Kringsatt av fiender, Gå inn i din tid Under en blodig storm- Vi deg til strid Kanskje du spør i angst Udekket, åpen: Hva skal jeg kjempe med Hva er mitt våpen?

Songen som etter kvart har vorti ein del av konfirmasjons-syttande mai-osv-songrekka blant dei fleste nordmenn, Til ungdommen. Teksten er skrivi av den radikale diktar Nordahl Grieg, som ga sitt liv i kampen mot nazismen. Diktet er skrivi i 1936, under opprustnings-tida på kontinentet.

Diktet/songen fortener dog mykje meir enn den typiske folkevise-statusen. Ikkje at det er noko gale i den, men Til ungdommen er så mykje meir enn som så.

Her er ditt vern mot vold Her er ditt sverd: Troen på livet vårt Menneskets verd. For all vår fremtids skyld Søk det og dyrk det, Dø om du må- men: øk det og styrk det.

"Her er ditt sverd: Troen på livet vårt" og "Dø om du må- men: øk det og styrk det". Det er ikkje snaut det her. Med andre ord: kjemp for det du trur på, til dauden om nødvendig, og hald for all del kampen fredeleg.

Stilt går granatenes glidende bånd. Stans deres drift mot død Stans dem med ånd Krig er forakt for liv Fred er å skape Kast dine krefter inn, Døden skal tape.

Høyrar du, Jens? Jonas? Resten av dykk, de som sendar Noreg i krig i Afghanistan. Krig er forakt for liv, fred er å skape.

Edelt er mennesket Jorden er rik Finnes her nød og sult, Skyldes det svik. Knus det! I livets navn Skal urett falle Solskinn og brød og ånd Eies av alle.

Nøkkelverset i diktet. Finnes her nød og sult, skyldes det svik. All urettvis fordeling, alle klasseskilje. Jorda er rik nok for oss alle, det er svik som det er i dag. Så kom ikkje her!

Da synker våpnene maktesløst ned. Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred. Den som med høyre arm, Bærer en byrde Dyr og umistelig Kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt fra søster til bror: vi vil bli gode mot menneskenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen Som om vi bar et barn Varsomt på armen.

*mumle,mumle*klimakrise*mumle,mumle*. Vi vil bli gode mot menneskenes jord.