bærer en byrde
Dyr og umistelig
Kan ikke myrde.Dette er løftet vårt
fra søster til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.
Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen
Som om vi bar et barn
Varsomt på armen.
*mumle,mumle*klimakrise*mumle,mumle*. Vi vil bli gode mot menneskenes jord.
