Kunsten å provosere

Kan sitere teksten min fra ekstrautgaven av Solidaritet som kom ut i dag (kred til Kaja som gjorde alt annet). Den har skapt masse bråk på skolen, det er helt sykt som folk engasjerer seg.

TV – en uting?

Tven som nå står plassert i peisestua, er en konstant kilde til bråk. Mang en krangel har vært om hvilket program som skulle ses på, og nå like før påske toppet det seg en tidlig onsdagskveld. Krangelen reiser et mer eller mindre essensielt spørsmål frem i lyset: skal noen få kunne se ferdig et program de har sett lenge på, eller har flertallet rett til å herse over mindretallet som det passer dem? Mange er ”slaver” av enkelte serier, som Grey’s anatomy, Prison break eller, som i dette tilfellet, Lost, og disse seriene er nærmest skremmende viktige for enkelte. Det er full krise hvis det ikke er mulighet til å se absolutt hele episoden en uke, og alt annet blir da skjøvet i bakgrunnen, særlig andre som fredfullt forsøker å se et program som tilfeldigvis varer litt for lenge, og dermed fører til interferens med den livsviktige serien.

De maser om demokrati, hyler og styrer. En viktig del av demokrati er faktisk å ikke undertrykke mindretallet, men behandle det på en skikkelig og hyggelig måte. Dessuten blir alle slike serier rippet av ”warez”-grupper, som legger episodene ut til fri nedlasting på nettet, vanligvis før de sendes på TV i Norge, og i tillegg sender kanalene dem ofte i reprise noen dager senere – så er det virkelig noen krise å ta litt hensyn?

En annen ting er om Tven, for ikke å si paraboldekoderen, burde forbli plassert hvor den er nå, eller om den burde flyttes til et eget rom? Oasen kan være et egnet rom, ellers er det jo mange andre mer eller mindre tomme rom rundt om på skolen (se for øvrig utgave 4). På denne måten kan peisestua bli et rom der det er mulig å oppholde seg i fred og fordragelighet, uten høye, skjærende, plagsomme lyder flommende ut fra den store, bråkete boksen plassert langs den ene veggen. Dette gjelder for øvrig også pc-lyder (*hint*), men det skal jeg ikke bruke så mye spalteplass på nå. Peisestuas formål burde være å være et hyggelig sted der man kan sitte sammen og snakke, spille spill, sosialisere seg med folk fra andre internater, generelt bare oppholde seg og ha det koselig. Kanskje noe å ta til ettertanke for noen og enhver?

Jeg referer for øvrig bare til avisas navn - Solidaritet.

- Red.