Mitt siste innlegg, for fleirfaldige år sia, bar tittelen Korfor ikkje Raudt?

Sia da har eg meldt meg inn i nettopp Raudt. Det er i grunn ikkje så veldig dramatisk: På det tidspunktet meinte eg at SV var det beste partimessige verktyget for å skape ei betre verd. No synes eg Raudt har skjerpa seg kraftig på mykje, partiet gjer mykje rett og har lagt seg på ei retorisk, strategisk og politisk linje eg er veldig komfortabel med og enkelt kan stille meg bak. Utover det synes eg analysen og vurderinga mi frå sist står seg godt, så les gjerne den posten på nytt.

Dermed er eg med glede medlem i Raudt.

Så er det snart stortingsval. Da er det særleg éin ting som er viktig: At alle (særleg de som er mest einige med Raudt) går og røyster. For da får vi Raudt over sperregrensa og vi får ei ny, radikal regjering. Det trengs.

Men la meg først svitsje innom ungdomspartia - Raud og Sosialistisk Ungdom. Er det berre stor vennekrets, gamal vane og høgreavvik som gjer at eg er SU-medlem og ikkje RU-medlem?

Vel, nei. Min påstand har lenge vori at forskjellane mellom SU og RU sin politikk er minimale og ikkje relevante i dagens Noreg, om ein ser bort frå moderpartia. Mange, både i SU og RU, har vori ueinige i dette, så for eit par månadar sia las eg gjennom begge organisasjonane sine prinsipprogram for å finne dei viktige skiljelinene. Og eg fann to ting:

1. RU er kommunistar. SU er ikkje. Så langt unna ein revolusjonær situasjon som vi er i dagens Noreg, er dette eit skilje som ikkje er særleg relevant på mange år enno. Når den revolusjonære situasjonen byrjar å nærme seg, kan vi diskutere det på nytt, men vi er dessverre langt derifrå i dag.
2. SU er mykje tydelegare på feminisme og sosialisme som to likestilte ideologiar. I RU sitt program kan ein fort få inntrykk av at dersom vi berre får innført eit rettferdig økonomisk system, vil det meste av kvinnekampen alt vera løyst, medan eg les SU mykje tydelegare på at det er to kampar som må førast uavhengig av kvarandre (eg fremma for øvrig (og fekk gjennom) sjølv eit endringsforslag til SU sitt program som tydeleggjorde dette enda meir). Eg har i ettertid fått inntrykk frå fleire i RU om at dette handlar om dårlege formuleringar og klønete ordbruk meir enn faktisk politisk forskjell.

Så forskjellen er at RU er kommunistar og SU er ikkje. Ja vel. Om nokon kan peike på kva for konsekvensar det får som forsvarer at det er to forskjellige organisasjonar dei neste, tja, 40 åra, er no tida for å imponere meg.

Moderpartia, da? Men moderpartia er det jo faktisk nokre reelle forskjellar på. Eit sleivspark eg ikkje kan la vera: at Raudt oppsto fordi dei meinte at SF (seinare SV) ikkje i stor nok grad støtta diktaturet i Kina, er veldig fascinerande i seg sjølv, men det er trass alt 43 år sia.

Den kanskje tydelegaste forskjellen er at SV sitt i maktposisjon og Raudt ikkje gjer det. Når SV som no sitt i regjering, får R ein klar og openbar rolle som venstreopposisjon - ei rolle dei i overraskande stor grad får media med på, med tanke på at dei faktisk ikkje sitt på Stortinget eingong. Samanlikn for eksempel kor ofte du har sett Bjørnar Moxnes i media med kor ofte du har sett Miljøpartiet dei Grøne sine talspersonar Hanna Marcussen/Harald Nissen. Med MdG si vekst den siste tida (som ein for så vidt kan synest mykje om, men det får bli ein annan gong), har dei på fleire målingar vori større enn R, så eg kan forstå om dei er misnøgde med mediedekninga dei får. Eit godt argument for at R får såpass dekning, kan jo vera at dei er det einaste vaksenpartiet som kritiserer frå venstre, medan høgreopposisjonen jo har nesten halve Stortinget (og himla mykje spenn...)

Men R har jo eksistert lenge før SV gjekk inn i regjering også, så at dei klarte å rettferdiggjera sin eigen eksistens frå dei slutta å vera gærne diktaturhyllande maoistar sånn ca tidleg på åttitalet og fram til stortingsvalet 2005, tja, er godt gjort.[1] Samtidig var ein vel godt hjelpt av Solheim-SV. Men dette er historietime, og det er jo trass alt sju år sia SV kom inn i regjering.

SV kom inn i regjering med 8,8% oppslutning. I valet 2009 fekk ein 6,2%. Det er openbart at ein i regjering da oppnår ein del sigrar, ein del kompromiss og ein del regelrette tap - sånn går det når ein er ein åttandedel-isj av regjeringa. At det nødvendigvis må bli sånn, kan nokon vanskeleg nekte på. Samtidig er det eit spørsmål ein som regjeringsmedlem regelmessig må stille seg: er deltakinga i regjeringa verdt det? Med delspørsmål som kunne ein ha fått til meir utanfor regjering?__, vil det vera betre for partiet å stå utanfor?, er sigrane vi vinn og kompromissa vi inngår sterke nok til å rettferdiggjera tapa vi aksepterer og dei dårlege sidene av kompromissa? og fleire liknande. Sånne spørsmål har folk openbart forskjellige svar på, og derfor har vi sett at delar av SV har ønska seg ut lenge, medan andre delar har vori klare på at å fortsette i regjering er heilt rett. Sjølv har eg vori innom begge standpunkt, men at ein i dagens situasjon bør fortsette iallfall fram til valet.

I regjering er det nokre ting som er veldig vanskelege. Den eine er å kommunisere kva som er primærstandpunkt og kva som er kompromiss. Her synes eg SV jamnt over har vori utydelege. Den andre er at ein må stemme for ting som gjer vondt. Noreg si deltaking i krigen i Afghanistan er eit godt eksempel på korleis dette har ramma SV. Dette er da typisk det R-folk plar angripe SV med: dykk stør jo krigen i Afghanistan. Dette er kritikk som irriterer meg, av fleire grunnar:

1. SV er mot og jobbar mot i regjering.
2. SV stemte mot da ein ikkje var bundi av regjering
3. Dei 93,2 andre prosenta av Stortinget er for - og slepp himla billig unna når det er det eine partiet som er mot som får all dritten
4. Som ein konsekvens av forrige punkt: uavhengig av kva SV hadde gjort, ville Noreg ha vori i Afghanistan.

Så gjer det vondt, eg skal ikkje nekte eit sekund på det, å innrømme at SV sitt i ei regjering som bombar uskyldige folk hundrevis av mil unna, men det er altså sånn at 19 av 20 nordmenn stemmer på parti som vil at vi skal gjera det, som innstendig vil at vi skal det, og da er det vanskeleg for den tjuande å stoppe det. At dette skjer samtidig som eit fleirtal av folket er mot krigsdeltakinga, tydeleggjer at vi antiimperialistar har ein jobb å gjera med å heve utanrikspolitikken på dagsorden og at det ikkje er det som avgjer kva folk stemmer.

Generelt synes eg Raudt altfor ofte har retta bakar for smed, og at ein har hamra laus på SV for saker der vi er einige, og SV i regjering har akseptert Aps politikk (tidvis også Sp), og der ein tilsynelatande ikkje ser at det er Ap (og høgresida, sjølvsagt) som er det store problemet. Den siste tida synest eg R har vorti betre på dette, men dét tør eg ikkje seie for kategorisk før etter neste valkamp.

Aldri fornøgd Det ligg kanskje i eit opposisjonsparti si rolle å aldri vera fornøgd. Likevel synes eg det blir veldig deprimerande å vera politisk aktiv om ein aldri kan bli fornøgd med noko. Om ein, når det kjem ein viktig siger, aldri seier dette er bra!, men ... men dykk har fortsatt ikkje fått oss ut av Afghanistan! Eg er også stor tilhengjar av æres den som æres bør-prinsippet, og meiner det viser storheit å skryte når skryt er fortent.[2] Samtidig synest eg at SV ofte lar pendelen svinge for langt den andre vegen, som eg har vori inne på, for samtidig som ein skal vera fornøgd med det som er bra, juble over sigrar og glede seg når over progressive reformar, skal vi heile tida halde kampen oppe for å nå lenger, skape eit enda betre samfunn, peike på kva som er neste naturlege steg for å nærme oss det sosialistiske folkestyret. Her er altså SV og R begge for dårlege...

Konkrete forbetringar i folk sin kvardag Eg er sosialist. Eg er revolusjonær. Eg vil ha eit anna samfunn, eit samfunn der ingen lenger tener seg søkkrike på andre folk sitt arbeid, eit samfunn der det ikkje er sånn at hundrevis av millionar sultar medan dei heldige av oss har i overflod. Eg vil ha eit samfunn der ein ikkje tener pengar på krig, der klimaøydelegging ikkje er noko ein kan tene på og der rettferdsprinsippet dominerer. Eit sånt samfunn krev ein annan samfunnsstruktur enn vi har i dag. Eg kallar det sosialistisk folkestyre. Dit vil både Raudt og Sosialistisk Venstreparti.

Eg trur vegen dit kjem stegvis, og at vi gjennom stadige små steg, stadige progressive reformar, stadige forbetringar i kvardagen til folk, kan oppnå to viktige ting: den første er at vi med det i seg sjølv skapar ei betre verd og eit betre samfunn, og eikvar forbetring er eit steg på vegen mot sosialismen. Den andre er at eg trur at berre ved å vise folk at vi står for noko og vi får det gjennom i praksis vil vi få truverd blant vanlege arbeidsfolk, truverd som - viss vi jobbar hardt og godt nok - kan sikre oss at vi får stadig fleire med på laget. Her oppfattar eg at SV har langt større vilje enn R har, og at SV i langt mindre grad er redde for å bli skitne på hendene og inngå kompromiss.[3]

Men, og dette er eit essensielt men: vegen blir kanskje til medan ein går, men båten blir ikkje til medan ein ror. Derfor er det viktig at vi heile tida grunngjev standpunkta våre i enkeltsakene med prinsippa våre, derfor er det så viktig at vi ikkje kan gløyme at målet heile tida er eit sosialistisk folkestyre med feministisk frigjering, og at dette er retningsgivande også for vårt arbeid i regjering. Eit parti som gløymer dette, vil etter kvart degenerere og bli Ap 2.[4]

Og svaret på spørsmålet? Så, korfor er eg medlem i SV, ikkje i Raudt? Ganske enkelt fordi eg ser på SV som det beste (partimessige) verktyget for å skape eit betre samfunn.

Fordi eg ser SV som eit breiare parti enn R, og som i større grad famnar alle gode krefter som vil skape eit betre samfunn. Fordi SV forbetrar folks kvardag i dag. Fordi parlamentarisme og utanomparlamentarisme må kombineres.[5] Fordi SV er - og har tydeleg potensial til å i langt større grad bli - ei samfunnsforandrande kraft. Særleg det SV vi ser i dag, leia av ein overtydd sosialist og feminist med klar politisk og partimessig retning.

Nokre tankar om svaret... Eg ser at svaret mitt i stor grad er strategisk og taktisk. SV fordi SV er eit betre verktyg enn Raudt. Det kan ein trekke fleire konklusjonar frå: den første er at eg har forståing for og respekt for partivalet mine kameratar i R har tatt, og håper vi og dei kan vera samde om at vi langt på veg er samde, og at vi definitivt står på samme side. Den reelle fienden - høgresida - er altfor sterk til at vi kan dikte opp kvarandre som kunstige fiendar.

Den andre konklusjonen er at det bør vera lite som skal til for at vi skal slå oss saman. Heilt ærleg, to politiske parti kor den viktigaste forskjellen mellom dei er strategi har knapt livets rett. Gode krefter i begge parti (og i rørslene utanfor, særleg fagrørsla!) bør sjå på kva er det som skal til for at vi kan bli Sosialistisk Raudtparti, og foreine krefter for den felles saka vi trur på og jobbar for?

Og med det har eg høgst sannsynleg fornærma ganske mange der ute ved å kalle dykk høgre- eller venstreavvikarar. So be it, eg trur eg har rett.

[1]: Jada, eg veit at Erling Folkvord satt på Tinget 1993-97 og gjorde ein god jobb. [2]: Her er eg nok usamd med delar av både R og SV... [3]: Ja, det er openbart at kompromissviljen kan gå for langt, som eg alt har nemnt. [4]: Skjønt, no er jo DNA-namnet ledig... [5]: SV er altfor dårlege utanomparlamentarisk i dag. Var langt betre før regjering. Eg berre nemnar det.

Eg forstår, kjære forlagsbransje, at det kan vera litt ekstra jobb for dykk no i starten (sjølv om starten snart bør ta slutt...) å tilrettelegge for e-bøker. Eg aksepterer derfor ganske så glatt dei 130 kronene Menneskefluene kosta meg. Det er omtrent det eg forventar at pocket-utgåva kostar, og sjølv om e-bøker bør vera langt billigare å produsere enn fysiske, er jo e-bøkene enno i startfasen. Pluss at eg faktisk kan betale nokre kroner for den betra leseopplevinga ved å berre ha eit lite brett å bera med meg, og det å sleppe å fara til butikken for å kjøpe boka.

Men når oppfølgerboka kostar 149 i pocket-utgåve, og 244 (!) i digital utgåve, da lurer eg, kjære forlagsbransje. Da lurer eg på kva i huleste det er som skjer. Da lurer eg i fullt alvor på om dykk faktisk trur på det sjølv. Da lurer eg på kva som får dykk til å synes at det er ein god ide.

Eg betaler gjerne for bøkene eg les. Eg skjønner at dykk vil tene pengar. Eg skjønner og kan greitt forsvare korfor bøker ei stund berre finnes innbundi og eg kan greitt akseptere at e-bøker også er dyrare den første perioden. Men når boka fins i pocket-utgåve, bør det da gå an å selje e-utgåva til ein akseptabel pris?

Eg vil gjerne lesa norske bøker, kjære forlagsbransje. Eg vil gjerne lesa, kjøpe og betale for norske bøker. Eg vil gjerne lesa dei på lesebrettet mitt. Men eg synes det er urimeleg at det plutseleg skal bli drastisk mykje dyrare for meg å lesa fordi eg vil lesa digitalt.

Eg er ein naturleg alliert, bokbransje. Ikkje frykt meg. La meg få bli ein god kunde hos dykk, så skal eg lesa masse også framover. Men da kan dykk ikkje halde på sånn.

Fascinerande nok får dei støtte frå superkapitalistane. Olav Thon (med støtte frå Kåre Willoch), og Warren Buffet har gått inn for 90% skatt for rikfolk.

Og, ærleg talt, jeg kan'ke fatte og begripe hva folk skal med så mye spenn. The spirit level har lært oss at økonomisk ulikskap i seg sjølv er skadeleg for samfunnet, og samtidig er det sunt bondevett at ei krone berre kan brukes éin gong. Det er så mange ting ein kan bruke dei ekstra kronene på enn å gi folk enda meir lønn. Forskjellen på å tene 1,5 og 2 mill er så useriøst mykje mindre enn forskjellen på å tene 300 og 800 000, f.eks. Eller ein kan bruke den halve millionen på å fikse ein veg eller legge nokre meter jernbane. Du kan vel sjølv heilt fint klare å finne masse nyttige ting ein kan bruke pengar på, eg vil gå ut frå at "gi meir pengar til rikfolk" kjem langt ned på di liste òg.

Men lell er eg litt skeptisk til konseptet makslønn, rett og slett fordi det går an å omgå. Bedriftseigarar kan ta ut utbytte, trikse, trylle og snike unna pengar på anna vis. Men "det er ikkje perfekt" er jo ikkje eit godt nok argument i seg sjølv til å vera mot noko, sjølvsagt. Lell er det verdt å ha i bakhovudet at ein parallelt må satse på å stoppe tyveriet rikfolka gjer frå statskassa ved å snike pengar unna frå statskassa til ymse skatteparadis.

Samtidig må vi vera klare over at dette er det vi datanerdar ville kalt ein hack, altså ei enkel løysing for å midlertidig løyse eit problem som ein burde løyse på ein grundigare, meir langsiktig og betre måte. For det grunnleggjande problemet her er jo at nokre folk eig andre folk sin arbeidsplass, det er maktforhalda som gjer at nokre eig og andre jobbar. Det er jo dét vi må gjera noko med for å løyse problemet skikkeleg.

Men kanskje er ei makslønn ein god fiks så lenge?

Det har lenge vori den lette måten for særleg folk i Ap og dessverre også nokre i SV å ta Venstre på, at ei stemme på Venstre i praksis vil vera ei stemme på Frp. Det kan fort vise seg å stemme, det: ei stemme til Venstre vil gjera meir for å sette Frp i maktposisjon enn ei stemme til SV, Raudt eller Ap vil. Anten som regjeringsparti eller som støtteparti, og veldig mange av oss har verkeleg ikkje lyst til å sjå Frp med meir makt enn strengt nødvendig.

Men samtidig kan denne argumentasjonen brukes på dei fleste. Ei stemme på Venstre vil òg vera ei stemme på eit kristenkonservativt kvinnefiendtleg homohatande parti, f.eks. Og ei stemme på SV til krig i Afghanistan og EØS-medlemskap. Ei stemme på Raudt ei stemme til høgresida sia Raudt i praksis uansett ikkje får makt. Liknande (såkalt) taktisk argumentasjon kan dras langt ut i æva.

Men ei stemme på Venstre er først og fremst ei stemme på Venstre sin politikk, det er ei stemme som aukar sjansen for at mest muleg av Venstre sin politikk skal gjennomføres. Og nettopp det er problemet. For Venstre er ikkje berre eit ufarleg, fint parti som er mot oljeboring og for asylsøkjarar. Hadde det berre vori så vel. Men eg trur nettopp den kritikken venstresida ei stund har kommi med mot dei, har bidratt til å manifestere og fremje dette bildet av dei - ein har på sett og vis lagt til grunn at Venstre meiner alt det rette, og berre samarbeidar feil.

Eg vil gjerne at SV samarbeidar med Venstre (og KrF!) på område som miljø, innvandring og asyl. Gjerne! For der vi er einige, er det berre dumt og skadeleg for saka om vi hamrar på kvarandre framfor på dei som faktisk er problemet (les: Høgre, Frp og/eller Ap. Som oftast alle tre...) Derfor vart eg glad da eg såg at Trine Skei Grande på landsmøtet no i helga slo klart og tydeleg fast at det ikkje er SV som er det store klimaproblemet i regjeringa, men Ap.

Men, og det her er eit stort men: Venstre meiner mykje meir om mange område enn akkurat det. Eg har tidlegare slått fast korfor eg engasjerer meg i SU og ikkje Unge Venstre, mykje av denne kritikken gjeld òg for moderpartiet. Og etter forrige Stortingsval skreiv eg innlegget Korfor ikkje Venstre?

Med fare for å gjenta meg sjølv, den korte oppsummeringa er: Venstre er for ei liberalisering av reglane i arbeidslivet, som inneber ei svekking av stillingsvernet, ei normalisering av midlertidig arbeid, mot solidaransvar, mot formueskatt, mot ein skikkeleg progressiv skattepolitikk, for å kødde med arbeidsmiljøloven, for krigen i Afghanistan. Dei er for EØS, vikarbyrådirektivet, tenestedirektivet, for sosial dumping, mot sekstimarsdag, mot fagforeiningsfradraget. Dei er for privatskolar, private sjukehus, privatisering av og nedbygging av velferdsstaten.

Og alt dette er Venstre og Framstegspartiet heilt einige om! Derfor er det ikkje rart i det heile tatt at dei vil støtte kvarandre fram til makta. Og derfor er det faktisk lett å angripe Venstre på politisk grunnlag. Gjer det, ver så snill. Gjerne kvar jævla dag. For Venstre er ikkje ufarlege. Venstre er eit liberalistisk parti som viss dei får gjera som dei vil vil vera krise for velferdsstaten. Men det ser ikkje folk viss alt vi kritiserer dei for er kven dei vil samarbeide med og at dei da vil tape i dei gode sakene.

Sosialistisk Venstreparti har sia lenge før eg vart politisk aktiv vori leia av Kristin Halvorsen. I 1997, da ho vart vald, var eg ni år gamal. Eg hugsar ikkje eit SV utan Kristin som leiar, det er det få i min generasjon som gjer. I går klappa vi av ho som SV-leiar - ho fekk ståande applaus frå eit samla landsmøte i mange minutt. Mange av oss har vori drastisk politisk usamde med Kristin, vi har meint at SV under hennar leiing har prioritert feil, tenkt feil, tatt feil standpunkt og så vidare, men alle ser vi kor viktig ho har vori for SV dei siste femten åra. Det var jo ikkje heilt utan grunn at SU på fjorårets landsmøte sang "Klar bane, Kristin, femti nye år." Da ante vi lite om at ho ville trekke seg.

Først vil eg berre skryte av ei dame som verkeleg har imponert meg det siste året. Eg må innrømme at eg var skeptisk til ho, men ho har fått meg til å innsjå at eg tok feil, og eg er veldig glad for det. Ho heitar Inga Marte Thorkildsen, og er nyvald nestleiar i partiet mitt. Gratulerer - og takk!

Eg har i årevis vori sikker på kven eg har villet skulle overta den dagen Kristin gjekk av. Han heiar på Brann og er bergensar. Da skjønner dykk kanskje kor mykje tru eg har på han, når eg framleis har vori så innmari overtydd om at eg ville ha han som leiaren min. Han heitar Audun Lysbakken.

Og korfor? Derfor. I dag heldt Audun den beste talen eg har høyrd på årevis, kanskje nokon gong. Eg satt med tårer i auga og berre smilte for meg sjølv. Den nye SV-leiaren snakkar om å skape eit sosialistisk folkeparti, om å breie ut partiet, om feminisme, om å skilje seg frå Arbeidarpartiet - alle dei sakene eg aller helst vil høyre. Og han gjer det på ein imponerande god måte!

Eg kjente på det da han snakka: eg har aldri før vori så stolt over mitt medlemskap i Sosialistisk Venstreparti. Eg har sjeldan før vori så sikker på at eg har vald rett, at alle dei timane eg har brukt og bruker i partiets teneste er verdt det, at vi faktisk kan skape eit betre samfunn, eit sosialistisk folkestyre med feministisk frigjering.

Samtidig: vi veit så godt at det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl, og partiet er meir enn berre leiaren. Vi må alle som ein ta i eit tak for å reise SV til dei høgdene vi skal vera på, men eg har stor tru på at vi no har vald den rette leiinga for å fronte den prosessen. Eg lover herved å kaste mine krefter inn og jobbe enda hardare. Saman kan vi skape det sosialistiske folkepartiet. Er du med meg?

Ein æra er over. Ein ny startar. Lykke til, Audun!

154 000 er mykje pengar. For det kan ein arrangere sjølvforsvarskurs for mange hundre jenter - eller ein kan få under ein promille av eit jagerfly. Eller ein tidel av årslønna til leiaren i Helse Sør-Øst. Eg veit kor eg ville kutta viss det var mine pengar.

Og etter å ha lesi kva desse pengane har vorti brukt på, ser eg det som ei stadig betre investering.

For meg er faktisk det her eit himla viktig poeng: dette er kroner som har vorti brukt til å gjera livet til mange unge jenter mykje betre! Og det lar eg med glede mine skattekroner gå til kvart jævla år, berre gi meg sjansen. Bruk gjerne ti gongar så mykje på det òg, eg kan eigenhendig ta på meg å finne plassar i statsbudsjettet kor vi kan kutte minst tilsvarande mykje.

Og, nok eit viktig poeng som blir kronisk underkommunisert: eg gir blanke i kven som held kursa. Det viktige for meg er at dei finn stad og at dei funkar. Eg skulle gjerne sett at Unge Høyre heldt tilsvarande kurs, for eksempel. Vi driv ikkje med politikk for sjølvhevding og økonomisk utbytte, vi driv med politikk for å skape eit betre samfunn og ei betre verd. Sjølvforsvar-instruktør Marte skreiv litt om det for ei stund tilbake.

Sånn, det var den delen av denne bloggposten som faktisk er viktig.

Norske reglar seier at alle statlege investeringar på over 500 000 kronar skal ut på anbod, altså at kven som helst kan søke om å få dei. Ei grense som eg synes er for låg, men som iallfall set ein terskel for å hindre at altfor mykje av vinninga går opp i anbodsspinninga.

Det er altså temmeleg vanleg at summar av denne storleiken deles ut til ymse formål.

Så er det ikkje like vanleg at dei deles ut til partipolitiske organisasjonar. Her har den offentlege debatten fram til no mangla eit viktig premiss: nemleg at Sosialistisk Ungdom har drivi med feministisk sjølvforsvar i mange år, og at dette langt frå er noko SU har funni på no i det siste for å kunne få pengar frå statskassa. Tvert om har SU investert mykje pengar opp gjennom åra på å halde liknande sjølvforsvarskurs, pengar SU heller kunne brukt på mykje anna om det var å tene pengar som var poenget.

Men vi driv ikkje politikk for å tene pengar.

Samtidig gjerast det eit poeng utav at Jenteforsvaret da dei søkte om å få pengar til å drive feministisk sjølvforsvar var ei undergruppe av SU, og ja, det stemmer. Samtidig er det heilt på det reine at både vi i SU og alle andre skjønner at ein statsråd ikkje kan gi pengar til sitt eiget ungdomsparti, og derfor vart Jenteforsvaret ein eigen, sjølvstendig organisasjon frikopla frå SU. Foreløpig er det berre SU- og eks-SUarar som sitt i leiinga og som er instruktørar, men all den tid feministisk sjølvforsvar fram til nyleg har vori eit SU-drivi prosjekt, er det nødvendigvis sånn det må bli. Med den nye organisasjonen er det med eitt opent for også folk utanfrå å bli instruktørar og få ei sentral rolle i Jenteforsvaret.

Korfor var det så berre SU og LLH Trøndelag som vart tilbode desse pengane? Vel, teksten i statsbudsjettet lyd “Det skal etablerast eit prosjekt for å utvikle sjølvforsvarskurs for jenter og tilby dette for vidaregåande skole. Målet med kursa skal vere å lære jenter korleis dei kan reagere på og setje grenser mot ulike typar diskriminering, mellom anna mot usynleggjering, latterleggjering og seksuell trakassering.”

At SU var naturlege å ta kontakt med i denne samanhengen skjønner eg veldig godt, for dette overlappar mykje med kva våre feministiske sjølvforsvarskurs har handla om heilt sia vi starta med det i 2003. Og veit du kva? Eg synes det er ein fantastisk ting å bruke pengar på.

Mange har sagt mykje om prosessen i denne saka. Med god grunn, for det er absolutt på sin plass å vera skeptisk når politiske organisasjonar (særleg partipolitiske) eller tilknytta organisasjonar får pengar. Derfor er eg glad for at folk er observante og har eit kritisk blikk. Med tanke på det køyret og fokuset som har vori på denne saka i media i det siste, er det tydeleg at ein kunne ha gjort denne prosessen på ein betre måte. Det er da også alle aktørar i saka klare og tydelege på, og statsråd Audun Lysbakken har vori veldig klar og tydeleg på at han har lært av denne saka og no tar grep for å hindre at liknande prosess-problem kan oppstå igjen.

Eg reknar med at Jenteforsvaret kan vise koss kvar einaste krone har vorti brukt, og legge fram ein rekneskap som viser at kvar og ei av dei 154 000 kronene vart brukt på konstruktivt og hensiktsmessig vis - og med det at pengane frå statsbudsjettet vart brukt til det pengane på statsbudsjettet skulle brukes til.

Så kan ein hevde at andre organisasjonar kunne brukt pengane like bra eller betre. Vel, kanskje, men for å vera ærleg har eg høyrd om veldig få andre som driv med kurs som passar med det pengane ifølge 2011-statsbudsjettet skulle brukes til. Her bør gjerne nokon komme på banen med konkrete alternativ til koss desse pengane skulle vorti brukt for å oppfylle dei gjevne måla. Eg ventar i spenning, og håper det er mange! Eg reknar med at pengane neste gong vil bli lyste ut på vanleg vis, og at alle som vil kan søke. Det kan umuleg skade, og vil gi den legitimiteten som hos mange forsvann da ein gjorde det på denne måten denne gongen.

Eit anna personleg frustrasjonsmoment er kor innmari opptatte heile opposisjonen og media er av prosess, prosess og prosess. Den faktiske politikken og kva politiske vedtak faktisk har å seie for samfunnsutviklinga synes mindre viktig enn at vedtaka om dei blir gjort på rett måte. Det har vorti sagt om Sosialistisk Folkeparti (forløparen til SV) at “i SF var ofte retten til å ha en mening viktigere enn å få gjennomslag for den”, og ein kan jo trekke sine eigne parallellar... Det er eit faresignal både for samfunnet, for media, for opposisjonen og for demokratiet at fokuset i så stor grad blir prosessorientert. Sjølvsagt kan prosess vera viktig og det er viktig at vi følgjer felles spelereglar for at ting skal funke, men fokus!

Mitt instendige personlege ønske er at vi som samfunn fortsett anerkjenner at jenter sjølvtillit og grenser er verdt å satse på, verdt å bruke tid, krefter og pengar på og verdt å investere i. Derfor er det synd, trist og innmari kjipt at dette foreløpig vart ei eigongsinvestering på 2011-statsbudsjettet, men eg kan love at vi er mange som vil sloss med nebb og klør for at det atter skal komme på seinare statsbudsjett. Om det så blir Jenteforsvaret, Unge Høyre eller kven som helst elles som skal halde det.

Det er eit kjernespørsmål i politikken, eit ideologisk grunnleggjande spørsmål som ligg til grunn for mange av dei store politiske forskjellane vi ser mellom høgre- og venstresida. For det er ikkje til å legge skjul på at det er ein bakside av dei fleste medaljane, og at politikk handlar om prioriteringar der det gjeld å velje kva som er det viktigaste. Svara på det spørsmålet er det som gjer at vi politisk engasjerte havnar i forskjellige parti.

Eit av dei viktigaste vegvala her er altså spørsmålet om kven det er viktigast at har fridommen: er det viktigaste at dei få har fridommen til å gjera ein del ting, eller er det viktigaste at dei mange har fridommen frå å måtte gjera ein del ting? Eg trur dette spørsmålet oppsummerer korfor eg er aktiv i Sosialistisk Ungdom og ikkje i Unge Venstre.

For eg synes det er viktigare at dei mange blant oss slepp å gå på nedslitte skolar enn at dei få blant oss får fridommen til å gå på ein av dei få skolane med dei beste lærarane og dei flinkaste elevane. For meg er det viktigare at vi mange har fridommen til å få god hjelp på sjukehuset når vi brekk foten enn at nokre få blant oss skal få fridommen til å få mykje betre og raskare behandling enn oss andre.

For meg er det viktigare at jenter flest slepp å bli framstilt som ein ting med nokre hol vi mannfolk kan kjøpe oss tilgang til når vi vil enn at nokre få jenter skal få fridommen til å selje kroppen sin. For meg er det viktigare at heilt useriøse og umulege sex-ideal ikkje skal få øydelegge sexlivet til mange av oss enn at nokre få skal få lov til å bli valdtatt på film.

For meg er det viktigare at alle av oss har fridommen til å ha ein plass å bu enn at Olav Thon skal ha fridommen til å eige halve Oslo. For meg er det viktigare at vi alle skal ha råd til å betale for våre felles goder enn at nokre få skal få fridommen til å kjøpe seg betre tenester enn oss andre.

Det er viktigare for meg at dei mange har sjansen til å få ein fast jobb vi kan leve av og med enn at nokre få skal kunne tene ekstra mykje på å låne oss inn som vikarar heller enn å ansette oss fast. Det veg tyngre at det store fleirtalet blant oss skal få den politikken vi vil ha enn at nokre blåruss i dress skal få gjennom politikken nokon har bestemt at er objektivt best. Dei mange av oss som vil ha fridommen frå å bli bomba sønder og saman eller uskyldig drepne er viktigare enn at nokre få mannfolk skal få fridommen til å tene pengar på krig og at andre folk dør.

Eg har tatt eit val. Eit val nokre taper på, men dei fleste vinn.

Det er eit spørsmål eg har stilt meg sjølv ein del gongar, og som sikkert mange andre feministar (av begge kjønn) nok òg har lurt på og tenkt rundt.

Spørsmålet blir meiningslaust om ein ikkje først har den feministiske analysen på plass. Begge kjønn taper på dagens mannsdominerte, mannsstyrte samfunn - patriarkatet. Vi gutar/mannfolk taper på det ved at vi slepp unna dei trange kjønnsrollene, vi kan få god lønn og skikkelege arbeidsforhald om vi vel å byrja å jobbe i eit kvinnedominert yrke, gutar blir ikkje lenger utsatt for seksuell trakassering, ein treng ikkje lenger uroa seg for å komme ut av skapet som homofil. Lista over koss vi som menn vil tene på eit likestilt samfunn er lang, og ikkje uttømmande. Og vi vil sleppe å vera problemet. Kring 10 000 jenter blir valdtekne i Noreg kvart år, nesten berre av menn. Da er det menn og menns haldningar som er problemet. Enkelt, sant og viktig - men innmari kjipt for det store fleirtalet av oss som ikkje valdtar. Med eit likestilt samfunn vil vi sleppe denne mistenkeleggjeringa og skuldkjensla.

Men på trass av det her, så er det jenter som taper mest på dagens samfunnsordning. Patriarkatet er eit system som baserer seg på mannsmakt, på at menn styrer meir og har meir makt enn kvinner.

Og som ein konsekvens av det, undertrykkar vanlege menn - også feministar - bevisst eller ikkje kvinner. Ved at dei tener mindre enn oss. Ved at det framleis er damene som er mest ute frå arbeidslivet i samband med ungar. Ved at damer framleis gjer meir husarbeid enn menn. Ved kven det er som har siste ord og skjær gjennom.

Så er det sjølvsagt gradsforskjellar her òg, og vi søker - og må søke! - å undertrykke minst muleg. Men eg trur ikkje vi kan komme bort frå det heilt før vi øydelegg heile patriarkatet. For det handlar ikkje om at kvar enkelt mann er kjip, for eg trur ikkje det er sånn at kvar einaste mann i verda er ein kjiping. Iallfall ikkje berre det. Det handlar ikkje om ondskap eller personlege ting.

Det handlar om strukturar. Om system, om sosialisering. Kvart menneske er ein del av samfunnet det lever i, og vi må innsjå at vi blir forma av det og påverka av det, anten vi liker det eller ikkje. Derfor må vi òg sjå koss samfunnshaldningane og -systemet heng saman med dei faktiske handlingane og konsekvensane det får hos kvar enkelt av oss. Er seksuell trakassering sosialt akseptert, senkar det terskelen dramatisk for at ein kan drive med det. Med sexkjøpslova heva vi terskelen dramatisk for å kjøpe sex. Og så vidare.

Så: strukturane må endres. Heile det mannsstyrte, mannsdominerte samfunnet må revolusjoneres, og det gjerast på fleire plan. Først og fremst handlar det om at kvinner må få like mykje makt og fridom som menn. For at nokon skal få meir makt, må andre få mindre. Konklusjonen blir enkel: menn som gruppe må få mindre makt og kvinner som gruppe må få meir. Eller, om du vil: makt må overføres frå menn til kvinner. Og som ein konsekvens av det her vil eg som gut isolert sett både tape og tene på feminisme.

For meg som sosialist er det eit viktig prinsipp at arbeidarklassens frigjering må vera arbeidarklassens eiget verk. Det samme prinsippet gjeld for meg som feminist: vi gutar kan ikkje frigjera jentene, det må dei gjera sjølve.

Men vi må (iallfall bør vi) vera villige til å gi frå oss makt og ta mindre plass - utan å leie veg. Jentene kjenner situasjonen best på kroppen, dei veit betre enn oss koss patriarkatet slår ut, dei må sjølve skape si eiga frigjering. For gutane handlar den feministiske kampen først og fremst om rettferd og solidaritet, for jenter handlar det i tillegg om fridom og frigjering.

Tydar det så at gutars rolle i den feministiske kampen er å vera haleheng?

Kanskje. Kanskje ikkje. Eg trur det er ein motivasjonsboost for jentene som kjemper for kvinnefrigjering at vi snakkar fint om feminisme, at vi handlar feministisk bra og at vi tydeleg viser at vi er på deira side. For viss berre jenter synes at feminisme er viktig, blir det mykje vanskelegare å vinne den feministiske kampen enn om vi gutar stiller oss bak dei.

For det er ein felles kamp, ein felles kamp som føres med ulike premiss og på ulike måtar. Halve menneskeheten kan aldri selv bli fri når resten av den tvinges til et liv i slaveri.

Det hadde vel kanskje den ikkje altfor uoppmerksomme lesar fått med seg frå før. Akkurat som den som har følgd meg eller bloggen min lengje vil hugse at eg lengje skreiv på bokmål. Det er dermed på høg tid med litt forklaring og utdjuping rundt mitt forhald til språket, målet og alt som høyrar med.

Eg har vaksi opp som bokmålsbrukar, i eit bokmålsdominert område. Eg kan ikkje hugse frå oppveksten at eg kjente særleg mange nynorskbrukarar, og det å skrive bokmål var for meg den naturlegaste tingen i verda. Tala støttar denne oppfatninga, eg fann nett tal på Wikipedia som seier at berre 0,3% i grunnskolen i Trøndelag har nynorsk som hovudmål. Dette talet blir nok høgare om ein går høgre opp i alderstrinna, men tendensen er jo temmeleg tydeleg...

Nynorsk dukka også for meg opp som sidemål på ungdomsskolen, og det var ikkje noko lukkeleg møte. Tvert om var eg òg blant dei som mislikte det sterkt, sleit meg gjennom kjipe og kjedelege grammatikktimar og fullføyrde ungdomsskolen med sidemål som ein av dei dårlegaste karakterane. I norsk hovudmål, bokmål, derimot, var eg vel blant dei beste, og eg har så lengje eg kan hugse hatt ei duganes sterk interesse for iallfall rettskriving, i noko mindre grad språk elles, men språkmedvit over normalen vil eg nok seie eg alltid har hatt.

Men ein eller annan gong mellom ungdomsskolen og vidergåande skjedde det noko. Rettare sagt, det byrja å løyse seg, og plutseleg byrja eg å få litt teken på det. Reglane var da eigentleg ikkje så vanskelege, dette var da ikkje så ille, dette får eg til. Omtrent det samme skjedde med engelsk på samme tid, forresten.

Dette føyrde iallfall til ei drastisk motivasjonsauking, og etter kvart byrja eg å få mestringskjensla, at dette var noko eg fekk til. Da det var tid for særemne, vurderte eg lengje og seriøst å skriva det på nynorsk, mitt daverande sidemål. Forandringa var altså total, og eg skreiv litt på nynorsk no og da, mest for moro skyld - ei utvikling som berre fortsatte og stadig vart sterkare. Eg meldte meg inn i Norsk målungdom, og fekk bra med sympati for nynorskbrukarane.

Skjønt, det var så langt eg kom fram til hausten for eit drygt år sidan. Etter kvart som det tusla og gjekk mot jul, merka eg at eg oftare og oftare skreiv nynorsk, og eg byrja å identifisera meg som målmann. Da fann eg ut at det kanskje snart var på tide å byte. Da eit nytt skolehalvår var i gang, i fjor vår, meldte eg meg opp i faga eg skulle ta med nynorsk som hovudmål. Frå da av har eg bortimot konsekvent skrivi nynorsk.

Såleis har eg hamna her eg er i dag. Og både som årsak og verknad er dette viktig for mitt forhald til språk, målformane og dialekt. For det var jo eit gjennomtenkt byte eg gjorde - vi er ikkje så mange som byter den vegen. Eg hadde mine grunnar, rettare sagt ganske mange av dei, og nokre av dei har kommi til etter kvart.

Som eg nemnde over, skjedde mål"bytet" mitt gradvis over lang tid. Eg trur det byrja som eit eksperiment, litt i fascinasjon og litt av reint skolemessige årsaker - pluss at det var ein fin måte å skilje seg ut på og bryte litt med det vanlege. Eg har jo hatt mine motkulturelle periodar, må veta.

Mitt hovudargument for nynorsk er imidlertid at det liknar på dialekta mi - på ein heilt annan måte og i ein heilt annan grad enn bokmål gjer. Logisk nok, når nynorsk baserar seg på dei norske dialektane, mens bokmål djupast sett er dansk med norsk uttale.

For eg er stolt av dialekta mi. Eg finn meg i den heldige situasjonen at eg har ei dialekt eg etter kvart har lært meg å synest er ganske fin, og trives godt med å bruka. Da vil eg òg ha eit visst samsvar mellom det eg skriv og det eg seier, skjønt eg har alltid vori motstandar av å skrive dialekt. Det blir fort ørten skrivemåtar av det samme ordet som ein uttalar likt, og eit totalt anarki - noko som fungerar flott muntleg, men ikkje like bra skriftleg. Så slagordet snakk dialekt, skriv nynorsk er like gjeldande i dag som nokon gong...

Men for å kunne ha (iallfall litt) skikkeleg ryggdekning når eg seier dette, treng eg eit godt alternativ. Å overtala ei frå Trøndelag (iallfall utanfor Trondheim) om at ho ikkje bør skriva dialekt, men heller bokmål vil fort møte motargumentet "eg skriv som eg snakkar". No skal eg absolutt ikkje seie at nynorsk heller er i nærleiken av å vera trøndelagsdialekt, men du verda, han er mykje nærmare. Nei, nynorsk er heller eit slags minste felles multiplum for dei norske dialektane.

Dermed kan eg skriva nynorsk og senkje det mykje nærmare talemålet enn eg kan gjera med bokmål, som eg synest bør vera eit viktig og stort poeng i seg sjølv. For eit visst samsvar mellom tale- og skriftspråk er viktig, og dialekta bør kunne påverke koss ein skriv. Det har ein store mulegheitar til som nynorskbrukar.

For nynorsken sin karakter, at han baserar seg på så mange forskjellige dialektar, gjer at han mange plassar har fleire forskjellige bøyingar eller skrivemåtar av eit ord - tilpassa koss orda brukast i dialektane. Så der eg seier og skriv muleg, vil ein frå Sogn kanskje skrive og seia mogleg. Eg vil seie boka, mens ein like godt kan skrive boki, om det er sånn det er i dialekta. Og så vidare. Men var det ikkje nettopp dette eg argumenterte mot i stad? Vel, jo, og eg skal innrømme at eg er litt på vikarierande grunn når eg skal forsvara korfor ein ikkje bør eller "kan" skriva på dialekt. Skjønt, eg ser eit par viktige forskjellar: i nynorsken er forskjellane systematisert, og det er klart bestemt kva som er godkjent og kva som ikkje er det. Ergo kan ein faktisk laga ordbøker, lærebøker og så vidare. Eit anna, som heng saman med dette, er at nynorsk er likt for alle.

Men ein konsekvens av denne nærleiken mellom dialektane og nynorsken, er at nynorsken blir klart meir munnleg av seg enn bokmålet er. Alle har vel opplevd å sitje i ein norsktime og stivt og halv-stotrande lesi ein bokmålstekst høgt. Ein skal leggje litt innsats i det for å "omsetje" det til dialekta si. Det gjeld for så vidt i like stor grad på fritida. Eg synest framleis, etter 19 år som bokmålsbrukar, at det kjenst rart og kunstig å lesa bokmål høgt. Og det blir gjerne litt stotrande.

Når eg les nynorsk på samme måte, derimot, merkar eg at mens eg byrjar å lesa som det står, legg eg stadig meir over til dialektuttale og seier det som står på ein måte som er stadig nærmare dialekta mi. Rett og slett fordi eg ikkje på samme måte treng å omsetje det eg les.

Og heile denne dialektnærleiken gjer i mine auge nynorsk til eit mykje meir jordnært språk enn det bokmål er. Det er rett og slett ikkje særleg eksotisk eller noko spennande med det. Det er rett og slett bortimot ein transkripsjon av sånn eg ville ha sagt det munnleg. Bokmål, derimot, er meir fjernt og "eksotisk", og er meir skilt frå talemålet. Mange seier at nynorsk er fint til dikt, men ikkje elles. Eg vil derimot seie at bokmål er fint i dikt.

Det var hovudargumentet mitt for å vera nynorskbrukar. Men det er fleire andre gode grunnar òg.

Eg har skrivi mykje og skryti mykje av nærleiken til dialektene, og mangfaldet i nynorsk. Mulegheitane til å tilpasse målet etter eige ønskje har fleire andre positive bieffektar enn berre mulegheiten til dialektnærleik. Det opnar dessutan for enkelt stilbyte, og for å variera mykje.

Dessutan har vi to jamnstilte målformar i Noreg i dag. Dei aller fleste, uavhengig av kva for målform dei sjølv nyttar, møtar kvar dag bokmål på massevis av område, og blir i mange samanhengar møtt med bokmål. Dette gjer at dei fleste nynorskbrukarar taklar bokmål greitt, sia dei møtar det dagleg uansett. Motsatt veg er det derimot ganske annleis - bokmålsbrukarar må som oftast sjølv gjera ein innsats for å møta nynorsk. Det krev altså både medvit og innsats.

Da er det ikkje så rart at ein ikkje nødvendigvis har så lett for nynorsk. Språk lærar ein ved å bruke det, ved å lesa og skriva det. Så det er rett og slett lurt å byte for å læra seg å bruke begge målformar. Bokmål får ein jo uansett inn frå omverda konstant heilt utan vidare. Dette kan vera taktisk lurt for skoleelevar, men eg vil i tillegg hevde at det har ein klar verdi i seg sjølv.

Som leiar inn til ein annan særs interessant debatt, nemleg om kva for rolle og stilling språket skal ha. For meg er språket først og framst eit middel, ikkje eit mål i seg sjølv. Ergo synest eg det viktigaste for eit språk er koss det (kan) brukast, og om det er praktisk brukandes. Kva som eigentleg ligg i dette er jo situasjonsavhengig, sjølvsagt.

Eit anna litt tilkopla, og spennande område, er det som gjeld "feil" i dialektar. Eit typisk eksempel er østlendingar som seier "hvem bil er det", eller andre ting som openbart bryt med gjeldande norsk rettskriving. Det er den klassiske kartet-terrenget-debatten som går. For den som er interessert i emnet, kan eg tilrå Normativ eller deskriptiv borte hos Jardar.

Deskriptiv, ja. Kva type nynorsk eg skriv er interessant sett frå eit deskriptivt (og sikkert òg frå eit normativt) synspunkt. Da eg byrja å skriv, skreiv eg veldig konservativt. Etter kvart som tida har gått og eg har skrivi meir og meir nynorsk, har eg i stadig større grad gått frå tradisjonelle formar som me og honom til vi og han i staden. Eg har ei kjensle av at dette gjeld for omtrent alle oss som byter til nynorsk: vi byrjar med det trygge og kjente, den nynorskstilen vi har lært, og så tilpassar vi oss og finn oss stadig meir til rette etter kvart. Om det så er den dialektnære linja eg legg meg på, meir tradisjonell vestlandsnynorsk eller høgnorsk.

Dessverre fekk dei heilt rett når dei åtvara mot "en militær operasjon som har som målsetning å fjerne Gaddafi-diktaturet gjennom utenlandsk våpenkraft.", og ei bombing utan ein klar plan, eit klart mål og klart kven som står bak. "[N]år verdenssamfunnet griper til våpen mot en suveren stat må det foreligge en utvetydig plan, ledelse og mål", heiter det i fråsegna, og sånn vart det ikkje.

Denne vekas utgåve av Ny tid rettar søkelyset mot alle dei ikkje-millitære tiltaka ein kunne ha brukt mot al-Qadhafi og våpenbrødrane hans, og lister opp alt ein kunne ha gjort, men som aldri vart gjort, fordi ein frå første stund var innstilt på at løysinga var militær.

Første stund og første stund, om ikkje vestlege land hadde fora al-Qadhafi med våpen, om vi ikkje hadde etablert selskapa våre på libyisk jord, om ikkje (den libyiske) olja hadde vori viktigare enn alt anna, om "verdssamfunnet" hadde reagert mot diktatoren i løpet av dei 42 - førtito - åra som gjekk før han gjekk til frontalangrep på sitt eiget folk.

Og bombene fell.

Eller til Tunisia, det ville vori omtrent like kult. Å vera med på eit opprør, ein revolusjon av typen som sprer seg i Nord-Afrika no må rett og slett vera stort.

Tipsa for å henge med er Al Jazeera (den kanalen der er alvorleg god) og Twitter.

Så klart vil Civita kople alle som trur på sosialistisk folkestyre med Stalin, Pol Pot og folkemord. Så klart vil dei nytte eitkvart høve til å hevde at sosialisme naudsynleg er despotisk, så klart vil dei ha det til at alle som har vori på vitjing i Romania før 89 heilhjarta støtte Ceausescisk diktatur og så bortetter.

Fordi det er ein enkel mulegheit for dei til å diskreditere sosialisme, marxisme og venstresida i sin heilskap. Kan dei sette oss i bås med Stalin, Bresjnev og Honecker, har dei gjort kampen for eit sosialistisk Noreg mykje hardare. Og så klart vil høgresida det! For å sjå utspel som "Idealismen" og den tilhøyrande debatten utan dette perspektivet, vil vera fordummande og tilslørande. Dette er ideologisk propaganda, eit debattinnspel for å påføre skuld og skam (hmm...) særleg til alle som kallar seg revolusjonære og/eller sosialistar. Eg skjønner godt at dei gjer det, men dei kunne godt vori litt meir reielege.

Fordi det er ei gåvepakke til dei med diktatorar som kallar seg sosialistiske eller kommunistiske og lirer av seg tomme, totalt upassande fraser.

For Sovjetunionen var aldri ein union av sovjet, det var aldri arbeidarråda som styrde, iallfall ikkje etter danninga av unionen. (Sovjet er eigentleg russisk for arbeidarråd)

Nord-Korea har aldri vori verken demokratisk eller ein folkerepublikk, sjølv om det offisielle namnet er Den demokratiske folkerepublikken Korea. Demokratisk Kampuchea var aldri demokratisk. Og så vidare.

Sjølv om makthavarane kallar seg noko fint, tydar ikkje det naudsynleg at det er sant. Capisce?

For å ta nokre ord direkte om SF/SV og Aust-Europa: Det har sikkert vori SF-/SV-arar som har vori litt for glade i austlanda. Partiet er tufta på det tredje standpunkt, eit sosialistisk folkestyre ikkje basert korkje på systema i aust eller vest, og det har nok vori folk som har hella litt for mykje den eine eller andre vegen. Å halde vegen rein og rank er alltid vanskeleg, det er alltid lettare å halde seg religiøs - det vera seg til kapitalismen eller mlm.

Men religion har sjeldan vori den beste vegen å gå. Ei heller i politikken. Ei kritisk, undersøkande halding må ligge under eitkvart godt politisk parti og organisasjon. Så vidt eg veit har verken SF eller SV hatt eit offisielt positivt standpunkt til [sett inn såkalla venstrevridd diktatur her]. Viss eg tar feil her, vil eg på vegne av partiet (ja, så frekk er eg faktisk) seie at det er flaut, der tok vi feil, la oss lære av det og ikkje gjenta feilen.

Derimot har ein sikkert sagt noko om at helsesystemet på Cuba er bra eller at dei austtyske ordningane med gratis barnehage og boliggaranti var noko vi òg burde ha. Og så? Det lille, viktige poenget Civita ikkje ser/vil sjå her er at dette ikkje tydar korkje stønad til regimet, systemet deira eller noko som liknar.

Ein god tredje veg bør ta med seg det positive frå både den første og den andre vegen - og alle andre vegar ein måtte komme over. Verre enn som så er det ikkje.

Det samme slagordet kan ein godt bruke som feminist òg. Kvinnesakskjemparar (særleg) frå 70-talet og til i dag har gjort ein stor innsats for å fjerne lenkene kvinnene har hatt knytt til seg - både kjøkken-lenkene, barnepass-lenkene og manglande kontroll over eigen kropp-lenkene. Kvinnerørsla har vunni mange viktige sigrar, og dei skal vi hugse, feire og passe godt på at ikkje reaksjonære, gamle menn stikk av med.

I år kan fort rett til heiltid bli ein av dei store sakene. Regjeringa har gått (ganske...) høgt ut for å gjera det til ein av årets kampsaker, og sjølv om det har drukna litt i media, er kravet frå regjeringa om 20% mindre ufrivillig deltid i år ein av dei store gladsakene for tida.

Og ein kan seie mykje om den raudgrøne regjeringa på mange område, noko eg har gjort om att og om att her inne, og blant anna hamre laus på ein umenneskeleg utkastings.. innvandringspolitikk, styring av sjukehus som om det var ein vanleg butikk og datalagringsdirektivet, tenestedirektivet, monstermaster eller LoVeSe-press, men som feminist er eg faktisk ganske godt fornøgd med dei mange sigrane vi har oppnådd sia 2005. Likestillinga av skift-turnus, kriminalisering av horekundar, felles ekteskapslov, barnehagereformen, kvotering i ASA-verksemdsstyre og forbetra fødselspermisjonsordningane klart.

Kritikk der det trengs, men òg skryt der det er fortent.

Min tjej kom hem från jobbet och var deppig en dag Hon svor och fräste, hon var inte glad Så jag sa: "Älskling, och älskling hur är det fatt?" Hon sa: "Nu har jag fått nog av detta satans kvinnoförakt!" För i morse kom en typ och gav mej en check Och han ville göra en film om mina bröst och min häck Men jag sa: "Polarn, du borde nog ta dej i akt För du ska jävlar inte leva på att sprida nåt kvinnoförakt!"

Och på jobbet kom chefen och gav mej förslag Och sa att frugan hans och ungarna var bortresta ett tag Och när jag bad honom dra så blev jag löst från mitt kontrakt Men jag går hellre ner och stämplar än jag odlar hans kvinnoförakt!

För dom som tjänar på att folk bedövas av drömmar är ju kärleken ointressant Sen får dom kalla det för frihet eller precis vad dom vill Men att brudarna förnedras är fan ingen frihet eller nåt dom själva har valt Om deras chanser får bero på hur stora lökar dom har!

Och du själv blir lika lurad fast du inte vill tro't För dina porrblaskor i din gitarr är alla fyllda av atleter som tar ett nummer i timmen Men om du drömmar om ett harem, så ger jag dej pengar till att flyga ner till Qatar Om du nu tror att du är kapabel att ligga i hela dan!

Men liberalerna är värst för dom tror det jämnas ut om man för varje brud man visar också viker ut en kuk! Men älskling kom då ihåg vad jag sagt: Det enda man då uppnår är ett fullständigt mänskoförakt!

På Spotify

Det er meir der det kjem frå (Hoola Bandoola/Afzelius).

Det er så. Usemje er jo grunnlaget for moderne politikk, og ein kan jo tru på forskjellige måtar å komme fram til eit betre samfunn på. Eg trur for eksempel at Unge Høgre sine stadige forslag om skattesenkingar og privatisering vil vera katastrofale for landet, men eg skjønner (iallfall til dels) koss dei tenkjer og at det ikkje er faenskap som ligg bak det, berre feilaktige antakingar og konklusjonar. Meir sentralt er dog kven dei tener - medan vi på venstresida ser på kva konsekvensar forslaga våre får for vanlege folk som det viktige, har høgresida sine interesser og interessentar i overklassen. Og dét er jo greitt, det er vi på venstresida si oppgåve å avsløre dei og vise fram kven dei eigentleg kjempar for.

Men politikk er ikkje berre eit spel - eller ein kamp, om du vil - om idear og verkemiddel, ikkje berre ein kunst, det er òg eit handverk.

Og dårleg handverk kan vera særs frustrerande. Torbjørn Jagland sitt 36,9 frå 1997 er eit kroneksempel på dårleg handverk, eller ekstremvenstre si evige hakking på oss som ikkje er radikale nok kan vel òg gå som det. Dei siste åra har stadig meir av dette dårlege handverket kommi frå ein krins kor ein opp gjennom åra har sett veldig mykje godt politisk handverk, nemleg frå Youngstorget og Arbeidarpartiet si toppleiing.

Ein kan seie veldig mykje om koss Ap funka frå andre verdskrigen slutta og fram til åtti-talet, men dei var innmari gode på å gjennomføre, fronte og drive politikk. Haakon Lie og Einar Gerhardsen hadde på kvar sitt vis god oversikt og god kjensle for kva saker folk ville reagere på, kva politikk dei ønska seg og koss ein burde gå fram både internt og offentleg for å få det som dei ville. (Koss alt fungerte internt i Ap-leiinga er elles eit særs interessant tema i seg sjølv, og noko Hans Olav Lahlum og fleire andre har skrivi godt og mykje om.)

Denne arven med å vera politisk skarp og dyktig, forsvann frå Det norske arbeidarparti saman med Gro Harlem Brundtland, etter ho gjekk av har det norske sosialdemokratiets høgborg berre vorti eit vanleg parti utan noko særleg taktisk brodd utover det vanlege. Denne arva var det diverre ikkje verken Theo Koritzinsky eller Erik Solheim som tok over, men "det nye arbeiderpartiet", Fremskrittspartiet med Carl I. Hagen, Geir Mo og Siv Jensen som har plukka opp. Synd, skam og potensielt katastrofalt for norsk arbeidarrørsle og norske arbeidarar, men i og for seg i tråd med ein generell trend i Europa.

Det er iallfall tydeleg at verken Jens Stoltenberg eller Raymond Johansen har lesi sin Tillitsmann...

For det har ikkje mangla på dårleg partiarbeid frå dei inste Ap-krinsane dei siste åra. Hardanger er eit altfor godt eksempel, Mongstad eit anna.

Og no, Maria Amelie.

Ei sak som er så dårleg handsama at ein skulle tru det var ein sau som sto bak. Ei oppvising i idioti og koss ting ikkje skal gjerast. Indregard ei blant dei som på godt vis har skildra saka, og eg trur eg nøyer meg med å sitera, og oppfordre alle til å lesa meir der det kjem frå:

For en historieløs absurditet det er å høre Arbeiderpartiets statssekretær si på radio at Maria må sendes ut av respekt for asylinstituttet. Maria må arresteres i Nansenåret, på Nansenskolen, selv om hun ikke har gjort annet galt enn å følge sine foreldre til Norge, av respekt for det instituttet Nansen bygde opp? Du tar feil. Det er ikke asylinstituttet du har respekt for. Det er meningsmålingene. Skaff deg en ryggrad og et moralsk kompass, mann.

SF står for demokratisk sosialisme. Samtidig er det et revolusjonært parti. Det ligger ingen motsetning i dette. SF er et revolusjonært parti fordi det, i motsetning til Arbeiderpartiet, vil skape et a n n e t samfunn og en a n n e n samfunnsform, hvor menneskene er produksjonens herrer og ikke dens tjenere

Vi vil både revolusjonere og demokratisere. Vår revolusjon er overbevisningens revolusjon, ikke bajonettenes, til voldelige overgrep fra våre motstandere eventuelt rettferdiggjør de samme midler fra vår side. Ved tyngden av våre idéer og våre alternativer til det bestående, skal vi skape en revolusjonær bevissthet, få folkets flertall til å godta at et sosialistisk fellesskap gir et bedre samfunn enn kreftenes frie spill og den sterkestes rett, at fulle brødbokser og "blank i lakken" ikke er nok til å gjøre menneskene friere og lykkeligere.

Vi vil en revolusjonær sosialisme på norsk virkelighets grunn og med demokratiske midler. Vi skal både utnytte de muligheter det parlamentariske demokrati gir, og søke å vinne det norske folk for sosialismen gjennom utenomparlamentarisk arbeid under de forhold vi lever under i Norge.

Sosialistisk Folkeparti med Finn Gustavsen i spissen. Gi meg dét partiet tilbake...

I Oslo har Trafikanten hatt eit tilsvarande system ei god stund, og dei har vald å legge ut all informasjonen fritt til folket. Dermed har ivrige programmerarar fått gode mulegheitar til å lage program basert på desse dataa. Til motsetjing har Gråkallbanen - trikken her i byen - ikkje gjort det muleg for oss å bruke Internett på noko som helst vis for å finne ut om trikken er i rute eller ikkje, det einaste ein har der er rutetabellar i PDF-format. Når informasjonen alt fins og sendes til haldeplassane, hadde det vori kult å bruke dataa vidare - eg har sjølv eit par idear...

På den andre sida har du òg AtB, som er ansvarleg for busstilbudet her i området. Ovanfornemnte BussTUC er eit flott system som er tilgjengeleg via nettsidene deira, og dette kan ein som programmerar lage nye program basert på - det fins for eksempel mange Android-program som forteljar deg koss du raskast kjem deg dit du skal i Trondheim by. Alle desse bruker BussTUC, og dei brukes av iallfall ein god del hundre. (Eg har sjølv nettopp inkludert BussTUC i eit programmeringsprosjekt eg held på med, det er ikkje trivielt eller enkelt, men med ein liten tjuvtitt på koss andre folk gjer det, er det ganske greitt).

Og nettopp BussTUC gir meg trua på at AtB kjem til å vera smarte, snille og kule, og sleppe iallfall såpass mykje frå sanntidssystema sine at det blir muleg - kanskje med litt kreativ programmering... - å bruke det.

Denne bloggen målbærer kanskje ein del nerdepreg allereie, og med dette innlegget trur eg det går mot nye høgder. Det er nemleg ein del ting ein bør ha kunnskap om som skikkeleg datanerd - andre typar nerdar kan sleppe unna utan kunnskapar på dette nivået. Litt i seg sjølv fordi det er nerdete, men mest fordi det, etter ein ofte lang læringsperiode, får stort utbytte av det.

Lista, som eg ser ho i dag, ser sånn ut:

• vim
• git, Mercurial eller eit anna distribuert versjonskontrollsystem
• LaTeX
• C++
• Test-drivi utvikling

Mykje gresk her? Ingen fare, eg skal gå gjennom dei ein for ein og forklare kva det er og korfor det er verdt å bruke tid på.

vim vim er eit tekstredigeringsprogram, med samme bruksområde som gedit, kate eller ein avansert versjon av Windows-programmet Notisblokk. Veldig godt eigna til enkel tekstredigering og programmering som ikkje krev eit spesialtilpassa program. vim har ei veldig bratt læringskurve, og eg brukte lang tid på å byrja å bruke det frivillig. vim er kommandobasert, det vil seie at du skriv inn kva programmet skal gjera (for eksempel avslutt, flytt linje, slett ord osv). vim har to tilstandar: skrivemodus og metamodus. I skrivemodus skriv ein vanleg (som i einkvar annan teksthandsamar), i metamodus viser vim seg frå si beste - og samtidig verste - side. Trykker du her dd, slettar du linja du er på, mens :q avsluttar programmet. :m+2 flyttar linja to linjer ned, mens diw fjernar ordet der peikaren er no. Slike kommandoar er det massevis av, og jo fleire av dei ein kan, jo meir effektivt verktøy er det.

Versjonskontrollsystem Eit versjonskontrollsystem er eigentleg ein avansert måte å ta tryggleikskopiar på. Det gjer at ein kan sikre seg at den fungerande koden ein har før ein skal prøve seg på ei total omskriving ikkje vil forsvinne sjølv om ein øydelegg alt i ein ny kodeversjon. På ein mykje enklare, finare, meir oversiktleg og generelt betre måte enn å manuelt ta kopi av alle filer for kvar vesentlege endring. I staden lagres all kode og metainformasjon fint og flott i eit "kodedepot".

Versjonskontrollsystem kjem verkeleg til sin rett når ein jobbar fleire saman på eit prosjekt. Det gjer det enkelt å dele kode, jobbe på samme filer samtidig og slå dei saman etterpå.

Distribuert versjonskontroll Det fins fleire typar versjonskontrollsystem, det viktigaste skiljet går mellom sentraliserte og distribuerte system. I eit distribuert system ligg alt på ein sentral tenar, og viss han går ned, eller kodedepotet på han feilar, er det krise - da har ein tabba seg ut. Skikkeleg backup er derfor viktig om ein bruker eit slikt system. Sentraliserte system har lengje vori det dominerande på marknaden, men dei siste åra har distribuerte system voksi fram stadig meir. Med eit distribuert system har kvar utviklar ein fullstendig versjon av kodedepotet på maskina si, og ein treng ikkje nødvendigvis å ha ein sentral tenar - sjølv om dette fort er ønskeleg for større prosjekt (eller høg nok nerdefaktor...)

Dermed er det slik at risikoen for at alle kodedepota feilar samtidig er minimal. I tillegg har dei fleste distribuerte systema - i motsetning til sentraliserte - støtte for forgreining, altså at ein har fleire forskjellige versjonar som alle er "gjeldande". Dette kan for eksempel vera ei grein for den "vanlege" versjonen av koden og ei for eksperimentering.

LaTeX LaTeX er eit typesettingssystem. Det er veldig populært i matte-, fysikk- og liknande kretsar, og i tekniske rapportar generelt. For eksempel er alle matte- og fysikkøvingar ved NTNU skrivi i LaTeX, og alle rapportar for kundestyrt prosjekt dei siste n åra er - utan unntak - skrivi i LaTeX. Ein kan generelt sjå på LaTeX som ei erstatting for vanlege dokumenthandsamingsprogram som OpenOffice.org Writer eller Microsoft Word. Forskjellen er at alt med dokumentutsjånaden i LaTeX gjerast ved hjelp av kommandoar - litt som i tidlegare omtalte vim, berre at LaTeX er mykje mindre kryptisk ;-) Derimot har du gjerne knappar til å opne og lagre filer og så vidare. For å lage utheva skrift i LaTeX, har du ingen knapp som i Writer eller tastatursnarveg som Ctrl-b, men derimot skriv du \textbf{det som skal utheves}. Sånn er det for overskrifter, underoverskrifter, punktlister og så vidare òg.

For uinnvidde kan TeX verke meir som programmering enn dokumentskriving. Det er imidlertid berre mens du skriv det. TeX skiljer nemleg skarpt mellom skrivingsfasen og "lesefasen", i den sistnemnte blir kommandoar som \textbf gjort om til det dei eigentleg tydar, og dokumentet ser plutseleg fint og flott ut - viss du har gjort alt rett ;-)

C++ C++ er eit programmeringsspråk, og har rykte på seg for å køyre kjapt, vera komplisert, funksjonsrikt og vanskeleg å feilsøke. Vel, alt stemmer. Derfor bør ein lære seg det skikkeleg.

Test-drivi utvikling Test-drivi utvikling er ein programmeringsstil der ein skriv testen først og koden etterpå - ein kode som akkurat klarer testen. Så flikkar ein, forbetrar og fiksar på koden til han er fin og bra. Køyrer testen og flikkar vidare, fram til ein er fornøgd. Så skriv ein neste test. Slik sikrar ein seg at ein lager kode som gjer det ein vil at han skal. Litt forenkla sagt, sjølvsagt, men grovt sett rett. Dette er den einaste av punkta på lista i toppen av dette innlegget eg ikkje har erfaring med sjølv enno, og derfor vil eg heller henvise vidare til den relativt gode innføringa i det ein finn på engelsk Wikipedia.

Før den tid er det eitt tema eg vil ta særskilt opp: det engelske inntoget i det norske språket. Språkhistoria har vori prega av lånord og lånte uttrykk i alle dei år, men dei siste åra har utviklinga akselerert veldig. Og desse lånorda og -uttrykka er stort sett frå engelsk. Arabisk har gjevi oss kebab og alkohol, spansk mañana og sånn kan ein nemne for mange språk, men den engelske språkpåverkinga er på eit heilt anna nivå.

Nivå byrjar å bli eit av mine norske favorittord (sjølv om det strengt tatt er eit lånord frå fransk frå eit knapt hundreår tilbake). Eit ord du sjeldan høyrer frå unge nordmenn i dag. "Level" florerer derimot (i visse kretsar, rett nok). Sitat synes eg òg er eit veldig fint ord. Det er lell fare for at du møter minst like mange "quotes" som sitat i norske ungdomsmiljø i dag.

"Nevermind" har slått rot. Innanfor mitt fagfelt - data - er vi nok jamt over verre enn resten av samfunnet, og lista over engelske dataord som relativt umedvitet brukes av norske datafolk og -nerdar er lang. Datanorsk er eit omgrep mange språkinteresserte (nerdar) bruker - i tydinga "norsk med massevis av forkortingar og engelske ord". Eg må nok innrømme at eg òg tyr til anglisismar iblant, sjølv om eg etter beste evne freistar å unngå dei.

Og det plagar meg. Snakk norsk.

Han saag ut på dei steinutte Strender; det var ingen, som der hadde bygt. «Lat oss rydja og byggja oss Grender, og so eiga me Rudningen trygt.»

Og han vandest til Vaagnad og Møda, der han laut vera herdig og sterk; og han høyrer med Hugnad ei Røda um stor Manndom og dugande Verk.

Kring um Dalen stod Fjelli som Grindar, men um Bergi var grasgrøne Band; der han gjekk millom Heidar og Tindar, og der saag han so vidt yver Land.

Han saag ut paa det baarutte Havet; der var ruskutt aa leggja ut paa; men der leikade Fisk ned i Kavet, og den Leiken den vilde han sjaa.

Fram paa Vetteren stundom han tenkte: Giv eg var i eit varmare Land! Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte, fekk han Hug til si heimlege Strand.

Og naar Liderna grønka som Hagar, naar det laver av Blomar på Straa, og naar Næter er ljosa som Dagar, kann han ingenstad vænare sjaa.

Sud um Havet han stundom laut skrida. Der var Rikdom paa Benkjer og Bord; men kring um saag han Trældomen kvida, og so vende han atter mot nord.

Lat no andre om Storleiken kivast, lat deim bragla med Rikdom og Høgd! Millom Kaksar eg litet kann trivast, millom Jamningar helst er eg nøgd.

Naar han kom paa dei rikaste Leider, saag han tidt, at han litet var kjend; men han visste ein Vyrdnad og Heider, som kan bu i den armaste Grend.

«Lat deim hava den Æra, dei kunna, og sin Rikdom og Styrke dertil, naar som berre dei meg vilja unna at faa raada min Arv, som eg vil.»

Gratulerer med dagen.

Etter kvart fann vi fram til følgjande krav for serveren:

1. Han må kunne dele filer (d'oh) både via vanleg nettverksdeling og FTP
2. Han må kunne fjernstyres (både via terminal og grafisk)
3. Han bør kunne fungere som dedikert server til nokre spel
4. Han må vera enkel i drift: alt ein treng å gjera er å slå på maskina, så er alt i gang

Foreløpig er punkt ein til tre godt oppfylt, mens punkt fire nesten er på plass. Det er nok berre småpirk igjen der òg.

Den skildra situasjonen eg var i er det mange fleire enn meg som er eller har vori i, og det er ikkje alltid like lett å finne ein god måte å gjera ting på. Derfor vil eg dela med dykk koss eg har gjort det.

Første skritt er sjølvsagt dei fysiske tinga ein treng. For at det skal vera vits i å setje opp ein server, treng ein sjølvsagt eit nettverk, ein pc å bruke som server og minst ein (gjerne fleire) pc som skal bruke serveren. Sjølv starta vi med

• Ein trådlaus ruter med innebygd svitsj - følgjeleg både trådlaust og tråda nett
• Ein pc som skal brukes som server
• Totalt seks klientar - med ei blanding av Windows og Linux
• Etter kvart òg nokre PlayStationar og kanskje ein Xbox. Viss desse blir brukt, kjem ein del 2:-)

Første steg er å ta backup. Rett og slett. Ta backup av alt som er verdifullt og som det er kjipt om du mistar.

Når backupen er på plass, er det på tide å byrja. Først bør du avgjera kva for operativsystem du vil bruke på serveren. Eg tilrår hardnakka Linux, både fordi det er sikkert, enkelt og bra. Om du har mykje erfaring, kan du bruke Ubuntu Server, er du ikkje, vil eg tilrå vanleg Ubuntu.

Eg gjorde sjølv eit forsøk med Xubuntu, men plagdes med ein del ting, bytta til vanleg Ubuntu, og vips, så verka ting. Dermed nølar eg ikkje med å tilrå det til denne bruken, eg har tvertom hatt veldig gode opplevingar med Ubuntu som server-OS.

Å installera Ubuntu er ganske så enkelt - dette har Martin Bekkelund skrivi betre om enn eg får til. I tillegg til det han skriv, vil eg vektleggje at du lagar ein eigen partisjon for /home-mappa. Dette skal gå automagisk med den nyaste Ubuntu-utgåva.

Start så opp maskina, og sjekk at alt verkar som det skal. Prøv å kople deg til internett både trådlaust og med tråd, sjekk om alt verkar som ein "vanleg pc". I så fall er det berre å gå vidare. Viss ikkje, er Google din venn.

Google er òg din venn elles, forresten. Eg fann denne glimrande guiden via eit søk der, ein guide eg brukte mykje i oppsettet av serveren min. Eg fulgte nesten rekkjefølgja frå den: først fjerne unødvendige program for ein server, deretter "vanleg" fildeling og ftp-server, så fjernstyring via terminal (ssh) og grafisk (vnc), og til sist bittorrent-nedlasting.

Kamikaze skildra for litt sia draumepartiet sitt, eg tek på ein måte opp tråden ved å rett og slett teikne opp "draumekursen" for regjeringa dei neste fire åra. Delt etter område. Eg liker KISS, så vi held oss til kulepunkt.

Arbeidsrettar

1. Innføre rett til heiltid
2. Reversera pensjonsreformen og la uførepensjonen vera i fred
3. Innføre sekstimarsdag der det går
4. Gjera heile fagforeiningskontingenta frådragsberettiga
5. Lage ei eiga franchiselov
6. Starte arbeidet med å lovfeste retten til lærlingeplass

Feminisme

1. Likelønnspott
2. Tredele fødselspermisjonen
3. Innføre feministisk sjølvforsvar i skolen
4. Satse meir på krisesentrentra for valdtekne
5. Gjera alt som gjerast kan for å få dømt fleire valdtektsmenn
6. Avskaffe kontantstøtta

Internasjonalt/forsvar

1. Halda Noreg utanfor EU
2. Utreie alternativ til EØS med formål å få Noreg ut fortast muleg
3. Halda oss unna IMF og Verdsbanken såframt muleg. Gi lån til fattige land utan å stille krav om privatisering
4. Trekkje Noreg ut av Afghanistan
5. Jobbe for å få på beina ein nordisk forsvarsallianse
6. Forkaste planane om å kjøpe JSF-fly, og heller kjøpe svenske JAS Gripen
7. Starte ei omstrukturering av førstegongstenesta med formål å få på plass ein periode kor alle på eit eller anna vis gjer ein innsats for landet, sivilt eller militært
8. Innføre statleg boikott av Israel, anerkjenne Palestina som fritt land.
9. Innføre strenge sanksjonar mot selskap som handlar med varar frå det okkuperte Vest-Sahara, anerkjenne Vest-Sahara som eigen nasjon og leggje press på resten av verda for det samme

Skole

1. Avskaffe rapporteringshelvetet i skolen, gi lærarane meir av tida si tilbake
2. Få fleire yrkesgrupper inn i skolen, i samband med punkt 1
3. Fortsette arbeidet for å rekruttera fleire lærarar
4. Starte prosjektet "Få på plass eit skikkeleg alternativ til eksamen og karakterar"
5. Skjerpe sidemålsundervisninga drastisk og gjera målfridomen reell
6. Innføre gratis skolemat
7. Innføre eit nytt system for yrkesfaga med mulegheit til tidlegare praksis
8. Sprøyte inn mykje meir til kommunane for å betre økonomien
9. Etablera maksimumstal for elevar per lærar
10. Utreie koss vi kan overføre det beste frå dei private skolane vi har i dag til den offentlege skolen, med mål om å på litt sikt leggje ned dei private ved å gjera dei overflødige

Velferdsstaten

1. Gjera tannhelse til ein del av kroppen - altså det vanlege helsesystemet
2. Gjenreise den sosiale boligpolitikken
3. Gjenreise Husbanken
4. Byggje heftig mange nye studentboligar
5. Auke studielånet og -stipendet
6. Auke stipendandelet av studiestøtta
7. Senke eigenandelane i helsevesenet
8. Fortsette og ferdiggjera barnehagereformen, byrja SFO-reformen etter ~ samme modell
9. Heva frikortgrensa ytterlegare

Miljø

1. Halde Lofoten og Vesterålen oljefritt
2. Elektrifisera all norsk olje- og gassverksemd
3. Stoppe oljeplanane i Goliatfeltet
4. Stoppe all tildeling av nye oljefelt
5. Satse heftig på fornybar energi. Setje Aker Verdal til å byggje havvindmøller så fort og mykje dei berre kan
6. Forby glødepærer
7. Når elbilane er på plass (om eit par år): auka vrakpanten og gjer andre lure ting for å få flest muleg til å bytta fortest muleg
8. Ruste opp kraftledningar og vannledningar rundt om i landet. Her går skummelt mykje energi tapt!
9. Støtte heilhjarta opp under initiativet frå Natur og ungdom og Bondelaget om å finne balansen mellom rovdyr og beitedyr
10. Oppretthalda eit levande landbruk, distrikta og kulturlandskapet

Eldreomsorg

1. Først: sjå feminismedelen
2. Auke grunnbemanninga
3. Igjen: sprøyte pengar inn til kommunane

Demokrati

1. Innføre deltakande budsjettering i stadig fleire kommunar, etter kvart alle
2. Skjerpe kravet om tilsetterepresentasjon i styre
3. Avskaffe monarkiet til fordel for ein Finlands-aktig republikk
4. Skilje stat og kirke
5. Prioritera å løyse fildelingsutfordringene

Og sjølvsagt eit klinkande klart nei til datalagringsdirektivet frå EU.

Derfor stemte eg SV... Er du einig, bør du melde deg inn i SV eller, om du er ung nok, SU.

Og ja, denne lista kunne/burde vori mykje lengre. Er det noko du saknar, er kommentarfeltet opent!

Det einaste som verkeleg overraska meg var at Venstre sank under sperregrensa - eg hadde trudd at dei skulle gjera det skikkeleg godt i år. Personleg trur eg det er berre godt for dei. Det ryr inn med nye medlemmer, dei får bytta ut ein upopulær leiar som har hindra mange i å stemme på dei, og dei får ein slags ny start. Så må eg jo innrømme at eg tidvis har sympati for Venstre, og at mange av sakene deira - som personvern og miljø - står meg nært. Venstre-folk hevdar at kampane mot datalagringsdirektivet og oljeboring utanfor Lofoten og Vesterålen, for å nemne to sentrale saker for tida, blir vanskelegare med dei under sperregrensa. Og det har dei nok rett i. Så eg er misfornøgd med den store nedgangen deira.

Men så kjem eg over på andre sider av Venstre sin politikk. Politikk kor dei er minst på nivå med Høgre og Framstegspartiet. Trua på at alle har det samme utgangspunktet, at alle startar likt. Den totalt manglande evna til å sjå at det er forskjell på folk, forskjell på kor enkelt vi har det økonomisk og sosialt. Følgjeleg så stør dei heilhjarta opp om retten til å rått og brutalt tene pengar på at folk skal gå på skole, brekk ein fot eller blir gamle ved å opne for alt som kan krype (og knapt det) av private skolar, private sjukehus og sjukeheimar. Følgjeleg òg for retten til at eg som har meir pengar enn deg skal kjøpe meg betre skolegang enn deg. Og flinkare legar. Og så vidare.

Samtidig vil dei fjerna formueskatten og arveavgifta. Igjen fordi dei har lulla seg inn i trua på at alle startar med like mykje pengar. Sorry, men verda er ikkje som Monopol...

Denne naiviteten er grunnen til at eg held meg unna Venstre.

Tenk litt på det - særleg i desse tider.

Saka er god og viktig. Eg har tidlegare skrivi litt om korfor, og det er særs viktig at dette direktivet aldri får bli norsk lov. No ser eg dessverre ikkje fleire mulegheitar enn eit veto, etter at EU-domstolen avslo saka frå Irland som kunne ført til at vi fekk vridd oss unna. Eg seier dessverre, for Arbeidarpartiet er som kjent nokre pinglar når det gjeld å seie nei til EU-direktiv vi ikkje liker - som vi såg sist med tenestedirektivet.

Dette direktivet er dog for skummelt og farleg til at vi kan gå med på det. Til og med Frp er mot, saman med Krf, Venstre og sjølvsagt Sp og SV.

Skriv under mot direktivet, og bli med i Facebook-gruppa.

Sp krev veto. SV krev veto (kap 11.9). Kva gjer Ap?

Militærkuppet i Honduras no er derfor eit stygt gufs frå fortida.

Heldigvis er det nokre ting som har endra seg sia 11. september 73, sia sandinistaane i Nicaragua vart kasta og for den del sia det mislukka kuppforsøket i Venezuela i 2002: nabolanda reagerar sterkt. Alle dei andre amerikanske statane - inkludert tidlegare kupp-pådriver USA - har i sterke ordelag fordømt kuppet, og krevd at landets lovleg valde president igjen blir innsett. Og det er jo eit særs legitimt krav.

Kuppmakarane har hosta opp ei slags "orsaking" for kuppet, som overhodet ikkje held mål.

La oss ikkje gå tilbake til ei tid med bananrepublikkar og militærdiktatur. Pinochet er død, Suharto er død, leve demokratiet!

Dette får jo ein del meir eller mindre artige konsekvensar. Dei køyrer på med framandfrykt, med bensinprisar og, som dei liker å dra fram i kvar skolevalkamp, nei til nynorsk.

Dei kamuflerer det under parolen "valgfri nynorsk", og verker å tru at alle i Noreg har bokmål som hovudmål. Dette er beint fram feil. Vi er 500 000 nynorskbrukarar i dette landet, og det er rett og slett totalt arrogant å gå ut frå at vi ikkje finst. Skal sjå kommentarane derifrå om vi i målrørsla startar kampanjen "Valfri bokmål"...

Dei ønskjer openbart eit fleirtalstyranni. Sia eit fleirtal brukar bokmål, gir vi totalt blanke i nynorskbrukarane. I tillegg er det tydelegvis heilt greitt at nynorskbrukarar skal lesa bokmål, men omvendt er katastrofe. "Ja, for nynorskbrukere leser jo så mye bokmål likevel". Ja, det er heilt sant at vi nynorskbrukarar er omringa av bokmål i samfunnet elles. Den logiske konsekvensen av dette bør da vitterleg bli at bokmålsbrukarar bør lesa mykje meir nynorsk for å veie opp?

Eg finn meg ikkje i å bli handsama som ein B-innbyggjar fordi eg nyttar ei anna målform enn dei. For det har eg nemleg lovfesta rett til:

Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv kva skriftleg hovudmålform dei vil bruke.

står det i Mållova. Dette har ein del praktiske konsekvensar. Skal ein sjølv kunne velje fritt, må ein veta kva ein veljar mellom! Dette bør vera ein generell regel som dei fleste er samde om. Og skal ein kunne velja fritt mellom målformane, må ein følgjeleg ha kunnskap om begge to - og ha såpass kunnskap om begge to til at ein er i stand til å vurdera dei opp mot kvarandre og gjera eit bevisst val.

Puggepartia Venstre, Høgre og Frp trur openbart at slik kunnskap berre dett ned frå himmelen. Interessant.

Interressant er det òg at desse partia, som skrik ofte og høgt om valfridom, i praksis vil ta frå oss mulegheita til å velje målform sjølv. Du skal ikkje ha noko val, men bruke den målforma som meir eller mindre tilfeldig vart tillagt deg på borneskolen. Hurra!

Så er det sjølvsagt ei anna sak at sidemålsundervisninga jamt over er anten fråverande eller altfor dårleg. Det må vi gjera noko med. Som det er i dag er det berre dei språkbevisste blant oss, som eg, som faktisk gjer eller vurderer eit målbyte. Vi må gjera det til ei realistisk mulegheit for alle.

“Hou la menteuse” - “Oj, vilken lögnare” !

Så skrev 49-åriga hemmafrun Dominique Broueilh om franska familjeministern Nadine Morano på Dailymotions blogg i vintras.

Tre små korta ord räcker för att hon ska bli kallad till polistationen. Dominique är nu åtalad för att offentligt ha förolämpat en politiker.

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article5320788.ab

Dét er jo ikkje sant. Mange av dei rettane vi har i dag hadde vi anten ikkje hatt, eller fått mykje seinare, viss ikkje dei før oss satte hardt mot hardt og streika for deg. Streikeretten har historisk vori elementær i kampen for demokratiske rettar, særleg i, men òg utanfor, arbeidslivet.

Streik er den sterkaste reaksjonen arbeidarane kan komme med mot eigarane - kamp for klasseinteressene i sin klaraste form.

Streik er ein konsekvens av og eit middel i maktkampen mellom arbeidarar og eigarar - mens eigarane har interesse av å halda på mest muleg av potten sjølv, har arbeidarane betre av ei jamnare fordeling. Og mens eigarklassa kan ty til lockout, stengje arbeidarane ute, har arbeidarane streikeretten som sin ultimate trussel.

Og streiken har solidariteten som eit viktig poeng. I ein streik står arbeidarane samla for sine interesser - mot eigarane som går imot dei. Vi har da òg sett ei rekkje sympatistreikar gjennom tida - som både er rein solidaritet og i tillegg å styrke sine eigne interesser. For ein veit aldri når det er deg det gjeld, og da er det bra å ha andre arbeidarar i ryggen. Og sjølv om ein streik i andre yrkesgrupper enn di eiga på kort sikt kan få negative konsekvensar for deg, er det på sikt betre for alle oss vanlege folk om streikarane vinn fram. For kvar streik, kvar forhandlingsrunde, kvart oppgjer er ein dragkamp mellom arbeidarklasse og overklasse - og for kvar streik som fører fram, kvart oppgjer som går til arbeidarane sin fordel, kvar gong arbeidarane vinn, blir det lettare for resten å vinne ved sin neste korsveg.

Når det er sagt, så er mykje å gå på i streikeretten vi har i dag, særleg i form av den overdrivne bruken av tvungen lønnsnemnd som bør ned og bort.

For det er ikkje utan grunn at streikeretten reknast som ein av grunnsteinane i den nordiske velferdsmodellen. De e itjnå som kjæm tå sæ sjøl...

"Rammar" og "fare" i seg sjølv bør vera nok til å skjønne at media iallfall ikkje er venstrevridd.

Ni som tjänar på krig och på att människor dör Ni som tillverkar vapnen som slår ihjäl och förstör Ni som säljer gevären och kanonerna med Jag vet var ni finns och jag vet vem ni är

Ni sitter bakom skrivbord i eleganta kvarter Och ni leker med världen som om världen var er Sen är det alltid nån annan nån annan än ni som ska marschera och dö i era smutsiga krig

Ja, det är alltid dom unga som ni skickar till slakt medan ni sitter hemma i era slott och palats Och ni talar om ära och ni talar om mod Men det enda dom får är ångest och gyttja och blod

Ja, ni hycklar och ljuger och ni kör era spel Men jag ser rakt igenom era lögner och svek Ni talar om frihet och om demokrati Och så handlar det bara om simpel profit

Och ni skickar missiler mot kvinnor och barn mot gamla och sjuka som inte har nåt försvar Ni är liksom gamar som lever på lik Fast ni slipper ju höra dom sårades skrik

Och ni hotar vår framtid och våra ofödda barn med bakterier och gifter med plutonium och uran Och ni kanske har pengar och ni kanske har makt men det enda jag känner för er är förakt

Jag måste ställa en fråga Tror ni silver och guld kan köpa er fria från ansvar och skuld Tror ni era mäktiga vänner kommer att va er till hjälp den dan när ni brinner i helvetets eld

Ja, jag hoppas ni dör och att det inte gå fortNi som tjänar på krig och på att människor dör Ni som tillverkar vapnen som slår ihjäl och förstör Ni som säljer gevären och kanonerna med Jag vet var ni finns och jag vet vem ni är

Ni sitter bakom skrivbord i eleganta kvarter Och ni leker med världen som om världen var er Sen är det alltid nån annan nån annan än ni som ska marschera och dö i era smutsiga krig

Ja, det är alltid dom unga som ni skickar till slakt medan ni sitter hemma i era slott och palats Och ni talar om ära och ni talar om mod Men det enda dom får är ångest och gyttja och blod

Ja, ni hycklar och ljuger och ni kör era spel Men jag ser rakt igenom era lögner och svek Ni talar om frihet och om demokrati Och så handlar det bara om simpel profit

Och ni skickar missiler mot kvinnor och barn mot gamla och sjuka som inte har nåt försvar Ni är liksom gamar som lever på lik Fast ni slipper ju höra dom sårades skrik

Och ni hotar vår framtid och våra ofödda barn med bakterier och gifter med plutonium och uran Och ni kanske har pengar och ni kanske har makt men det enda jag känner för er är förakt

Jag måste ställa en fråga Tror ni silver och guld kan köpa er fria från ansvar och skuld Tror ni era mäktiga vänner kommer att va er till hjälp den dan när ni brinner i helvetets eld

Ja, jag hoppas ni dör och att det inte gå fort Att ni får pinas och plågas för det ni har gjort Och den dagen ni dör blir en underbar dag Och jag ska gå dit där ni ligger och jag ska pissa på er grav Att ni får pinas och plågas för det ni har gjort Och den dagen ni dör blir en underbar dag Och jag ska gå dit där ni ligger och jag ska pissa på er grav

Særleg etter 11. september 2001 har dette skoti fart, og det synes ikkje å vera grenser for kor mykje overvaking ein treng for å sikra oss fridom. Med tvang skal fridom forsvarast, synes å vera filosofien ein følgjer.

Heldigvis byrjar fleire og fleire å få opp auga for den farlege utviklinga dette inneber. Her heime er det Venstre, SV og Raudt, med tilhøyrande ungdomsparti, som tar og har tatt personvernet på alvor. Og det fascinerar meg litt. For kor står dei tre største partia i landet når det gjeld desse særs viktige spørsmåla? Arbeidarpartiet fortsett å vera på den overvakingslina Haakon Lie drog opp. Det sjølverklærte fridomspartiet Høgre stør overvakinga, vil innføre datalagringsdirektivet og verkar ikkje å ha særleg mange kvaler med å kaste alt som liknar personvern på sjøen. Og Fremskrittspartiet sitt syn er ikkje lett å bli klok på, dei vinglar fram og tilbake. Krf tør heller eingong meine noko. Senterpartiet er heller ikkje særleg frampå i debatten, men dei går nok med på veto mot det meste som kjem av tulledirektiv frå EU - og det er jo ein god start.

Så da blir det Venstre og vi på venstresida som tar fridomen på alvor. Det må vel vera litt flaut for nokon og ein kvar blant resten av dei "liberale". Uansett er det heilt essensielt for personvernet i Noreg si framtid kva som skjer ved valet i haust. Derfor er det så viktig at vi får eit sterkt SV for å presse overvakingselskarane i Ap - og for så vidt òg at folk med eit borgarleg grunnsyn trekk bort frå Høgre og Frp.

Vi i Sosialistisk Ungdom vedtok i fjor eit klart nei til EU sitt datalagringsdirektiv, hovudsakeleg forfatta av underskrivne. No har heldigvis landsstyret i SU valt å videreføre og styrke denne retninga, og i helga vedtok dei den fråsegna eg skreiv eit utkast til, der det gjennomgåande bodskapet er med fridom skal fridom forsvarast.

Det nøyaktige vedtaket lyd sånn:

Ikkje overvak oss, Sverige!

Uttalelsen vedtatt av SUs landsstyremøte 10.05.2009

Den såkalla “krigen mot terror” har førd til og legitimert ei rekke åtak mot vanlege folk sitt personvern i heile den vestlege verda. SU krev ein slutt på denne krigen mot demokrati og ytringsfridom. På same tid ser vi ei skremmande utvikling der krigen mot internett-piratane i fleire land fører til at respekten for privatlivets fred og ivaretaking av personvernet blir utfordra av storselskaper, lobbyorganiasjoner og deira politiske støttespelare.

Særleg er Internett eit eigna område for dei som vil ha eit overvakingssamfunn. I Storbritannia kan politiet utan vidare ta seg inn i pcene til folk. Datalagringsdirektivet frå EU er skummelt nære oss, og ikkje minst har Sverige innføyrd ei overvakningslov som gjer dette direktivet til småtteri – den såkalla FRA-loven. Her opnar dei for at all datatrafikk inn og ut av Sverige blir overvakt. Dette rammar nordmenn i stor grad, da mykje av Noregs datatrafikk går via Sverige. Dermed er FRA-loven eit overgrep mot rettsvernet og personvernet også for nordmenn. I tillegg til dette går ein del av den interne norske trafikken via servere plassert i Sverige. Datatilsynet har konkludert med at "FRA-loven vil få konsekvenser for norske borgeres personvern".

Som om ikkje dette var nok, har EU innførd ei lov, IPRED, som delprivatiserar rettsvesenet og gir underhaldningsbransjen lov til å opptre som eit slags politi. Dette er særs negativt for rettsvernet til folk, og frontar ei utvikling som må stanses fortast muleg. No forhandlar EU, Japan og USA om ein ny avtale som går under namnet Anti-Counterfeiting Trade Agreement, ACTA, som ser ut til å bli ei større og verre utgåve av IPRED-lova. Den forhandlas fram av få land, i hemmelege møter, og i tett samarbeid med underhaldningsindustrien for å kunne innførast utan for mykje offentlig debatt.

Lovar som IPRED-, FRA- og Hadopi-loven, innført av dei borgerlege regjeringane i Sverige og Frankrike, bør tene som ein åtvaring til alle som er opptatt av personvern og folks tilgang til informasjon og demokratiske kanalar i Noreg. SU vil være den sterkaste forsvarar for at personvern og rettsikkerhet skal gjelde også på internett.

SU kan ikkje akseptere noen form for statlig nettsensur. Dei eineste unntakene fra dette som kan forsvarast, er pålegg til internettleverandørar om å stengje ute enkelte ip-adresser som formidlar barneporno og lignende grove kriminelle handlingar. På same vis som i post- og teleselskap bør dette bare skje i tilfeller der det er begrunnet mistanke om lovbrudd og ikkje som følge av ein generell overvaking.

Denne aukande overvakinga må ta slutt. Personvern er ikkje eit tomt tulleomgrep, det må tvert om styrkast og forsvarast med nebb og klør som ein av dei viktigaste grunnpilarane i eit fritt og demokratisk samfunn.

Sosialistisk Ungdom krev i den samanhengen at regjeringa gjennomfører desse viktige tiltaka:

• Klart og tydeleg forteljer den svenske regjeringa at FRA-loven er forkasteleg.
• Legg ned veto mot datalagringsdirektivet om det skulle bli aktuelt.
• Hentar dei fire «norske» basestasjonane i Sverige over til norsk jord, slik Finland allereie har gjort.
• Nettnøytralitet skal fortsetje å vera eit viktig prinsipp for ny lovgjeving på nettet.
• Sikrar at det framleis berre skal vera politiet som skal kunne hente informasjon om kundar frå internettleverandørane, og at dette som i dag skal krevje ei rettsleg avgjerd.
• Gjer det klart at internettleverandørane ikkje skal føre tilsyn med kva kundane deira lastar ned.
• Held ein konsekvent og stø kurs med sterkt forsvar for personvernet og bort frå overvakingssamfunnet. Med fridom skal fridom forsvarast!

Derfor gleder det meg skikkeleg at medan høgresida nok ein gong er heilt på jordet, kjem SU med eit vedtak som rett og slett berre er skikkeleg godt, og kor eg er einig i nesten alt. Da blir eg glad for å vera med i ein organisasjon som går framover inn i framtida.

Eit anna av dagens vedtak går på overvaking og personvern, og byggjer på utkastet eg skreiv. Det er godt muleg eg skriv eit nytt innlegg om dette vedtaket òg.

Her er det SU sitt landsstyre vedtok om blant anna fildeling:

For kultur, deling og personvern i internettalderen

Vedtatt av SUs landsstyremøte 10.05.2009

Sosialistisk Ungdom mener fildelingsteknologien innebærer store muligheter som må utnyttes til det beste for fellesskapet. Delingsteknologien gjør at stadig flere mennesker på enkelt vis kan få tilgang til kultur og kunnskap som beriker våre liv, og mens utøvere og opphavsmenn før var avhengige av et stort og dyrt apparat for å nå ut til folk, representerer teknologien en ny mulighet til å få spredt produkter raskt og nå ut til tusenvis av mennesker. Fildelingsteknologien utfordrer imidlertid rammene for eksisterende lovverk og reiser flere viktige problemstillinger, både knytta til kunstneres inntektsgrunnlag og grunnleggende rettsprinsipper knytta til personvern og overvåkning.

SU vil være den sterkeste forsvarer for at personvern og rettsikkerhet skal gjelde også på internett. Det er skremmende å se at fildelingsteknologien i flere land fører til at respekt for privatlivets fred og ivaretakelse av personvernet blir utfordret av storselskaper, lobbyorganiasjoner og deres politiske støttespillere. I Norge ser vi at Høyre følger etter de borgerlige regjeringene som har innført overvåkningslover i Sverige og Frankrike.

SU kan ikke akseptere noen form for statlig nettsensur. Internettleverandører må, på samme måte som post- og teleselskaper, ikke gis noen overvåkningsrolle ovenfor innholdet i dataene de formidler, utenom der det er begrunnet mistanke om grove kriminelle handlinger som følge av etterforskning og ikke generell overvåkning. SU forventer samtidig at politiet og påtalemyndigheten gjør jobben sin, så vel på internett som utenfor.

SU ser ikke på økt kontroll av privat fildeling som noen bærekraftig løsning. Privat fildeling er vanskelig å kontrollere uten overvåkning som truer personvernet, og omfattende kontroll vil neppe være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den kommersielle bruken av åndsverk som radiospilling, bruk av musikk i reklamer eller filmer, avspilling på utesteder og i andre offentlige arenaer, er derimot åpen, offentlig, lettere å kontrollere og en viktigere inntektskilde for de fleste norske utøvere og opphavsmenn enn den private. SU mener derfor en naturlig følge av fildelingsteknologien på sikt vil være en lovliggjøring av privat deling innenfor rammene av åndsverksloven.

Denne tilpasningen er allerede i gang. Vi ser i dag at stadig flere utøvere og opphavsmenn velger å utgi sin musikk på åpne lisenser. Creative Commons er et eksempel på en lisens som er juridisk gjeldende i Norge og over 50 andre land allerede. Den gir utøvere og opphavsmenn større kontroll over verkene sine ved å gi dem muligheten til å velge hvilke rettigheter de vil beholde og hvilke friheter de vil gi verket. Felles for alle lisensene er at de gir en forhåndstillatelse til privat ikke-komersiell bruk, kopiering og deling av åndsverket. Opphavspersonene beholder kontroll over kommersiell bruk og remiksing slik at ingen andre kan tjene penger på deres åndsverk, mens den kulturelle allmenningen vokser. SU mener en slik utvikling i retning større bruk av frie lisenser vil gi utøvere og opphavsmenn mer ressurser til å skape og håndheve nye arenaer for komersiell bruk av musikken, og dermed være samfunnsøkonomisk smart.

En slik utvikling vil imidlertid innebære en innskrenking av det kommersielle rommet. Det tjener vanlige folk og konsumenter av musikk og kultur, men det vil også gi en del kunstnere et stort inntektstap. De som vil tape mest er de som i dag først og fremst lever av eksemplarsalg og har mindre tilgang til komersielle eller utøvende inntektskilder. I Norge gjelder dette et mindretall utøvere og opphavsmenn som allerede i dag er omfattet av ulike, om enn ofte utilstrekkelige, støtteordninger. SU mener det er et statlig ansvar å skape insentiver som gjør det lønnsomt for utøvere og opphavsmenn å frivillig legge åndsdverkene sine under åpne lisenser. Kompensasjons- og innkjøpsordningene bør tilføres mer midler og utvides for å nå flere. Samtidig vil SU kjempe for en større statlig pott for prodksjonsstøtte som ett viktig virkemiddel til å sikre penger til musikk- og kulturproduksjon i overgangen til nye inntjeningsmodeller for kulturlivet.

Den såkalla "krigen mot terror" har førd til og legitimert ei rekke åtak mot vanlege folk sitt personvern i heile den vestlege verda. SU krev ein slutt på denne krigen mot demokrati og ytringsfridom.

Særleg er Internett eit eigna område for dei som vil ha eit overvakingssamfunn. I Storbritannia kan politiet utan vidare ta seg inn i pcene til folk. Datalagringsdirektivet frå EU er skummelt nære oss, og ikkje minst har Sverige innføyrd ei overvakningslov som gjer dette direktivet til småtteri – den såkalla FRA-loven. Her opnar dei for at all datatrafikk inn og ut av Sverige blir overvakt. Dette rammar nordmenn i stor grad, da mykje av Noregs datatrafikk går via Sverige. Dermed er FRA-loven eit overgrep mot rettsvernet og personvernet også for nordmenn. I tillegg til dette går ein del av den «interne» norske trafikken via servere plassert i Sverige. Datatilsynet har konkludert med at «FRA-loven vil få konsekvenser for norske borgeres personvern».

Som om ikkje dette var nok, har EU innførd ei lov, IPRED, som delprivatiserar rettsvesenet og gir underhaldningsbransjen lov til å opptre som eit slags politi. Dette er særs negativt for rettsvernet til folk, og frontar ei utvikling som må stanses fortast muleg. No forhandlar EU, Japan og USA om ein ny avtale som går under namnet Anti-Counterfeiting Trade Agreement, ACTA, som ser ut til å bli ei større og verre utgåve av IPRED-lova.

Denne aukande overvakinga må ta slutt. Personvern er ikkje eit tomt tulleomgrep, det må tvert om styrkast og forsvarast med nebb og klør som ein av dei viktigaste grunnpilarane i eit fritt og demokratisk samfunn. Sosialistisk Ungdom krev i den samanhengen at regjeringa gjennomfører desse viktige tiltaka:

*Klart og tydeleg forteljer den svenske regjeringa at FRA-loven er forkasteleg. *Legg ned veto mot datalagringsdirektivet om det skulle bli aktuelt og dermed nødvendig. *Hentar dei fire «norske» basestasjonane i Sverige over til norsk jord, slik Finland allereie har gjort. *Nettnøytralitet skal fortsetje å vera eit viktig prinsipp. *Sikrer at det framleis berre skal vera politiet som skal kunne hente informasjon om kundar frå internettleverandørane, og at dette som i dag skal krevje ei rettsleg avgjerd. *Gjer det klart at internettleverandørane ikkje har ansvar for kva kundane deira lastar ned. *Held ein konsekvent og stø kurs med sterkt forsvar for personvernet og bort frå overvakingssamfunnet. Med fridom skal fridom forsvarast!

Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, er ikke i tvil. – Moral er problemet, sier han.

...

- Jeg mener ikke at myndigheter og politi skal drive klappjakt på uvitende 14- og 15-åringer, men det kan virke preventivt om det plutselig dukker politi opp på døren hjemme hos noen. Da får disse et forklaringsproblem overfor sine foreldre, som igjen har et ansvar for å opplyse sine barn om hva som er lovlig og ikke, sier Knudsen.

Heile saka, og les med det samme mitt innlegg om fildeling.

Og forresten har eg nett registrert meg på bloggurat.

Det byrjar å bli ein del sider på nettet eg er registrert no, merker eg. Og det er jo i grunn både positivt og negativt.

Altså eit kroneksempel på koss det ikkje skal gjerast.

Og det er veldig synd. Øyvind Solstad på NRKbeta har skrivi bra om korfor, og hans kollega Eirik Solheim har laga ein særs illustrerande teikneserie, som i grunn oppsummerar alle argumenta mine. For eg trur dei aller fleste som lastar ned ulovleg er som meg: vi vil ha tilgang til det vi søker enkelt, raskt, DRM-fritt, i den kvaliteten vi ønskjer og lovleg. Da trur eg dei aller fleste av oss godt kan og vil betale for det òg - sjølv om eg trur løysinga Simon skisserer er den beste.

For NRKbeta-doktrinen gjeld i aller høgste grad: The only way to control your content is to be the best provider of it. Det skulle eg verkeleg ønskje bransjen fekk med seg.

Den enorme framgangen Piratpartiet har hatt (dei fekk over 5000 nye medlemer etter dommen kom på fredag), vitner om at motstanden mot viljen i bransjen til å gjera alle sine potensielle kundar til fiendar er enorm. Og det kan eg godt forstå. Veldig godt, faktisk. Underhaldingsindustrien sitt med alle kort på handa, og dei klarer faktisk å søle det bort. Rettare sagt, det siste året har dei lovlege tilboda vorti betre. iTunes har fjerna DRM, og Spotify har kommi. Og nettopp Spotify er eit godt eksempel på det eg snakka om over: det har kommi eit lovleg tilbod som tilbyr streaming av mykje musikk, lovleg og gratis - og da brukar folk det. Sjølv om ein får lasta ned mykje av musikken Spotify har via bl.a. The Pirate Bay, veljer folk Spotify. Fordi det er enklare.

Dette burde folk verkeleg byrja å få med seg no.

Derimot ser vi stadig nye eksempel på folk som ikkje gjer det. Olemic Thommesen, muleg kulturminister for Høgre, går ut i Dagbladet og lover "tøffere tider for fildelerne". Han viser dermed totalt manglande forståing for situasjonen, problema og utfordringane - pluss totalt manglande interesse for å finne løysingar. Sjå berre NRKbeta-doktrina. Løysinga er ikkje å lukke auga og grave seg ned. Løysinga er å komme med det beste tilbodet.

Tvert om maner Thommesen til eit overvakingssamfunn. Thommesens "viser til den svenske Ipred-loven". Ipred er saman med den svenske FRA-loven og datalagringsdirektivet frå EU ein del av ein særs skummel ferd mot eit overvakingssamfunn der personvern har vorti eit framandord. Denne "løysinga" inneberer altså at ein skal saksøke alle som delar filer ulovleg.. Da har han ikkje skjønt mykje verken av korfor folk lastar ned eller kva slags fantastiske mulegheitar den nye delingsteknologien gir oss, og han viser ein vanvittig arroganse. Og nei, det er ikkje noko god løysing for kulturlivet heller å halda dei igjen i fortida. Det er for så vidt i god Høgre-stil, partiet som var mot blant anna allmenn stemmerett (først for menn og så for kvinner), pensjon, trygd og lånekassa, men det er ikkje desto mindre totalt idiotisk.

Og sjølv Høgre-bloggarareinige.

Vegen å gå er ikkje meir overvaking. Vegen å gå er meir fridom, meir personvern, mindre overvaking og eit betre tilbod!

(Forresten er det vel verdt å lesa Daniel Jackson sin Redd musikken frå eit par år tilbake.)

Og det fører jo til ein del interessante kampar, sia Arbeidarpartiet i mykje større grad enn noko anna norsk parti er politisk delt - mellom Stoltenberg-fløyen og AUF-fløyen. Grovt sett kan Støre, Stoltenberg, Torgeir Micaelsen og gjengen deira like godt melde seg inn i Venstre, og AUFerne i SV.

For mens Arbeidarpartiet under høgrevrien heilt sia byrjinga av søttitalet heilt har gløymd alt som heiter klasse, interesseforskjellar og arbeidarar. Dei har satt ein stadig sterkare kurs bort frå den stolte delen av historia si. Der dei tidlegare sto på for å byggje og deretter styrke velferdsstaten, har mannen utan eigenskapar og hans likesinna ført ein sterk kamp for meir privatisering (inga regjering har privatisert så mykje som Stoltenberg I), øydelegging av pensjonen, innføringa av eit tenestedirektiv som fører til sosial dumping, omgjering av sjukehusa til verksemder som skal tene pengar (!), og enda meir. I alle desse sakene har Ap vori heilt einige med Høgre!.

Det same Høgre som var hovudmotstandar gjennom Ap si storheitstid, har no vorti deira nærmaste samarbeidspartner i alle sakene om (nedbryting av) velferdsstaten. For mens Høgre konsekvent har vori mot ein skikkeleg pensjon, mot faglege rettar og for eit samfunn der kvaliteten på skole, sjukehus og så vidare avhengar av kor mykje pengar du har på konto, har jo Ap ei historie av litt betre art her. Men etter kvart som åra har gått, har Det kongelege norske pampemonopol flytta seg stadig nærmare Høgre her - _Arbeidar_partiet har vorti enda eit av partia for overklassen..

Og det bør verkeleg vera flaut for venstresida i partiet, men først og fremst for fagrørsla - for LO, som sprøytar pengar inn i dette partiet som aktivt motarbeidar deira interesser. Ja, faktisk har Senterpartiet og iblant òg Krf (!) i mange saker dei siste åra plassert seg til venstre for Arbeidarpartiet. Da er det verkeleg på tide at lampane byrjar å lyse.

For sei meg, Arbeidarparti, er det ikkje litt flaut å vera liberalistar? Og ikkje berre det, er det ikkje flaut å vera liberalistar som skjular seg under sosialdemokratisk retorikk? For det er det slett ingen mangel på på landsmøte og i program.

Sei meg, Arbeidarparti, koss er det muleg å gløyme si historie så totalt? Sei meg, Arbeidarparti, koss kan de så glatt akseptera å bli eit parti stadig meir for overklassen? Sei meg, Arbeidarparti, er det ikkje på tide å skifte namn?

No er ikkje alt like svart som eg skisserar over, for det er jo ein god del motstand internt i partiet mot denne linja. For mens Martin Kolberg kjem med God dag, mann økseskaft og legg alle kreftar inn for å konstruera eit problem, for å leggje mest muleg til rette for å setje dagsorden til støtte for dei framandfiendtlege og bort frå alt som liknar på klasse, og Stoltenberg pleiar tett omgang med folk som Petter Stordalen og Kjell Inge Røkke, har ungdomspartiet AUF ein retorikk og ein vedtatt politikk som liknar klart meir på den SV har.

For AUF står fast på den sosialdemokratiske linja, og går mot alle Stoltenberg-fløyens hovudsaker. AUF-fløyen forsvarar etter beste evne arbeidaranes interesser, går mot dei marknadsliberalistiske, udemokratiske, krigshissande og kjipe EU og NATO, og frontar kampen mot oljeboring i nord - men berre til eit visst punkt. For når alt kjem til alt, stemmer AUF-arar i bystyre, kommunestyre og fylkesstyre landet over etter partipisken. Dei stør ein politikk dei eigentleg er mot, dei stemmer ned saker dei sjølv har vedtatt som viktige for dei, og dei er regelrett feige. Det held ikkje med fine ord og flotte vedtak, de må faktisk stå på krava!

Så det blir spennande å følgje partiet sitt landsmøte. Eg håpar Det kongelege norske arbeidarparti kan slutte å leike Venstre, og heller løfte fram igjen den sosialdemokratiske arva. For klasseskilje og klasseinteresser er like reelle som nokon gong, og dei er så mykje viktigare for folk sin kvardag enn "radikal islam" og hijab til saman.

Så derfor, lykke til med landsmøtet, AUF og resten av Ap-venstrefløya. Måtte de vinne kampen for demokratisk styring av sjukehusa, mot oljeboring i nord og for eit meir sosialdemokratisk Arbeidarparti.

Dagens soleklare gladnyheit. No er ei av dei store feministiske kampsakene krona med siger!

Forresten: abre har eit glitrande innlegg om religiøse (privat)skolar i dag.

Oppropsteksten:

Vi vil ha esperanto som emne på NTNU!

Esperanto er eit språk som verkeleg høyrer heime på eit teknisk-naturvitskapleg universitet som samtidig har språklinjer.

Esperanto er eit nøytralt språk som kanskje særleg nyttast blant akademikarar. Det er enkelt å lære seg, og er følgjeleg eit språk ein faktisk kan rimeleg godt etter berre to intro-fag (det som på NTNU heiter 0501- og 0502-fag).

Dessutan er esperanto utmerka når det gjeld å lære språk. Folk som har hatt eitt år esperanto og tre år fransk kan fransk betre enn dei som har hatt berre fransk i fem år. Sånn kan faget vera eit sjakktrekk for alle som går språklinjer å ta tidleg i studiet...

Det er dessutan det mest egna språket for alle som driv med datalingvistikk, og eit ypperleg perspektivemne for alle gløshaugarar som slit litt med å finne noko som freistar.

Vi er overtydde om at NTNU utan store problem kan fylle ein klasse om dei sett opp esperanto som emne. Gi oss sjansen!

Så er det for dei fleste av oss klart lettast å engasjera oss i eit tema vi har stor interesse for - jo større interesse, jo større er sjansen for engasjement. Samtidig, skal ein først engasjera seg i eit tema bør ein gjera det skikkeleg for at det skal monne noko - som fører til ei naturleg avgrensing av kor mange tema/saker ein kan fokusera på.

Dessutan er det sånn at folk med felles bakgrunn, livsstil, smak med meir (altså habitus) ofte engasjerar seg i mykje det samme, pluss at, det er berre å sjå det i auga, vi er langt frå så mange verken i kvinnerørsla, sosialismerørsla eller dei andre gode rørslene som vi burde ha vori. For all del, du skal ikkje kimse av oss, og vi får gjort mykje fornuftig, men vi kunne gjort mykje meir og satt fokus på fleire av dei viktige sakene om vi var dobbelt så mange.

Synes du det er ei sak som får for lite fokus? Finn ein eller annan som er einig med deg, og sett fokuset der sjølv!. Drar du i gang ein underskriftskampanje, skriv ei fråsegn, skipar til eit informasjonsmøte eller ein demonstrasjon, så stillar eg opp såframt eg kan - og det gjer mange med meg òg! (Ja, eg har vori der og gjort det sjølv. SUs IT-politikk er eit direkte resultat av mitt og Simons engasjement.)

For det er trass alt ei grense for kor mykje kvar av oss kan jobbe i rørsla - og vel så viktig, det er ei grense for kor mykje kvar og ein av oss bør jobbe. Det er meir bruk for ein i 80% over eit år enn 100% i tre veker. Ergo kan ikkje alle av oss uansett fronte alle dei viktige kampane.

Det samme gjeld sjølvsagt meg òg. Men du verda, kor glad eg er for at andre tar dei mange andre viktige kampane!

Kringsatt av fiender, Gå inn i din tid Under en blodig storm- Vi deg til strid Kanskje du spør i angst Udekket, åpen: Hva skal jeg kjempe med Hva er mitt våpen?

Songen som etter kvart har vorti ein del av konfirmasjons-syttande mai-osv-songrekka blant dei fleste nordmenn, Til ungdommen. Teksten er skrivi av den radikale diktar Nordahl Grieg, som ga sitt liv i kampen mot nazismen. Diktet er skrivi i 1936, under opprustnings-tida på kontinentet.

Diktet/songen fortener dog mykje meir enn den typiske folkevise-statusen. Ikkje at det er noko gale i den, men Til ungdommen er så mykje meir enn som så.

Her er ditt vern mot vold Her er ditt sverd: Troen på livet vårt Menneskets verd. For all vår fremtids skyld Søk det og dyrk det, Dø om du må- men: øk det og styrk det.

"Her er ditt sverd: Troen på livet vårt" og "Dø om du må- men: øk det og styrk det". Det er ikkje snaut det her. Med andre ord: kjemp for det du trur på, til dauden om nødvendig, og hald for all del kampen fredeleg.

Stilt går granatenes glidende bånd. Stans deres drift mot død Stans dem med ånd Krig er forakt for liv Fred er å skape Kast dine krefter inn, Døden skal tape.

Høyrar du, Jens? Jonas? Resten av dykk, de som sendar Noreg i krig i Afghanistan. Krig er forakt for liv, fred er å skape.

Edelt er mennesket Jorden er rik Finnes her nød og sult, Skyldes det svik. Knus det! I livets navn Skal urett falle Solskinn og brød og ånd Eies av alle.

Nøkkelverset i diktet. Finnes her nød og sult, skyldes det svik. All urettvis fordeling, alle klasseskilje. Jorda er rik nok for oss alle, det er svik som det er i dag. Så kom ikkje her!

Da synker våpnene maktesløst ned. Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred. Den som med høyre arm, Bærer en byrde Dyr og umistelig Kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt fra søster til bror: vi vil bli gode mot menneskenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen Som om vi bar et barn Varsomt på armen.

*mumle,mumle*klimakrise*mumle,mumle*. Vi vil bli gode mot menneskenes jord.

Eksempla på sære val av kampsaker er mange. Likevel synest eg Frp er høgt oppe på lista her òg:

- I henhold til partiets vedtekter og vedtak på landsstyremøtet, er det to områder hvor det ikke er rom for et annet syn. Det dreier seg om et standpunkt mot bompengefinansiering og mot eiendomsskatt, sier gruppeleder Ståle Busch i Namsos Frp til Namdalsavisa.

Roald Korssjøen vart ekskludert frå Frp fordi han stemte for bompengar. Fantastisk.

Av fleire grunnar, dei to viktigaste er at det funkar og at kvotering skjer for fullt allereie, berre uformelt.

Det funkar. Ingen av kvoteringsmotstandarane har hittil vori i nærleiken av å komme opp med noko som funkar like bra. Ikkje i det heile tatt. Eit eksempel: etter at loven om 40% kvinner i ASA-styra vart innføyrd i 2006, steig talet på kvinner i desse frå 17,8% i 2005, til 21% i 2006 og no til over 40%. Det var ramaskrik og høglytt klaging frå menn da Bondevik II-regjeringa vedtok dette kravet (kred til dei!), men kritikken stilna fort, og i dag er det få som hevar hovudet og klagar over at det er inkompetente kvinner i styra. Kan det vera at gutteklubben tok feil igjen?

Og dette tar meg over til mitt andre hovudpoeng: at det gjekk så greitt å finne kompetente kvinner, tydar vel på at det ikkje er mangel på kvinner som er like gode som menn? Korfor er det da så absurd skeivt med mindre dei som tilsett blir tvinga til å tilsette folk av begge kjønn?

Vel, la meg sitera kva Mina sa om saka for ei stund sidan:

Kvotering er forskjellsbehandling, man skal ansette den som er best egna, uavhengig av kjønn. I og for seg høres jo det logisk ut. Men hvordan forklarer de da at det er så mange flere mannlige toppledere enn kvinnelige? Hvis det er de med best kvalifikasjoner som velges, hvorfor er det da en så skeiv fordeling mellom kjønnene? Igjen sier man indirekte at kvinner egentlig er dårligere skikka. Det er den beste som ansettes, og det er stort sett en mann. Eller kanskje skjer dette fordi menn allerede automatisk kvoterer inn andre menn? Fordi det tradisjonelt sett er menn som har vært ledere? Fordi mange enda ikke har vendt seg til tanken om at kvinner ikke bare kan være sykepleiere, men også sjukehusdirektører?

Tanken om at menn skal styre og kvinner ikkje, eller generelt tanken om at menn skal ha mest makt, er godt innsyra i det mannsstyrte og -dominerte samfunnet vi lever i i dag. Kan det vera derfor vi kviar oss for at kvinner skal vera med og styre på lik linje?

Men det var kvotering til styrar. Alt det over gjeld i like stor grad om leiarstillingar, forresten.

Kva med "kvotering" til forskjellige studium, da?

Alle er vel i dag einige om at alle skal ha lik rett til utdanning, iallfall seier dei det. Høgresidas vilje til at utdanning skal koste pengar og vera privat, er eit klart brot med dette, men det kan vi la ligge akkurat no. Det samme med deira ønske om å halda på kjønnsrollene. Iallfall er ein samde om at begge kjønn skal ha den samme mulegheita til å komme inn på alle studium. Og det er jo fint.

Og her er vi på det klassiske høgre-venstre-skiljet, eller "Venstre-problemet", som eg ofte kallar det: den blinde trua på at like lovfesta mulegheitar er det samme som like reelle mulegheitar. Den blinde trua på at folk ikkje har forskjellig utgangspunkt. Den blinde trua på at det ikkje finst noko som heiter "press" eller "kjønnsroller".

For det er ikkje sånn at det er like lett for ei jente å søke eit datastudium som det er for meg som gut. Det er temmeleg openbart, det held å sjå på tala for det. I 2006 var 10,5% av førsteåringane på datateknikk (mitt studium) jenter, i 2008 3,6%. På det meste var det nesten ein fjerdedel jenter på studiumet...

Så det er for drøyt å seie at alle har like mulegheitar til å komme inn på alle studium. Derfor synest eg det er heilt greitt å gi ekstrapoeng til jenter som vil søke på typiske guttelinjer. Rett og slett for å vege opp. (På samme måte er eg prinsipielt for motsett veg òg, men det problemet kan eg ikkje sjå at er noko like stort...)

Forresten, kor typisk er det ikkje at majoriteten ein plass klagar over "minoriteten som får ekstra fordelar"?

No har eg nett lesi "Guds utvalgte folk", kronikken Gaarder fekk mykje pes for, på nytt, og eg har vanskeleg for å sjå at kritikken frå Slotnæs er rettferdig. I artikkelen legg ho utan å forklara vidare til grunn at kronikken var ein tabbe. Eller, det vil seie, ho kastar ut "antisemittisme" og 1930-talet, men det er vel òg alt.

Her les ho Gaarder på ein heilt annan måte enn det eg gjer. Der ho les antisemittisme, jødehat og kva det no enn skulle vera, les eg kruttsterk kritikk av staten Israel og sionismen, altså " en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Israel med hovedvekt på Jerusalem". Dette, Slotnæs, er noko heilt anna enn antisemittisme.

Okai, sant skal så absolutt seiast: han kjem med nokre stygge stikk som "Vi ler beklemt av dem som fortsatt tror at floraens, faunaens og galaksenes gud har valgt seg ut et bestemt folk som sine favoritter og gitt dem morsomme steintavler, brennende busker og license to kill" og eit par til. Heldigvis er desse idiotiske stikka totalt dominert av ein sterk, kraftfull og ikkje minst veldig treffande kritikk av apartheid-Israel vi knapt har sett makan til verken før eller etter. For det er viktig å skilje kritikken av apartheidstaten Israel og sionismen frå kritikk av jødedommen og jødar som sådan. Og det aller meste av kritikken Gaarder kjem med er av den riktige typen. Resten kunne han haldi seg for god for.

Men i desse dagar har han jo meir rett enn nokon gong. Dessverre.

Hovudbodskapen hennar handlar om lege Mads Gilbert, som saman med Erik Fosse har vori på Palestina og jobba og gjort ein kjempejobb på eit sjukehus i Gaza. Overskrifta i saka er "- Mads Gilbert støtter terror", og det verker som om ho i hovudsak byggjer denne argumentasjonen på utsegner Gilbert hadde etter terrorangrepa mot USA 11. september 2001.

Ja vel. Støtte til terrorangrep, angrep på uskuldige sivile er det jo all grunn til å vera skeptisk til, og vanskeleg å støtte. Derimot refererar VG etter dette kva som faktisk sto i den aktuelle Dagblad-artikkelen:

- Angrepet på New York kom ikke overraskende, etter den politikk Vesten har ført de siste tiårene. Jeg er opprørt over terrorangrepet, men jeg er minst like opprørt over de lidelsene som USA har skapt. Det er i en slik sammenheng 5000 døde mennesker må sees. Hvis USAs regjering har en legitim rett til å bombe og drepe sivile i Irak, har også de undertrykte en moralsk rett til å angripe USA med de våpen de måtte skape. Døde sivile er det samme enten det er amerikanere, palestinere eller irakere, sier overlege og professor Mads Gilbert.

- Støtter du et terrorangrep på USA?

Altså: for den som synest - Terror er et dårlig våpen, men svaret er ja, innenfor den konteksten jeg har nevnt, sier Gilbert.

Men vent no litt. Kva er det eigentleg Gilbert seier her? Eg kan gjenta det han seier: Hvis USAs regjering har en legitim rett til å bombe og drepe sivile i Irak, har også de undertrykte en moralsk rett til å angripe USA med de våpen de måtte skape. Døde sivile er det samme enten det er amerikanere, palestinere eller irakere.

Kva tydar så dette? Jo, han seier at alle sivile liv er like mykje verdt, og at viss amerikanarane har rett til å drepe sivile irakarar, har òg irakarar (og andre) lov til å drepe sivile amerikanarar.

Er dette å støtte terror?

Forresten er det særs fascinerande at ho går til angrep på Gilbert for at hans skildringar er dei einaste som kjem ut frå Gaza. Det kan då verkeleg ikkje vera Gilbert sin feil at Israel nektar å sleppe inn internasjonale journalistar til Gaza. Som Norsk Journalistlag skriv: "Norsk Journalistag krever at Israel straks åpner for at utenlandske journalister får reise til Gaza for å drive fri journalistikk". Legg skulda der ho høyrer heime!

Apropos journalistar, at Jensen utan vidare får seie at Gilbert støttar Hamas, er svak journalistikk. Her ville ein kritisk journalist ha spurt kva slags grunnlag ho har for å seie dette - på den annen side klarar journalisten å skrive "[...] gikk Mads Gilbert i Dagbladet med klar støtte til tidenes mest kjente terrorangrep"...

Og av ein eller annan grunn ser folk på denne mannen som truverdig og dyktig på eit heilt anna nivå enn andre healarar. Kanskje det er fordi han ser gamal og triveleg ut, eller fordi han ikkje vil erklæra seg som healer sjølv.

Menneska har så lengje eg veit støtta seg til medisinmenn, sjamanar, trollmenn og andre liknande typar, som vi med eit fellesomgrep kan kalla healarar. Slike typar har folk stort sett lita tiltru til i dag, og dei er som oftast sett saman med spådamer og sextelefonar på reklamesidene i Dagbladet. Eg ser ingenting som skil "Snåsakailln" frå ein tilfeldig annan healer.

Derimot skal ein ikkje skriva bort all "alternativ medisin" fordi ein ikkje trur på overnaturlege ting som svevar rundt, englar og det som verre er. Nei, for eksempel akupunktur har lenge vori populært hos healarar. Etter kvart har ein funni og dokumentert dei medisinske resultata av det, og det er no på full fart inn i norske sykehus og blant fysioterapeutar.

Slik er det med all alternativ behandling. Viss det tilsynelatande funkar, testar ein det, forskar litt på det, og om det funkar, gjer ein det til ein del av det rådande paradigmet. Det vil seie, om den alternative behandlingsteknikken funkar betre eller utfyllande til den som allereie er akseptert på området, tar selvfølgelig dei kompetente, utdanna folka innan medisin, som legar og sjukepleiarar, dei i bruk.

Dersom den alternative metoden ikkje er betre eller tilførar noko til den som allereie er der, er det da heller ingen vits i han, og da kan vi like godt halde oss til det som funkar. Samtidig kan vi heller ikkje sjå bort frå at forskjellige metodar fungerar på forskjellige folk. Men dette er nok òg fagfolka klare over.

Det er på den andre sida mange som har vorti behandla av forskjellige typar healarar opp gjennom tida, og som har kjent seg mykje betre etterpå. Eg vil tru at veldig mykje av dette er takka vera placeboeffekten - altså folk blir behandla, trur på at det verker, og så verker det fordi dei trur det gjer det. Elles har nok ein del komi over metodar som legevitskapen på den tida enno ikkje hadde tatt i bruk - det er klart, når ein prøvar og prøvar, så vil ein jo sannsynlegvis etter kvart finne noko som funkar. Dette er det da muleg ein del av dagens healarar òg har gjort. I så fall kan eg ikkje sjå korfor ein ikkje skal, som eg nemnde over, teste desse "nye" teknikkane skikkeleg og eventuelt gjera dei standard.

Det vil sjølvsagt kunne gå utover deira eigne jobbar. På den andre sida vil ein healar som brukar dokumentert fungerande metodar få klart meir anerkjenning både blant meir eller mindre vanlege folk (som meg), og ikkje minst i farmasiverda. Ei sånn oppdaging vil jo vera eit medisinsk framskritt antakeleg av ganske stor art, og eg ser ikkje bort frå at det i så fall kan vanke både godt betalte og attraktive jobbar, prisar, pengar og pr med sånne dokumenterte oppdagingar.

Sjølv er eg agnostikar. Eg veit ikkje om det finst noko overnaturleg, det vera seg Gud eller folk som tilfeldigvis har fått gudeliknande evner. Uansett er det dei som trur som har ansvaret for å prova, ikkje vi som ikkje er like med å mot-prova det. På same måte som at viss eg hevdar det finst flygande grønne grisar, har ikkje du nokon sjanse i det heile tatt til å prova at eg tar feil. Det er mitt ansvar å iallfall sannsynleggjera, om ikkje prova, at eg har rett.

Det same gjeld for alle med "varme hender" eller tilsvarande. Gi meg resultat som provar at de har overnaturlege evnar, og eg skal bli fornøyd, imponert, glad og like truande som dykk. Men, som Lasse Marøen skriv:

En skikkelig utført test av Snåsamannens såkalte evner vil kunne ha ett av to utfall:

1. Han har overnaturlige evner
2. Han har ikke overnaturlige evner

Ved utfall nr 1 får vi fastslått det første tilfellet av overnaturlige evner som noen sinne har blitt dokumentert. Alt vi vet om virkeligheten vår må revurderes. Legevitenskapen revolusjoneres. Alle lærebøker i naturvitenskapelige fag må skrives om. Nobelpriser deles ut. James Randi står klar med en million dollar som kan doneres til en hvilken som helst veldedig organisasjon. Menneskeheten får et fremskritt innen vår kunnskap om virkeligheten som mangler sidestykke i moderne tid.

Ved utfall nr 2 får vi avslørt den snille Snåsamannen som en helt vanlig mann som lever godt på placeboeffekten.

Altså, som Lasse skriv: "Inntil han velger å la seg teste velger jeg imidlertid å forutsette at han er en svindler. Han må gjerne motbevise dette - men bevisbyrden ligger hos han."

Dei aller, aller fleste på palestinsk side har for lengst akseptert at Israel vart danna, og anerkjenner eksistensen til staten Israel, på trass av at dette landet vart plassert der det allereie budde mange folk, og som førte til at 750 000 palestinarar måtte flykte frå sine heimar. Desse har framleis ikkje fått kome tilbake.

Derimot har kvar ein jøde rett til å "vende heim til Israel". Dei fordrivne palestinarane, derimot, som budde i landet, har ingen som helst slik rett. Mange av desse har budd i flyktningleirar i Libanon heilt sidan då, etterfølgjarane deira har aldri budd nokon eigen plass.

"Det går ikke an å bombe et folk til stillhet", sa statssekretær i Utanriksdepartementet, Raymond Johansen, i dagens Redaksjon 1. Det har han heilt rett i. Det skreiv eg meir om i Afghanistan-artikkelen min.

Derimot er det eitt perspektiv som er særs viktig, og som det av alle er ein Høgre-mann som frontar: maktperspektivet. Okkupant - okkupert. Alle som ropar på at "begge parter må besinne seg", og tilsvarande, må få opp auga for det her. Israel er den tredje største militærmakta i verda (rekna ut frå denne), medan Hamas er ein paramilitær og politisk organisasjon som brukar heimelaga rakettar som ikkje akkurat er dei mest effektive. Skal ein trekkje ein parallell her, er det NATO-Taliban som slår meg, eller USA-FNL i Vietnam. Sånn reint kampmessig, altså. Ein gerilja med stor folkeleg støtte mot ei mektig okkupantmakt som går til krig fordi dei ikkje respekterer retten eit land har til å velje si eiga regjering - paradoksalt nok kallar dei det "krig for demokrati".

For kvar demokrat er dette ei uhaldbar haldning. Eg er òg med i gjengen som ikkje likar korkje Hamas' politiske mål eller verkemiddel, men samstundes anerkjenner eg at folk har lov til å velje andre parti enn dei eg likar. Det som derimot er litt interessant, er å sjå på korfor eit så ekstremt parti får så stor støtte blant folk. Det er særs liten tvil om at hovudgrunnen til at Hamas står så sterkt, er at dei står for og ikkje minst framstår som ein klar og tydeleg protest mot okkupasjonsmakta Israel. Og i den situasjonen palestinarar er og har vori i lenge, med eit Israel som stadig grabbar til seg meir og meir av Vestbreidda, og sultar ut og sørgar for at Gaza ikkje får forsyningar i det heile – i tillegg til at dei tar frå mange, mange palestinarar livsgrunnlaget deira – blant anna. Lista av overgrep er lang.

Då er det lett å forstå at palestinarar legg andre politiske skiljelinjer til sides og konsentrerar seg bortimot fullt og heilt om kampen mot okkupasjonsmakta. Som vi nordmenn sjølv gjorde for nokreogseksti år sidan, som bortimot alle okkuperte folk gjer. Ingenting samlar folk som ein ytre fiende. Det er i lys av dette det ein må sjå den sterke stillinga Hamas har i Palestina i dag, og det er i okkupant-okkupert-perspektivet ein må sjå situasjonen i Palestina.

Både eg og tidlegare fylkesleiar i STSU, Tine, skreiv om Palestina i Barrikade, avisa vi laga i fjor. Det er jo meir aktuelt enn nokon gong. Verdt å lesa, om eg må seie det sjølv.

Og forresten, ein ting eg vil at alle skal ha klinkande klart for seg, og eg siterar Morten Drægni: «Israel på sin side påstår at de var nødt til å angripe siden Hamas brøt våpenhvilen. Dette er helt feil. Faktum er at i løpet av den seks måneder lange våpenhvilen så har Israel brutt avtalen 193 ganger. Det har ført til 22 døde, 62 skadde og 38 kidnappede mennesker.»

Dessutan bør alle titte innom hos Ronny Kjelsberg og lesa hans fabelaktige Palestina-oppsummering.

Med nokre års mellomrom står det store miljøkampar der mykje står på spel, og miljørørsla legg heile si samla tyngde inn, ofte med «det norske oljeeventyret» som hovudmotstandar. Gasskraftverk på Skogn og Mongstad er dei nyaste eksempla, Alta-/Kautokeino-kampen for rundt tredve år sidan er kanskje kroneksempelet på saker der miljørørsla vann fram – heldigvis. Som Rotmo-fan og sånt, er eg veldig glad for det som no er Øvre Forra naturreservat.

Kampane har ofte vori steile mellom miljørørsla på den eine sida og kraftindustrien i forskjellige formar på den andre. No skjer det igjen: italienske ENI har funni olje i Goliatfeltet, som ligg i Barentshavet. Barentshavet har hittil vori skjerma for all oljeutvinning, av fleire årsaker. No ønskjer oljeindustrien å ta oljeutvinninga til eit nytt og hittil verna område, og det er det sjølvsagt mykje pengar i for dei. Og at det sjølvsagt er det einaste som tel, er jo ikkje noko sjokk.

Mange har tatt opp kampen mot utbygginga. Sånn eg ser det, er det Natur og ungdom som har stått i første rekkje. Det er fleire gode argument for å «stoppe Goliat», mellom anna at «Havområdene utenfor Finnmarkskysten er et av verdens rikeste og mest verdifulle», som NU skriv det. Samtidig veit vi at værforhalda der oppe er temmeleg heftige, noko som gjer at tradisjonell «utsleppssikring», om eg skal kalle det det, funkar dårleg. Kombinasjonen av dette gir ein lite artig situasjon.

Men det eg vil halda fram som det viktigaste og beste argumentet, er at det å opna for eit nytt oljefelt, openbart er å opna for meir oljeboring. Som igjen er fortsett, og styrka, satsing på den fossile, ikkje-fornybare, sterkt forureinande energikjelda olje. Det er på høg tid at vi i staden går den andre vegen. Byggje ned sterkt avgrensa levetid-oljenasjonen Noreg, til fordel for den fornybare energinasjonen Noreg.

Men det vil innebere nokre ting. Først og fremst vil vi måtte satsa på fornybare energikjelder, som vi har eit godt grunnlag for. Det er vanvittig kor mykje energi vi kan henta frå havvindmøller utanfor kysten, for å ta det mest openbare. Her er det eigentleg berre å køyre på – forske, byggja ut, starta. Sjølvsagt kostar det pengar å koma i gong med, men dei pengane kan vi jo berre ta frå det vi allereie brukar på olje-forsking og utbygging. Det handlar om omprioritering og vilje.

Det handlar (dessverre) òg om press og makt. Det er ingen tvil om at oljeindustrien er stor, tung, mektig og rik, og kan, som han har lang tradisjon for, leggje sterkt press på regjering og storting. Det tydar at vi treng eit desto sterkare press frå alle andre som synest miljø er viktigare enn oljeprofitt. Vi må atter vise at pengemakt pokker ikkje skal telje meir enn folkemakt!

Skjønt, synet om at Noreg må bort frå oljeavhengnaden vi er langt inne i no, bør vera både openbert og i grunn treffe breitt. Som eg allereie har nemnd fleire gongar, er olje ei fossil, ikkje-fornybar energikjelde. Dermed kan vi uansett ikkje leve på olje i noko æve, og det bør sjølv dei som «ikkje trur på» klimakrisa innsjå og kunne vera samde med. Ergo burde det at Noreg må koma seg ut av oljealderen vera ein ganske apolitisk sak...

Men for oss som ikkje er olje-religiøse, er det etter kvart stadig meir som tydar på at vi held på og køyrar jorda ad dundas. Estimata blir stadig verre, og dei aller fleste forskarar og andre med peiling blir sikrare og sikrare på at klimaendringane faktisk skjer, og at dei i stor grad skjer på grunn av menneskeleg påverknad. Mark Lynas har i boka Seks grader synleggjort kva som kjem til å sjå etter kvart som temperaturen aukar grad for grad, og det er lite koselege konsekvensar. Dessverre er det i den retninga det går i dag og kjem til å fortsetje å gå, med mindre vi gjer noko drastisk. Klimapanelet til Dei sameinte nasjonane kom fram til at

«At det skjer en oppvarming av klimasystemet er hevet over tvil. Hoveddelen av den observerte økningen i verdens gjennomsnittstemperatur siden midten av 19-hundretallet skyldes svært sannsynlig den observerte økning av menneskeskapte drivhusgasser. Høyere temperaturer og stigning i havnivå vil fortsette i århundrer, uavhengig av hvor mye menneskene reduserer sine utslipp. Sannsynligheten for at denne oppvarmingen skyldes naturlige klimaprosesser alene er mindre enn 5%. Verdens temperatur vil stige med et sted mellom 1,1 og 2,9°C for det mest optimistiske utviklingsløp, og mellom 2,4 og 6,4°C for det mest pessimistiske utviklingsløp for dette århundret»

Så det er ikkje lenger kun venstresida som har fått auga opne for kor mykje menneskja øydelegg jorda, heldigvis. Kor mykje vilje det er til å gjera noko med det er derimot litt varierande, og mange av dei forsøka som er, blir fort veldig hyklerske, dobbeltmoralske og lite fungerande. Ta for eksempel EU, som har vedteki at dei skal gjera noko så radikalt som å kutta med minst 20% innan 2020, som av blant anna NRK radio blir framhaldi som eit stort steg og det eine med det andre. Det som gjer det heile ironisk, er at EU som heilskap er bygd på frihandel og har eit kvotehandelssystem som er totalt dysfunksjonelt. Pluss at eg er skeptisk til at dei, sjølv om dei har «forplikta» seg til dette kuttet, klarar og kjem til å overhalda det, og så synest eg no eigentleg ikkje det er så mykje at det gjer noko heller. Det må kuttast meir enn som så. Nokre har nemnd 80% innan 2050 for Noreg, det synest eg kan vera eit fint mål for alle land som har spydd ut CO2, NOx og anna søppel i mange år.

For at det er vi i det rike «Vesten» som står og har stått for store brorpartar av desse utsleppa, kjem vel heller ikkje som noko sjokk på nokon. Dermed er det vi som i størst grad har ansvaret for å rette opp alt igjen, og vi som bør stå i første rekke for det. Eg nemnde 80% over her, det herskar iallfall rimeleg brei semje om at det må kuttast minst 50% innan 2050. Klimapanelet anslår at 60-80% av reduksjonane kan kome frå «energiforsyning og -bruk og industriprosesser», medan resten må vi klare å rett og slett kutte. Det bør vi klare. Det trur eg folk heilt greitt kunne og ville klard, om dei hadde fått ein skikkeleg mulegheit.

Den mulegheita trur eg ikkje dei, for ikkje å seie vi, har i dag. Dei aller fleste landa i verda, og alle utsleppsverstingane, er kapitalistiske samfunn. Eit kapitalistisk samfunn er av fleire grunnar lite miljøvennleg. Det er lite demokratisk, så folk har generelt liten medverknad. Så om folk ønskjer å gjera dei drastiske endringane, eller for den saks skuld endringar i det heile tatt, er det opp til den politiske eliten å gjera dette. Og faren er, som eg allereie har nemnd, stor for at dei legg meir vekt på pengemakt enn folkemakt. Så då står vi der, då.

Dessutan er det ofte ein sterk korrelasjon mellom kapitalisme og frihandel, fri flyt generelt. Alt skal produserast der dét er billegast, fraktast dit det er billegast å pakka det, og så dit det er dyrast å selje det. Slik førar kapitalismen til unødvendig mykje transport og dermed unødvendige klimautslepp.

Men viktigare, kapitalismen føresett auka vekst. Alltid vekst, størst muleg økonomisk vekst, uavhengig av alt anna. Det som tel er økonomisk vekst. Vi ser at dette kjem i strid med det eg nemnde over, at vi må kutte. Her er kapitalismen spelt fallitt allereie i utgangspunktet. Om ein kapitalist derimot freistar å ikkje maksimera profitten, men ta anna omsyn, for eksempel vil han ikkje forureina noko særleg, vil han stadig sakke akterut til konkurrenten som er meir brutal. Etter kvart vil då vår snille «miljøvernar» bli taparen på marknaden, og konkurrenten vil ta over hans del av marknaden. Derfor er ikkje hovudproblemet at det er slemme folk som styrar dei store verksemdene, problemet er systemet.

Sjølvsagt kan vi pirka på systemet som det er i dag, med ei regulering her, ei forskrift der, ein skatt der og så vidare. Poenget er at dette ikkje vil halda i lengda. Det vil berre verre å freista redde eit søkkande skip, eller som å byte stadig nye trinn i ein rotnande stige.

«Når heile ståggån ryk, må heile ståggån vækk», syng Hans Rotmo. Og det er sant. Miljøøydeleggingane kan ikkje fjernast under kapitalismen. Vi bør, må og skal prøve, sjølvsagt, men det blir ein hard kamp.

Det tydar derimot ikkje at vi ikkje kan vinne han! Nei, gode miljøvernarar og andre kule folk, jorda kan bergast. Det krev berre heftige endringar. Til det betre.

-- og forresten: god jul, alle saman.

Leslesles

Med det same vil eg nytta høvet til å oppfordra alle som har nokre tankar om korleis ein god IT-politikk bør vera å fortelja dei til meg. Anten per mail (fornamnet mitt @ domenet her), eller i kommentarfeltet. Eg sitt nemleg i den IT-politiske gruppa til SU, og vi jobbar no med å utvikle ny politikk. Vi er dermed takknemlege for alle innspel, og eg veit at mange der ute har mykje fornuftig å koma med!

(Link fiksa 20.00 11.des.)

Sorry, folkens, men demokrati kan ikkje bombast på plass. Eller skytast i gong. Eitkvart folkestyre må styra seg sjølv.

Mange lang har, gong på gong, gått i den same fella; å gjera seg sjølv til ein ytre fiende, som samlar alle slags motkreftar til kamp mot ein felles fiende. Ein klassisk strategi for å få folk med seg, den der. Og den funkar! Minst like godt no som nokon gong tidlegare.

Vi ser det til fulle no i Afghanistan. I tida før NATO invaderte i 2001 var Taliban meir upopulære enn nokon gong hos det afghanske folket, og dei mista stadig truverd og oppslutnad. Eg ser jaggu ikkje bort frå at eit indre oppgjer kunne blomstra opp etter kvart.

Til trass for dette videreførte NATO den Out of area-strategien dei byrja i Serbia/Kosovo nokre år før, under orsakinga om at «dei husar Al-Qaida, terroristar og dessutan gjekk dei til åtak på oss først». Dette er verdt å sjå litt meir nøye på. Av dei nitten som kapra flya i USA 11. september 2001, var 16 av dei frå Saudi-Arabia. Saudi-Arabia var, og er framleis, ein av USA sine næraste allierte i Mellom-Austen. Ingen av kaprarane var afghanarar. Så skal eg jo sjølvsagt ikkje sjå bort frå at dei mest sannsynleg fekk trening og opplæring i grenseområdet Afghanistan-Pakistan.

Eg er sjølvsagt ingen tilhengar av verken terrorisme eller noko tilsvarande. Måten Al-Qaida og liknande organisasjonar rammar uskuldige sivile på med sin framgongsmåte, har eg liten sympati for. Dermed ønskjer eg sjølvsagt at dei skal ha minst muleg makt, og at ein sådan organisasjon skal styra færrest muleg sine liv. Dermed er eg heilt med på å svekkje deira innflytnad. Problemet, som vi heilt tydeleg har sett dei siste sju åra, er at det klarar ein ikkje med bombar.

Den einaste måten å bli kvitt terrorisme er å kvitte sei med grunnlaget for det. Det tydar at vi må sjå på kva det er som førar til at folk tyr til terrorisme. Eg trur dette i stor grad handlar om avmaktskjensle og misnøgd. Folk blir terroristar fordi dei føler at dei ikkje får gjort noko frå eller til uansett på andre måtar. Folk blir terroristar på grunn av manglande demokrati.

Derfor er det viktigaste for å hindre terrorisme demokrati. Einkvar plass med eit reelt folkestyre vil det vera mykje mindre terrorisme, er min påstand. Nok ein god grunn til å byggje demokrati. Men korleis byggjer vi demokrati? Det er jo ikkje akkurat gull og grøne skogar i store delar av verda i dag. Vel, først vil eg berre gjenta at demokrati ikkje kan krigast på plass.

Nei, greitt nok, men kva gjer vi då?

Vel, same korleis vi vrir og vendar på det, er det krig i Afghanistan. Å byggje opp eit reelt folkestyre er særs vanskeleg når ein samstundes har ein krig hengjande over seg. Det første og viktige steget må altså vera å stoppa krigen. Det ansvaret ligg på NATO. NATO starta krigen, NATO driv krigen og NATO har så absolutt ansvaret for å slutte han.

Først og fremst må vi ta inn over oss at soldatane frå å skulle vere ei løysing har vorte ein del av problemet. Så då har vi slik eg ser det to val, og vi nordmenn kan ikkje ta dei aleine: Om NATO ikkje vil endre strategien, bør vi trekkje soldatane våre ut. Som det er i dag skapar soldatane berre meir støtte til Taliban og andre fundamentalistar vi ikkje vil skal plage folk. Dermed verkar krigen direkte mot sitt formål – krigen styrkar Taliban, og sytar for at håpet om eit demokratisk, fredeleg Afghanistan stadig svekkjast.

Alternativt vel NATO å skifte strategi. Ikkje berre i ord, men òg i handling. Noko som har vori nevnt, har vori å få eit klart og tydeleg FN-mandat til humanitært arbeid og gjenoppbygging, og berre det. Det er ikkje det internasjonale samfunnet si oppgåve å krige for å stanse narkohandelen, det er uansett feil måte å gjere det på, og veit de: det verker ikkje. 93% av all verdas opium produserast i Afghanistan, og over halvparten av Afghanistan sitt brutto nasjonalprodukt kjem frå opiumet.

Ei anna unnskulding for krigen, er gjerne kvinnesituasjonen i landet. Eg er dønn, totalt einig i at kvinnekampen så absolutt må prioriterast, så vel i Afghanistan som overalt elles, men viss du skal ha meg til å tru at bombar og gevær er dei nye feministiske kampvåpena, så skal du ha lukke til. Dessutan, på same måte som folkestyre må kome frå innsida, må då òg kvinnekampen det. Sjølvsagt skal vi stø den afghanske feministiske rørsla, dei skal få all den støtta vi kan gi dei – men så mykje støtte får dei ikkje av at vi skyt dei.

Ikkje overraskande meiner eg altså at første steg definitivt må vera å stoppe krigen. Korleis?

Ein må samarbeide med alle partar, også Taliban. Sjølv om Taliban står for noko av det mest forkastelege systemet eg kan kome på, FrP sin politikk inkludert, så har dei mykje makt, og dei er mange, dei kan rimeleg lett hindra fredsprosessen om dei vil – og då er vi på bar bakke igjen. Det som trengst no, er å roe ned situasjonen i landet, få stoppa valden og rett og slett få ein våpenkvile. Først når den er på plass, når Taliban har gitt ordre til folka sine om å ikkje angripe stabiliseringsstyrkane, først då er det noko håp om å kome vidare.

Og når vi har kome dit, så bør ein setje ned ei brei regjering med representantar frå Karzai-gjengen, Nordalliansen, diverse krigsherrar og Taliban. Ein bør etter kvart få til eit val, og ein, les: Vesten, må ikkje minst bidra så det grin med å byggje opp landet etter øydeleggingane blant andre vi har påført dei.

Ut frå dette kan det bli demokrati i Afghanistan.

Men at han faktisk får selskap av ein kommentator i den gode, gamle (tidlegare så) anstendige og stort sett gode avisa Aftenposten, det overraskar meg. Og at avisas kommentator Kathrine Aspaas klarar å lire av seg dette her, er heilt vanvittig. Eg kjennar eg blir sur, ristar på hovudet og får lyst til å leggje meg ned for å grine av det her.

"Hvorfor tilbyr ikke kvinner nok sex til å dekke menns etterspørsel? "

Kva for eit kvinnesyn er det her? Og kva for eit sexsyn skal det her førestille? Tilbod? Etterspørsel? Sex er då verkeleg ingen vare. Virrvarr, som for så vidt har skrivi bok om bl.a. temaet, har utdjupa. (Boka er knallbra, forresten. Perfekt julegåve til alle som ikkje allereie har ho).

Indregard har slakta resten av kronikken betre enn eg vil klara no. Les, nikk og bli imponert over at han klarar å halda seg så sakleg og poengtert.

Hans Jæger vrir seg i grava.

Ps: Undre og Prosalosa stillar òg opp med god slakt.

Kjøp av prostituerte har ingenting med min seksualitet å gjere. Det er, bør og skal vera sjølvsagt, men Mads Larsen og hans likesinna synest tydelegvis ikkje det. Om nokon måtte ha fått for seg at desse snakkar på vegne av menn generelt, er det heilt, totalt feil. Elles følar eg at det meste eg ville ha sagt om saka, har Mihoe og Anathema allereie sagt.

Fascinerande, dog, at dette suppehuet av ein forfattar klarar å lire av seg slikt rett etter at det har det har gått ein tidvis heftig feminisme-debatt i Bloggosfæren - ein debatt som involveret uvanleg mange flotte folk, blant andre kamikaze, Tiram, og ikkje minst saccarina, som imponerte meg. Andre bloggeheltinnar (og nokre få heltar) var òg med, Minneapolise, Virrvarr, Hjorthen, Indregard og dei to eg nemnde så vidt over, Mihoe og Anathema. Masse flotte linkar i posten hos Tiram, sett av litt tid og kos dykk med debatten, om de vil.

Mykje av debatten har så langt handla om omgrepet feminisme, og korvidt det er eit egna ord. Det er det sjølvsagt mange meiningar om - eg synest det er eit kurant omgrep som er rimeleg presist. Mange vil i staden ha alternativet likestilling, som jo eigentleg er mykje av det feminisme handlar om. Eigentleg synest eg heile omgreps-diskusjonen er totalt feilfokus og lite produktiv, men eg har no mitt å seie om han likevel. Eg synest feminisme er betre, først og framst av tre grunnar. For det første, indikerar feminisme-omgrepet at vi i dag lever i eit patriarkat, altså eit mannsdominert, mannsstyrt samfunn.

Feminisme er kamp for rettferd. I dag er makta systematisk skeivfordelt etter kjønn, og vi menn har altså mest makt, det er vi som styrar samfunnet. Det rettferdige vil jo sjølvsagt vera at det ikkje er noka skeivfordeling. Ergo inneber faktisk kamp for rettferd, feminisme, at vi menn må gi frå oss litt av samfunnsmakta - men samtidig inneber det ein kamp for fridom for kvar enkelt av oss. For det kvilar mange forventningar på meg, deg og alle vi kjennar - du er gutt, du bør (skal) vera sånn og sånn, kunne det og det og interessera deg for det og det - fordi du er mann. Feminisme er kamp for å bli kvitt desse avgrensingane i kven vi skal vera, noko som vil vera særs frigjerande for begge kjønn. Men for å kort oppsummera mitt første poeng: menn har meir makt enn kvinner. Feminisme-omgrepet er opent om dette, og ikkje forskjønnande. Det er dessutan meir presist enn det meir generelle og litt defensive "likestilling".

Samstundes kan å bruka "likestilling" i staden for "feminisme", fungera som om det er "feminisme under eit politisk korrekt namn", som er mitt andre poeng. Og det kan fungera for å svekkje vår kamp, ikkje styrka den.

Det tredje er at feminisme er noko større enn som så. Feminisme er ein lang, viktig kamp, som byggjer på ei rørsle med ei stolt og lang historie for like rettar og mulegheitar. Å skulle byta no vil vera ei diskreditering av den innsatsen våre mødre og bestemødre har kjempa fram, "gir vi opp" er det sjåvinistane som vinn. Den feministiske rørsla har ei stolt historie, ei stor framtid og fint lite å skamma seg over.

Skjønt, eg forstår jo korfor folk er skeptiske - "er vi ikkje likestilte i dag?" og brenne bh-ar-historiar førar jo fort til sånt. Eg meiner likevel denne skeptisismen i det store og heile er irrasjonell, grunnlaus og ikkje verdt bryet.

Kor står så eg i feminismesaka?

Eg er feminist. Makt er systematisk skeivfordelt i dag, vi lever i eit patriarkat kor det faktisk er lettare å vera gut enn jente, men der det samstundes leggjast kjipe, tronge rollar ned over hovudet på begge kjønn. Kampen mot kjønnsroller er ein av dei viktigaste innan feminismen, og kanskje den eg som gut isolert sett vil tene mest på - gjennom auka fridom. Fridom. Nøkkelomgrep. Feminisme er fridom.

Hold kampen oppe søstre, for den er også vår. Det er ikke for å måles mot hverandre kampen står.

Vi er mange, vi er sterke og vi kan vinne. Men vi har framleis langt igjen før patriarkatet er historie - stå på, søstre og brødre!

Men om vi samler oss, om vi forener oss, finns det intet som kan hindre at vi sammen når vårt mål.

Eg har dei siste vekane vori sint, sur, forbanna og irritert både no og då. Sjølv for ein politikknerd som meg, er det ganske sjeldan, men eg synest eg har ein god grunn. Eit av dei kjipaste og verste samfunnsendringane vi har sett på lang tid, er nærmare oss enn nokon gong.

Ja, eg pratar om tenestedirektivet. Det er mange grunnar til at tenestedirektivet er kjipt, men for meg er det to veldig tungtveigande grunnar til det. Den eine er at det vil føra til sosial dumping, som igjen vil undergrava rettigheitane arbeidarbevegelsa gjennom mange år har kjempa fram. Og det vil føre til lønnsdumping, derav namnet.

Den andre store ulempa er at det innskrenkar demokratiet vårt. Der det er ueinigheit om korleis direktivet skal tolkast, har ikkje vi i Norge noko å seie. Skal vi ha noko å seie? Nei. Kan vi protestera om det får katastrofale følgjer for oss? Nei, det kan vi heller ikkje. Og sånne tilfelle vil det bli nokre av – direktivet er så ullent formulert at det får eikvar norsk lov til å verke særdeles klar, eintydig og lettforståeleg.

Hovudsakeleg av desse grunnane, har motstanden mot direktivet vori og er framleis knallsterk, både på venstresida, i Senterpartiet og Krf, i Nei til EU-leiren, og særleg i fagbevegelsa. SV og Senterpartiet har varsla dissens i regjeringa om ho ikkje går inn for veto, LO har krevd veto, og engasjementet på grasrotnivå har vori knall.

Men så er det nokon som prøvar å drepe alt engasjement og demokrati, all folkeleg innverknad. Ein av dei er statsminister Jens Stoltenberg. Han og hans lille klikk har på eigenhand overkøyrd alt interndemokrati, resten av regjeringa og fagbevegelsa, og pressa gjennom eit knapt fleirtal, som kun kan vedtas gjennom samarbeid med høgresida, altså Frp og Høgre. Det må vel vera det siste, ultimate paradoks for det partiet som ein gong var Arbeidarpartiet. Mykje til arbeidarparti, du. Og attpåtil går han ut og lovar at direktivet ikkje vil føra til sosial dumping. Det, Jens, er regelrett løgn!

Men krigen er ikkje over! Ingen har bestemt noko som helst enno, og vi skal iallfall ikkje sluta å kjempa! Denne saken har gått lengje, men den er jaggu ikkje over. Og den blir den ikkje heller, ikkje før vi har vunni!

Så eg vil avsluta med ei oppfordring til dykk. De som er LO-medlemer eller Arbeidarparti-folk. Engasjer dykk i kampen! Det er dykk som må gjera det. Verken pingla Roar Flåthen eller marknadsliberalist Stoltenberg kjem til å løfta ein finger for å berga norske arbeidarar unna tenestedirektivet. Presset må vera stort, det må vera massivt, og det må koma nedanfrå. For eit svik som det her skal dei jaggu ikkje koma unna med! Fagforbundet i Akershus har gått ut og erklært at dei ikkje vil driva valkamp for Arbeidarpartiet, men Sp, Sv og Rødt. Eg vil oppfordra LO i Trondheim til å gjera det same – Ap-styre lønnar seg ikkje lenger for arbeidarar...

Hugs det! Kampen er ikkje over, vi gir verkeleg ikkje opp, og vi skal vinna!

For ein overtyda målmann som meg, er det dessutan ei språkleg njuting i tillegg til å vera tekstmessig og melodiøst flott. Derimot er dei beste versa av songen desse, som sjeldan vert nemnde, og dessutan ikkje er del av Aasens offisielle utgåve. NMU og NU nyttar dei framleis, kred til dei (oss, kan eg jo seie).

Her er dei. Les og njut.

Sud om havet han stundom laut skrida, der var rikdom på benkjer og bord. Men kringum såg han trældomen kvida, og so vende han atter mot nord.

Lat no andre om storleiken kivast lat deim bragla med rikdom og høgd Millom kaksar eg litet kann trivast Millom jamningar helst er eg nøgd

Lat deim hava den æra dei kunna og sin rikdom og styrkje dertil når då berre dei meg villa unna og få rå om min arv som eg vil.

Ønsker dere å slippe å jobbe trettentimersdager eller sekstitimersuker?

I så fall bør dere tenke over partivalget på nytt – disse partiene innførte dette i 2005.

Æ veit itj æ, men kanskje ståggån e symbol På det kongelige norske pampemonopol Der trinn for trinn tå ståggån råtne opp kvar dag Eller trampes sund tå trauste arbeidslag Men ståggån han vil berre stå der han står Og arbeidsfolk vil berre gå der dem går Heilt te ståggån knekk i to og sei: "Hallo! Æ skull ha vessta at æ bresta!"

Det kongelege norske pampemonopol, for nokre betre kjent som Arbeidarpartiet, er i slaget igjen. No er det snakk om at dei vil pressa gjennom EUs tenestedirektiv i Noreg - stikk i strid med kva SV, Sp, LO og AUF krev.

Og om dei framleis pressar det gjennom, bør verkeleg SV trekkje seg frå regjeringa.

Eg kjem tilbake med meir om dét skulle bli aktuelt. Men dette kan bli stygt...

Er vi så ulike, då?

Mange ser i dag på innvandrarane og særleg muslimane som dei som truar deira posisjon, liv og rolle i dagens Noreg. Heilt vanlege nordmenn står side om side med rikfolk og overklasse om å peike ut innvandrarane som dei som har skulda for alt som ikkje er bra, og som det store problemet. «Innvandrar» i denne tydinga er stort sett folk med bakgrunn i ikkje-vestlege land, eller foreldre med sådan. Innvandrarar «har ein heilt anna kultur enn oss» og «alle svartinger er noen sleipinger», er utsegn eg sjølv har høyrd, og dei er nok ikkje så uvanlege – i det Noreg folk kallar rasismefritt.

Her skapar ein altså eit skilje mellom «nordmenn» og «dei andre». Det blir eit bilete der ein har felles interesse med dei andre etnisk norske, og problema i samfunnet handlar om «oss» mot «innvandrarane». Mange veit å spele på dette, og nyste opp under desse fiendebileta. «Innvandrarar er late og gidd ikkje jobbe». Vel: over 3000 asylsøkjarar i Noreg har søkt om midlertidig arbeidstillating, sjølv om det er særs vanskeleg for dei å i det heile få seg ein jobb. Så det argumentet held ikkje.

Men la oss no stoppe opp og sjå litt på situasjonen. Kva ting er dei viktigaste i vanlege folk sine liv? Ein trygg plass å bu, verning, sjukehus og legevakt når ein treng det, ei god skule, ein jobb å trivast i, ungar, partnar, familie, ein god sjukeheimsplass til bestemor og så vidare – og at ein har tilgong til desse når ein treng dei utan å måtte ruinera seg for det. Dette er det vi kallar interessar, og vi ser at i mange av desse sakane kan politiske avgjerder fastslå om det blir himmel eller helvete.

La oss sjå på det same for ein innvandrar. Finn du grunn til å tru at desse avvik særleg frå dei eg nemnde over for ein vanleg nordmann? Nettopp, det er veldig mykje det same. Dei har ofte enda sterkare interesser på punkta tryggleik og familie, sidan mange ikkje-EØS-innvandrarar i Noreg kjem frå krigsherja eller utrygge land, mange har flykta og vori utsette for ting vi knapt kan forestille oss.

La oss så sjå på den same situasjonen for Rimi-Hagen eller Olav Thon. Dei kan lett leige seg eigne tryggleiksvaktar om dei føler seg utrygge, kan heilt fint betala millionar i året for å la ungane sine gå på dei beste skulene og dei tener årslønna di på ein time. Dette er folk som ikkje nyt godt av ein sterk velferdsstat og velferdsordningar som vanlege folk tener på – fordi dei er blant dei få som kan kjøpa seg desse sjølv om dei får sjansen. Vanlege folk kan i beste høve få eit dårlegare tilbod... La oss for enkelheits skuld kalle desse folka for overklassen, og vanlege folk som deg og naboen – de som jobbar i industrien, på sjukehus, i butikk, som vaskarar, i skulen og så vidare – for arbeidarklassen.

Som vi ser har arbeidarklassen og innvandrarane i mykje større grad enn arbeidarklassen og overklassen dei same interessene når vi analyserar det sånn.

Kva med i arbeidslivet, då? Der må vel du og innvandrarane ha forskjellige ønskjer og ting vi tener på? Vel, merk først at dei fleste innvandrarar arbeidar, og har heilt vanlege jobbar. Dermed blir du og Ahmed fort kolleger som arbeidarar. Kven tener så på at de på jobben får høgare lønn? Begge dykk, medan sjefen tapar. Kven tener på at de har retten til å organisera dykk og stå saman i ei fagforeining? Begge dykk, men for sjefen blir det vanskelegare. Kven tener på at det blir vanskeleg å hyra inn aust-europeiske snekkarar til å byggje barnehagar til 30 kronar timen? Du og Ahmed, for det blir lettare for dykk å fortsatt krevje ei skikkeleg løn, medan sjefen mistar superbilleg arbeidskraft, som hadde kosta han mykje mindre enn han gir dykk i løn. Byrjar vi å sjå eit mønster?

Vi har altså sett at den store motsetninga faktisk ikkje går mellom «norsk» og «ikkje-norsk», men mellom søkkrik og vanleg, det vi kallar arbeidarklasse og overklasse. Medan vanlege etniske nordmenn og innvandrarar faktisk i særs stor grad vil njute godt av det same samfunnet, har overklassen vidt andre interesser.

Denne interessemotsetninga kallast ofte for klassemotsetningar, sidan det som tener overklassen rammar arbeidararklassen negativt, og omvendt. Ut ifrå det vi ser over, går innvandrarar flest rett inn i arbeidarklassen.

Sånn er det imidlertid ikkje alle som ser det, eller vil sjå det. Overklassen vil sjølvsagt tene på at vanlege folk ser på innvandrarane som dei dei har å kjempa mot, og dei har stor eigeninteresse av å stø opp under desse haldningane. Vi ser at både politiske parti, media og overklassen byggjer opp denne falske motsetninga, som gjer at dei verkelege motsetningane vi har sett over blir gøymd bort og dyssa ned.

I dette lyset kan vi ta opp nokre tema eg ikkje har vori innom så langt. Kriminalitet, for eksempel. Det er ikkje til å kome bort frå at kriminaliteten i snitt er høgare for innvandrarar. Men her lyg tala. Om ein tek omsyn til alder, økonomi og liknande aspekt, finn ein ut at innvandrarar i praksis er like kriminelle som nordmenn i same situasjon. Dette har SSB utførleg prova. At innvandrarar er meir kriminelle enn nordmenn skuldast altså at innvandrarar i større grad er fattige, unge gutar. Tala på kriminelle blant etnisk norske som gruppe blir frykteleg vanna ut av alle bestemødrene og tantene våre. Dei er ikkje spesielt kjende for å utøve mykje grov kriminalitet.

Eit anna viktig tema er kvinnesakas stilling blant innvandrarar, eit tema som fortener eit eiget innlegg. Kort oppsummert har kvinnekampen her komi omtrent like langt som hos etniske nordmenn, kortare på nokre område og lengre på nokre, og det er framleis langt igjen - innvandrarar blir like mykje prega av det mannsdominerte samfunnet som etniske nordmenn blir. Og det er det jo nokre som tener på. Det er dei som håvar inn makt og pengar på at det er sånn.

Det er dei som seier at innvandrarane er problemet. Fordi dei tener på det.

Eg blir bortimot livredd, av fleire grunnar. Dette er eit sammensurium av stygge ting og dumskap.

Den første er den vanvittige forhandsdøminga Berg gjer her. Haji-Aye blir umiddelbart stempla som kriminell, augensynleg av den eine grunn at han hadde mykje kontantar på seg.

Den andre er at Berg heilt ukritisk skriv og sendar eit lesarbrev om saka, utan å setje seg nærmare inn i det enn som så. Kunnskapslaust og heilt unødvendig.

Det tredje er at han heilt utan vidare krev at politiet skal pågripa Haji-Aye og kameraten, berre på dette grunnlaget. Hadde han satt seg betre inn i saka, ville han visst at "saka" alt var oppklart.

Det fjerde er at han går til eit krast åtak på politiet, og kallar dei evnelause - medan dei faktisk her gjer jobben sin på ein heilt utmerka måte.

Den femte er at både Haji-Aye og kameraten i artikkelen omtalast som "utlendinger", medan det òg står eksplisitt i teksten at begge er "norske statsborgere". Korvidt dette er journalisten eller Berg sine ord, veit eg ikkje, men det er uansett ei fascinerande samanblanding. Ein nordmann er ein nordmann. (punktum)

Den sjette er det synet Berg her viser om sine medmenneske. Der rettsstaten vanlegvis opererar med "uskuldig inntil det motsette er prova", verker det som om Berg her i større grad frontar det motsette. Og framleis nektar han å ta sjølvkritikk for det.

Og så kan ein jo med god grunn spekulera i det eventuelle hudfarge-aspektet i denne saka...

Eg blir kvalm.

Christl Kvam, som har ledet Akademikerne de siste seks årene, overtar nå jobben som regiondirektør for NHO i Hedmark og Oppland.

Nokon som er overraska?

( http://www.frifagbevegelse.no/norge/article3874472.ece )

Vakna upp Börja se dej omkring Fatta mod Så du kan säg' till dina ungar när dom frågar dej att du var en av dom som stod emot

Eg har skrivi mykje om innvandring, inkludering og anti-rasisme i det siste. Heilt fram til nyleg har det vori eit tema eg har sett på som "kult at nokon jobbar med, og eg stør dei, men eg synest ikkje det er så viktig". Eg trur mykje av grunnen til dette er fokuset på enkeltsakar innan den anti-rasistiske rørsla. Obiora, Ali Farad, Hvalstad osv. Dette kan nok fungera bra for å mobilisera mange, men på meg verka det heilt omvendt.

Derimot har eg skikkeleg fått opp auga for dei store linjene i rasismen og anna framandfiendtlegskap, og det gjer meg forbanna. Kva legg eg i dette? Jo, fleire ting, men først og fremst desse to: Det splitter arbeidarklassen, og det rammar mange i mykje større grad enn eg har vori klar over. Eit ekstremt døme på det er Frps siste utspel, men det gjeld òg i meir subtil form: det gjeld på bustadsmarknaden, i jobbintervjua og generelt i livet - vi levar i eit samfunn der det å vere kvit ariar er normen og alt anna er avvik.

Idag har du arbete och lön Imorgon så kanske du får gå Miljonerna som svälter i världen utanför står bara lite längre ner i samma hål

Det er sjølvsagt nokon som tenar på at det er sånn - det er alltid nokon som tenar og nokon som tapar. Dei som tenar på rasismen og skape skilje mellom vanlege folk er dei som tenar på at deira eigne folkefiendtlege interessar ikkje kjem altfor mykje fram i ljoset - John Fredriksen, Olav Thon og gjengen, og ikkje minst partia som vernar deira interesser. Såleis undergrev dei eikvart teikn til klassemedvit og "fare" for at arbeidarklassen samlar seg for å kjempa for sine interesser - i staden stridar dei mot kvarandre. Og det er det jaggu ikkje arbeidarane som tenar på...

Dom flesta går med strömmen om det går Dom flesta vill ju helst ha lugn och ro Men om fascismen kommer smygande tillbaks så är det du och jag som måste stå emot

Fremskrittspartiet mener at Norge bør kjøpe fengselsplasser for soning i andre land.

Justispolitisk talsmann for Frp Jan Arild Ellingsen mener kjøp av fengselsplasser i utlandet kan få ned soningskøene.

– Da kan private bygge for oss i utlandet, og vi kan leie fengselsplasser etter behov. For oss vil det selvfølgelig være primært at dette gjelder kriminelle som er dømt i Norge, men som ikke er etniske nordmenn, sier Ellingsen til NRK.

For oss vil det selvfølgelig være primært at dette gjelder kriminelle som er dømt i Norge, men som ikke er etniske nordmenn.

Dette er så grovt og ekkelt at jeg blir kvalm. Ein ting er det sjuke i private fengsel. David Toska fengsel AS?

Ein annan ting er at dei vil senda kriminelle ut av landet. Ute av auge, ute av sinn? Og har ikkje andre land nok med sine eigne kriminelle, om dei ikkje skal få dei norske kriminelle òg?

Men at Frp faktisk opent seier at det "selvfølgelig [vil] være primært at dette gjelder [kriminelle] som ikke er etniske nordmenn", det er så stygt at eg knapt finn ord. No skal det ikkje vere sånn at du med norsk pass er nordmann - neidå, er foreldra dine pakistanarar, skal du handsamast annleis enn meg med norske foreldre.

Skilnadshandsaming. Diskriminering. Rasisme.

Nei, ærleg tala. Er du nordmann, så er du nordmann. Punktum.

Men Frp har skjønt at rasismen funker til tusen for å splitte arbeidarklassen, og for å byggje fiendebileta mellom etniske gruppar, som tek fokuset bort frå klasseskilja, og såleis let dei halda på med hurra for overklassen-politikken sin utan at nokon reagerar, og medan mange arbeidsfolk stør dei.

De holdt ikke løftene sine. Vi hørte tålmodig på alt deres prat. Vi venta, men ingenting skjedde.

Arbeidarpartiet byrjar å ha lang tradisjon for å bryta løfte, og for å svikta kampen for sosiailsmen. Dei har vel strengt tatt ikkje gjort stort anna dei siste tredve åra.

No har dei vori på banen igjen, og trumfa gjennom ein asylpolitikk som er umenneskeleg, fæl og jævleg.

Vi i Sør-Trøndelag SU skipar på laurdag til demonstrasjon mot denne, saman med RU, SOS Rasisme, Press, RKU og forhåpentlegvis Amnesty. 13:00, ved Vår frues kirke. Appellar ved blant andre meg, så kom og gjer ditt for demokrati, rettferd og solidaritet! :-)

Men! Denne gongen har iallfall SV kjempa skikkeleg imot, og tatt dissens på dei verste punkta pampepartiet, unnskuld, Arbeidarpartiet, har foreslått. Så eg er faktisk litt stolt over å vere SV-ar.

Les meir på SV sine heimesider.

Eg skal rette opp feila når eg kjem heim frå SUs sommarleir, som byrjar i morgon, og held på til søndag.

Jag är en av dom som slavar på Kung Keops pyramid Och det är vi som jobbar nere invid foten Och vi sliter och vi svettas för att inte tappa tid Och det är synd om dom som inte fyller kvoten Har man en gång kommit hit blir man aldrig mera fri Om man slutar här så slutar man i gropen Men om kungen sägs att han är son av solen

For ein knapp månad sidan var eg, utsendt som sør-trønder og greiar, på Sosialistisk Ungdom sitt landsmøte. Marita oppsummerte talane frå helga temmeleg bra, og eg er stort sett samd med ho. Skjønt, eg synest ho frå danske SFU sa mykje smart, at Solhjellen har det mykje meir i ord enn i handling, og Industri Energi er mi favoritt-fagforeining.

Bakom femton dubbla reglar, bakom femton dubbla lås håller rikedomen hov i maktens salar Här finns ingenting som hotar, här finns ingenting som stör Här är tankarna och rummen lika svala Och om någon måste dö eller några ska ha spö finns det andra som kan verkställa besluten Hit hörs aldrig ångestropen eller tjuten

Likevel var det debattane som var mitt høgdepunkt på landsmøtet. Vi debatterte nytt prinsipprogram, handlingsprogram og utdanningspolitisk manifest, pluss ein god del fråsegner, så det vart mange og lange timar i landsmøtesalen, og dekka heile skalaen frå superspennande til gørrkeisamt. Eg var oppe på talerstolen titt og ofte, og prata om opne standardar, kulturell klasse og sosial kapital og meir, som eg ikkje hugsar nett no. Det er gode mulegheitar for at eg legg ut eit par av innlegga mine her etter kvart.

Men mest av alt vart eg imponert over kor mange ekstremt flinke folk vi har i organisasjonen. Det kom mange innlegg som eg berre tenkte "Så sjukt bra" av, og iblant var det like før eg gjekk ned på kne og seriøst bøygde meg i støvet. Ein ting er at folk er trivelege, for det er dei aller fleste, dei aller fleste kjem dessutan med gode politiske poeng, og nokre er rett og slett berre flinke agitatorar. Sånt blir det bra dagar og bra politikk av!

Om ein då ser bort frå at Spania slo Italia, og at vi satt to (eller var vi tre?) Italia-fans som satt saman med 20+ Spania-gærningar og såg kampen, sjølvsagt. Det var litt kjipt.

Men när natten blir lång brukar vi sjunga en sång som dom som styr oss kan höra i vinden Om ett folk som levde en gång som ville bygga ett torn som skulle räcka ända upp till himlen Men ju högre man kom ju mera skilde sej dom som bodde där uppe ifrån dom andra Och till sist blev tornet så högt att dom där uppe och nere inte längre förstod varandra Och då rasade tornet samman

Utkastet til Utdanningspolitisk manifest var det beste politiske dokumentet eg nokon gong har lest, handlingsprogrammet var særs bra, og prinsipprogrammet var òg bra, om eg enn ikkje var heilt samd i forma. Dessutan kom det haugar av endringsforslag til alle tre, og nokre av dei gjorde verkeleg alt mykje betre. Dei fleste, men ikkje alle, av dei eg ansåg som dei viktigaste og beste endringsforslaga gjekk gjennom, og det vart etter kvart tre særs bra dokument vi vedtok. Særleg vil eg framheve at alt valkampmaterialet no skal godkjennast av landsstyret, at vi klart og tydeleg går inn for 11 månaders studiestønad, at 60% av lånet gjerast om til stipend, og heving av stipend og lån til 2G og at alt som leggjast ut på SU.no skal vere tilgjengeleg i eit opent format som endringar som var viktige og bra. Det siste tar eg (frekt nok?) på meg æra for sjølv :-)

Når det gjeld fråsegna, hadde eg skrivi to stykkar, men av dei 19 forslaga til fråsegn som kom inn, handsama vi berre åtte, korav ingen av mine - rett og slett av prioriteringsomsyn. Eg har derimot planar om å skrive dei om litt og overskipa dei til landsstyret :-p Den eine handla om opne standardar, den andre om studiestønad i juni. Begge delar er viktigare enn vi tidvis virkar å tru.

Så det verkar som om det i varje tid och i alla sorters folk finns några som vill skapa pyramider där dom själva sitter överst och har makten i sin hand medan dom som lever nedanför dom lyder Men om dom där uppe i det blå inte längre vill förstå utan föraktar alla dom som ger dom mat ska pyramiderna till sist bli deras grav

Alt i alt var det eit særs bra landsmøte, vi fekk vedteken og diskutert mykje bra politikk, og vi fekk eit nytt sentralstyre som eg har tru på at kjem til å gjere ein god jobb. Dessutan fekk vel alle vi som var der ei skikkeleg oppmuntring og ein ny iver til å kjempe vidare for sosialismen og feminismen. Vegen er lang, kameratar, men vi kan gå han, vi bør gå han, og vi skal gå han!

Bli med oss i kampen, du og. Gå inn på www.su.no, les om kva vi står for, bli med oss i kampen for eit fritt og rettferdig samfunn utan undertrykkjing, meld deg inn og bli SU-ar du som meg. Saman er vi sterke, og jo fleire vi er som organiserar oss for eit reelt folkestyre, jo sterkare og betre står vi.

Og er du nokre år eldre enn meg, er SV det beste alternativet.

Fridom, rettferd, sosialisme!

Stopp. Det gjeld vel eigentleg skikkeleg berre for Star Wars. Kanskje eit par filmar til, men det er jaggu ikkje mange. Men Star Wars-soga, derimot. Eg, som er ein eller annan plass mellom ateist og agnostikar, synest det er noko av det nærmaste eg kjem hellig. Difor gjer det seriøst vondt, og eg blir litt sur, kvar gong, for å sitera min ven Snorre Valen, forståsegpåere med påtatt Darth Vader-stemme sier "Luke, I am your father".

Men einkvar som faktisk har sett filmane, veit at Vader faktisk uttalar orda på ein heilt spesiell måte, og legg trykket på ein måte som gjer replikken heilt spesiell. Han seier faktisk No, I am your father. Det er ein scene som faktisk driv filmane framover. Luke får ei skikkeleg openberring, og mykje rart skjer. Han forstår at sjølve ondskapens frontmann ikkje drepte hans far, som Obi-Wan har fortalt han, men derimot at den onde sithlorden er far hans. Luke forstår at Obi-Wan har logi for han, og dragkampen mellom godt og ondt skyt ny fart. Det er ein scene som er både vakker, ond og viktig (for så vidt ei skildring som kunne vori om heile Episode III), og som det er blasfemisk å etterlikne på ein så dårleg, uvitande og regelrett misforstått måte som så mange gjer.

Eg kjennar eg får vondt. Eg veit eg ikkje er den einaste.

Ver så snill.

Spar oss.

Vi har sett det med felles ekteskapslov. SV var dei første som foreslo det, i 2002.

Vi har sett det med klima. Allereie på åtti-talet åtvarte SV mot klimaendringene. No dei siste åra har opinionen følgja etter.

Vi har sett det med gratis skulebøker læremiddel, som SU har kjempa for sidan 1989.

Vi har sett det med mykje meir òg. SV går inn for noko, og mange år seinare skjønar resten av landet at "oi, dette er bra politikk, det må vi også vere for". Og det er jo litt kult, synest eg.

Q: What advice do you have for the Arab world as they continue to struggle with the issues of our time and a possible war with Iran?

A: Well, I have lots of advice politically. The thing is there is no such thing as the Arab world first and foremost. Arabs are united in the U.S. and Europe, but the goals and geo-politics of Arab nations in the Middle East are anything but united or on the same plane. This is why other powers take advantage of that rift and are able to keep the rift going. The West has created and helped keep Arab kingdoms (post-WWI) in place for its own geo-political interests.

Together those kingdoms and the West have helped put down Arab secular nationalist movements from the 50s on. This has created the need for the populace to search elsewhere for democracy and equality (Islam) in setting up an egalitarian society. The aggression against Iran by the U.S. should not be encouraged by Saudi Arabia and other Arab nations. The real war in this world is not political or religious. It's a globalist-based class war integrating nations, cultures and religions. This is not to say there are not other reasons that people fight, of course.

Q: Do you feel that the world is on a one-way track to destruction with all the issues facing it like war, global warming, etc.?

A: It depends on what you mean by the world. Civilization is currently scientifically unsustainable based on the accelerated rate of destruction of natural resources coupled with the accelerated rate of population rise. We need to search for a new "life."

(mi utheving). Fyren er fantastisk.

Scars on Broadway.

Rockefeller.

Mmh.

http://officialscarsonbroadway.blogspot.com/2008/06/scars-european-headline-tour.html

Hipp, hipp hurra!

Der det synges allsang bør det synges revolusjonære arbeidersanger. Der det synges revolusjonære arbeidsanger bør det synges Virvelstevet.

seier Samvirkelaget, og dei har så rett.

No vendar eg tilbake til meir eksamenslesing.

2. Open on page 123.

3. Find the fifth sentence.

4. Post the next three sentences.

5. Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Tora tagga meg, så då får eg vel berre køyra på. Boka som låg nærmast meg no, i hard konkurranse med Java-murstein-læreboka, var Magnus Marsdal og Bendik Wold si Tredje venstre.

"På tv kommer samfunnet til syne som i liberalistenes drømmer: Nå er det virkelig en ansamling enkeltpersoner - en del kjendiser av politisk og annet slag, en del "vanlige mennesker": for å orientere seg blant dem trengs ingen ting annet enn menneskekunnskap og psykologisk teft. [...] Ytre venstre, som gjerne villle satt samfunnets (usynlige, upersonlige) system under debatt, kan være i ferd med å pådra seg et alvorlig kulturelt handikap. Det er høyrepopulismen alt ligger til rette for nå."

Kven er igjen å tagge no då?

Virrvarr hadde det vori interessant å høyre frå for tida. Christian, ansjå deg tagga. Litteraturstudent Ellinor likeså. Og det får halda av tagging :-P

Derimot vil heile bloggen min verte ei rein lenkesamling om eg gjer det, så eg har som nemnt skaffa meg del.icio.us-konto. Eg tilrår alle på det sterkaste å fylgje med der, masse bra lesestoff ein har godt av å få med seg.

Og no skal eg venda tilbake til Giro d'Italia. Skamhard etappe i dag, forza Simoni!

(Ja, eg veit denne 11-eren er ein draum)

Mondag 9/6, 20:45: Nederland - Italia - TV2 Fredag 13/6 18:00: Italia - Romania - TV2 Sport EM Tirsdag 17/6 20:45 Frankrike - Italia TV2 Sport EM

Eg gler meg!

Kamerater! Kamerater! Det er frihetens forpost her nord. Vi skal bygge, vi skal trygge, vi skal verge hver fot av dets jord.

Eg prøvar, som tidlegare lett hinta til, å samla meg opp raud musikk i musikalsk form (i likskap med Engeline og sikkert også Virrvarr, vil eg tippe.)

Derimot er det nokre raude songar eg ikkje har funne nokon versjon av enno. Den eine er Frihetens forpost, den andre var fram til no nyleg Frem kamerater, men den ligg her, fann eg nett ut, men hyl ut om de har ein annan versjon liggjande. Den tredje er Bella Ciao - særs gjerne på norsk, den fjerde Et rødt flagg.

Kommentarfeltet er særs opent..

Nyttar du Portapro: hugs at dei eigentleg berre er høgtalarar som du sett på hovudet

Det var den gong. Etter å ha tatt bussen i natt skjønte eg at eg ikkje har grunn til å klage over det - det er verre med folk som nyttar mobilen sin til å spele av (for så vidt stygg, men det er eigentleg ikkje så relevant) musikk utan nokon form for hovudtelefonar eller noko som måtte likne, men berre sett mobilen over øyret - og då på eit rimeleg høgt volum ca. i tolvtida på ein nattbuss. Fascinerande.

Eg er usikker på korvidt å sende soldatar er det beste for situasjonen på Haiti, men eg vert framleis fascinert over korleis Øye argumenterar. Til dømes bør nokon fortelje ho at ein faktisk har fleirtal, og at ein ikkje treng å vere einig med opposisjonen i einkvar sak. «Vi skal være forsiktige med å trumfe gjennom en sak som hele opposisjonen er mot», seier ho til Aftenposten. Ein kan ikkje drive politikk dersom ein ikkje er samd med dei ein oftast er usamd med, altså.

Ærleg tala, er du redd for å vere ueinig med folk, bør du ikkje verte politikar.

Øye meiner «ressurssituasjonen i det norske Forsvaret og Haiti-operasjonens karakter» gjer at vi bør halde oss unna. Kor var du då vi fant ut vi skulle sende soldatar til angrepskrigen i Afghanistan, Øye? Kvifor skal vi sende soldatar i NATO-regi, men ikkje med FN? Kva med ressursbruken der, den er jo «rimeleg høg», om eg får seie det sjølv? Og kvifor i all verda er angrepskrig av betre karakter enn å skulle fungera som eit slags politi? Kor er retorikken om å «stø våre allierte» no?

Og det er denne saka ho synest er «vanskeleg».

Og dette er jo rett og slett dritkult! Minnar mykje om SoaD på Hypnotize, og det er det jo umuleg å ikkje like.. Teksten er òg knall.

Albumet skal visst kome i sommer ein gong, eg gler meg.

Iskwew skreiv i fjor ein post som fekk tittelen "Seksualisering av jenter: mediepress og konsekvenser", som alle rett og slett bør lese. Punktum.

Programmet ser sjukt bra ut, og eg trur det kan verte skikkeleg spennande.

NRK annonserte for ein dryg månad sidan at dei kuttar ut sin eigen økonomiske journalistikk, og heller vel å kjøpe denne frå Dagens Næringsliv.

Det er liten tvil om at DN har mange av Noregs beste journalistar, særleg innan økonomifeltet, men eg synast likevel det er ille. Dette vert mykje det same som om dei skulle overlate den politiske journalistikken til Klassekampen – som òg er ei knallbra avis med flinke folk. På same måte som Klassekampen er “venstresidas dagsavis”, er nemleg DN erklærte marknadsliberalistar. Wikipedia seier det slik:

Dagens Næringsliv har en klar politisk profil. Den forsvarer som oftest markedsøkonomiske fremfor politiske løsninger, og kan karakteriseres som liberalistisk. På lederplass har den flere ganger oppfordret sine lesere om å stemme Høyre.

Økonomi har hjå mange og på mange felt vorti sett på som “upolitisk”, som om det ikkje er politisk i det heile. Dette skiljet mellom økonomi og dei andre politiske felta er feil, falskt og fordummande. Ærleg tala, den største og viktigaste forskjellen mellom SV og Frp er synet på det økonomiske systemet.

Med det i minnet synest eg det er synd at NRK heng seg på denne trenden. Statskringskastinga skal jo i vere rimeleg uavhengig og nøytral, og produsera nyhende som ikkje stør bestemde aktørar eller retningar. Dette tek dei no eit langt og alvorleg steg vekkifrå. Diverre.

Dette er en oppfordring til alle som har en blogg og til alle som har lyst til å protestere mot brudd på menneskerettigheter i Kina: Klipp ut denne postens tekst i sin helhet, og lim den inn i din egen blogg, slik kan vi nå så mange lesere som mulig! Ping gjerne aktuelle Dagbladet-artikler hemningsløst via Twingly (Twingly kan du pinge når som helst gitt at du har en lenke til Dagbladet-artikkelen i posten din)

Til alle lesere:

På opprop.no er det lagt ut et protestbrev du kan sende noen utvalgte sponsorer av Beijing-lekene i tillegg til et opprop du kan signere dersom du synes menneskerettighetene i Kina er verdt å kjempe for. Det er en reell mulighet for at om bare presset blir stort nok, så vil IOC endelig ta det ansvaret de så lenge har unnlatt å ta: Hjelp IOC med å hjelpe 1,4 milliarder undertrykte Kinesere, gå til denne siden og begå en skjerv: Krev ytringsfrihet for kineserne!

Tusen takk til alle som vil bidra!

Det hadde vore fint...

Til og med Europeisk ungdom er for veto. Burde seie sitt.

«Nordmenns forhold til hus og heim»

I dag brukar me nordmenn mykje pengar på heimen vår. Me brukar det meste av fritida vår heime, og mange reknar heimen som ein del av personlegdom si, eller iallfall som eit slags bilete av honom. Difor vil me ha ein heim som er personleg, og for å oppnå det er me villige til å bruke mykje tid, krefter og pengar, noko nokre gjer i skremmande stor grad; det finst dei som nyttar all fritida si og alle pengane sine på huset sitt, på å få det så perfekt som overhovudet mogleg. Desse ofrar gjerne seg sjølve for å gjere huset betre, og for dei kan det bli ei avhengigheit på linje med for eksempel spelegalskap. Dei nyttar alt dei tenar og all tida dei kan på å pusse opp heimen sin, for som me alle veit, er det jo mykje viktigare at heimen ser bra ut enn at man sjølv har det bra, for me veit vel alle korleis det er å leve i eit hus som pussast opp. Det er måling og verktøy overalt, og alt er eit såre rot, men såpass ofrar me jo for heimen vår. Rett nok tar det gjerne så lang tid før huset er ferdig pussa opp at ein har flytta derifrå før det er ferdig, men då er jo huset i fin stand til dei som flyttar dit, då treng jo desse berre å måle litt og tilpasse det sånn at huset blir ein heim for dei.

Det er sjølvsagt berre dei mest ekstreme som er «avhengige» av å pusse opp, men det å vere oppteken av å ha ein heim ein kan vere stolt av og nøgd med er noko me finn igjen hos dei fleste nordmenn. Me er nemleg sånn at omgivnadene tyder ganske mykje av korleis me har det. Eg kjenner ikkje særleg mange som vil stortrivast med å leve på ei møkdunge, meg sjølv inkludert. Samstundes trur eg ikkje korkje eg eller nokon av mine vener ville treivst med å bu på eit gigantisk, storslått slott heller. For me nordmenn er ikkje berre sånn at me vil ha det fint rundt oss, me har også mykje jantelov i oss, Ein skal altså til ein kvar tid ha nett pussa opp og fint hus, men ein kan ikkje meine at ein har finare stove enn naboen sjølv om ein nett har pussa opp si, medan naboen framleis har den flekkete, knallgrøne sofaen og det skitne, rosa teppet frå Nille som dei enda møblane i si.

Me nordmenn er opptekne av ting. Det er viktig å ha masse ting, sjølv om ein ikkje nyttar meir enn ein brøkdel av dei. Desse tinga skal gjerne vere så dyre og utilgjengelege som mogleg, så ein kan skryte av dei, men samstundes er det haugar av ting det er forventa at finst i kvart hus, sjølv om dei fleste som eig desse tinga ikkje har nytte av dei i det heile tatt. Eg sitt no heime på rommet mitt, og eg ser mykje eg så godt som aldri nyttar, så eg vil ikkje seie at eg er så mykje betre enn alle andre. Denne materialistiske kulturen står heilt klart sterkt i Noreg, og eg synst det er skremmande kor mykje fokus me har på ting, noko som gjerne sett det mellommenneskelege i bakgrunnen. Det er ikkje så veldig koseleg når nokon ikkje kan kome og vitje deg fordi dei i staden må nytte pengane transporten og liknande kostar på å kjøpe seg ei ny bukse, sjølv om dei har sytten forskjellege bukser dei nyttar frå før.

Eit anna aspekt er at me i eitt hus i Noreg har fleire ting enn dei har i ein heil landsby i Malawi. Eg har personleg meir klede på meg no enn den gjennomsnittlege togoer eig i løpet av eit heilt liv. [Dette stemmar nok ikkje. Red.anm.] Og framleis klagar eg no og då over at eg ikkje har nok klede, og at eg treng ei ny skjorte eller eit nytt par sokkar. Dette gjer eg sjølv om eg veit at meir enn ein milliard menneske i verda lid av mangel på vatn. Den same mentaliteten finn me att i husa våre: me fyller dei med ting me strengt tatt ikkje treng, og ender opp med å ha alt mogleg rart me ikkje eingong veit kva er stående, det einaste me hugsar er at dei verka særs morosame og nyttige då me kjøpte dei, men no fattar me ikkje kvifor me kasta bort dei surt tente pengane våre på slikt tøv.

Tinga me fyller husa med kostar mykje pengar, men det gjer det og å pusse opp minst eitt rom kvart anna år. Moglegvis er det eit teikn på at me har for mykje pengar, sånn at me treng noko å bruke dei på? Ei anna forklaring kan vere perfeksjonisme, at me ikkje er nøgd før huset er heilt perfekt, akkurat sånn me vil ha det. Me vil ha den vasen der, den passar jo så fint inn i stova, prikkane på honom har jo nett same farge som den streken på lampa, og då må vi jo ha den pyntegjenstanden der også, den passar jo perfekt med vasen.

Og når me fyrst er nøgd med huset, byrjar me med hytta. Det er nemleg slik at mange nordmenn ikkje har nok med eitt hus; dei vil ha fleire. Så da kjøper dei seg ei hytte på fjellet eller ved sjøen, og har to heimar. Sidan ein som nordmann ikkje kan tru at ein er betre enn andre, så kan ein jo ikkje ha to hus, men her kan ein enkelt få til eit kompromiss: det blir nemleg greitt dersom det eine huset er ubehageleg og varsamt innreidd, så hytta ser ut som om ho vart bygd på 1930-talet og det ikkje har skjedd noko med ho sidan då. Medan huset altså skal vere nyleg pussa opp og moderne, skal hytta vere nett det motsette, og jo meir gammaldags ho er, jo betre er det. Sjølv om nordmannen har to hus, nyttar han vanlegvis berre det eine. Hytta fungerer som opphaldsstad i feriar og sjeldan noko meir. Einskilde er rett nok på hytta ei helg kvar tredje månad, men sjølv ikkje så ofte nyttar den gjennomsnittlege norske hytteeigaren sitt andre hus.

Dette er nok litt fordi huset tener fleire viktige formål for ein nordmann. Det er det om er heimen hans. Det er der han hører heime, der han kan slappe av og gjere kva han vil, det er der han har ting sånn som han vil ha dei, og det er der han brukar mesteparten av tida si, gjerne på å liggje i sofaen og glane på tv-skjermen medan han stappar i seg ein Grandiosa og drikk cola light, sidan han har høyrt at den er så mykje sunnare og betre enn vanleg cola. Heimen er der nordmannen finn tryggleik, og han tyder mykje for honom. Heimen er nemleg ein sikker sone, kor alt som er vondt er sperra ute, og han er sjølv konge; det er hans reglar som gjeld. Det er hit han heile tida lengtar; same kor bra han har det andre stader, er det heile tida betre heime, og ingen ting er som å kome heim. Ein nordmann kan kome til himmelen, og framleis lengte heim, medan han tenkjer for seg sjølv at «borte bra, men heime best». Nordmannen er rett og slett glad i heimen sin, og han har mange og sterke kjensler for honom.

Samstundes som mange sit med pengar til langt over hovudet og fleire heimar, er det fleire tusen nordmenn som sit huslause: dei har ingen heim. Desse stakkarane ofrar me sjeldan ein tanke, men det er eit faktum at fleire tusen nordmenn faktisk ikkje har nokon heim. Dette er kanskje ein tanke fleire av oss burde ha i bakhovudet når me klagar over at det har flassa av litt måling på døra eller at det er eit hakk i bordplata. Det å ha ein heim er nemleg ein så sjølvsagt ting for oss at me vanskeleg kan sjå for oss at noko anna overhovudet er mogleg, men samstundes kan ein ikkje seie at ein sjølv har det betre enn desse, sidan ein ikkje skal tru at det ein sjølv har er betre enn kva andre har.

Nordmenn er materialistiske i sitt forhold til hus og heim, som me er i forhold til alt anna også, men samstundes tillegg me heimen vår ein sjel, nærmast som om han skulle vere levande. Me er glade i honom, og me ofrar mykje for at han skal ha det bra og vere rein og pen, ja, ein kan nesten seie at me behandlar heimen vår som om han var eit kjæledyr.

Når alt kjem til alt, er nordmenn avhengige av heimen sin, akkurat som heimane er avhengige av nordmenn.

Det nærmar seg lokalval i Frankrike, og sånn ser det ut:

Høyres drøm om å gjenvinne Paris er blitt en fjern drøm. Hovedstadens sosialistiske borgermester, Bertrand Delanoë, har sikret seg et stort forsprang. Heller ikke Lyon, Frankrikes nest største by, er innen høyresidens rekkevidde. Også Marseille og Toulouse, landets tredje og fjerde største by, ligger an til å kunne havne på sosialistenes hender. Det samme ser ut til å skje i Strasbourg, som ser ut til å vippe fra konservative til sosialister.

(No er eg litt usikker på i kor stor grad dei faktisk er sosialistar og ikkje berre sosialdemokrater, men kult er det jo likevel.)

Endra: Og Zapatero vann valet i Spania igjen. Hurra!

1. SV fekk Noreg ut av Irak (og var forresten òg dei einaste på Tinget som var mot krigen i utgangspunktet)
2. Fått gjennom at all informasjon på statlige nettsidar skal vere tilgjengeleg i opne format: ODF, PDF eller HTML. (Les meir hjå Martin Bekkelund)
3. Redda heimfallsretten (sjølv om Sp prøvar å ta på seg heile æra, sjølvsagt).
4. Stoppa privatskular!
5. Fått gjennom gratis læremiddel (skulebøker, men òg naudsynt utstyr) for videregåande, noko AUF har lova kvart år sidan 1991...
6. Auka skattefrikortgrensa frå 30 til 40 000.
7. Redusert barnehagemaksprisen med 500 kronar per månad
8. Byggjar fleire barnehagar enn nokon gong, og no nærmar det seg full dekning
9. Gitt kommunane 19 milliardar meir (per 2007)
10. Gitt mykje meir til jernbanen
11. Fått verna store delar av Trillemarka
12. Auka bistanden til 0,98% av BNP
13. Innføyrd etiske retningslinjar i Oljefondet
14. Fått verna massevis av område og oppretta fleire nye nasjonalparkar (for detaljar, sjå 500 seire-heftet)
15. Stoppa privatiseringa av velferdsstaten
16. Gjort andre fremmedspråk på ungdomsskulen frivillig, i strid med Bondevik-gjengens ynskje om å gjere det obligatorisk. Særs flott for alle dei som er drittlei teori og ting dei "aldri vil få bruk for".
17. Auka permisjons-fedrekvota med ei uke (så får vi håpe det skjer enda meir med den saka no framover)
18. Fått byggja over 600 studentboligar både i 2006 og 2008, og 414 i 2007. I 2005 under Kristin Clemet vart det byggja 314.
19. Starta prisjusteringa av stipend og studielån igjen, noko Clemet "gløymde". Særs fint for oss studentar, skjønt det framleis bør økast mykje.
20. Halvert passgebyret (ingen stor sak, men kjekt likevel).
21. Senka eigenandelstak frå 3500 til 2500 kroner.
22. Kutta i kontanstøtta (som kanskje forsvinn heilt no, hurra)
23. Som eit av dei fyrste landa i verda anerkjent den lovleg valte palestinske regjeringa
24. Auka antalet kvoteflytkningar frå 1000 til 1500
25. Fått Gahr Støre til å markere sterk norsk motstand mot rakettskjold i NATO
26. Sletta mykje gamal gjeld som held u-landa nede
27. Innført minst 24 timers akseptfrist på bud på bolig, for å hindre dei sjukt korte fristane ein har sett ved ein del høve
28. Gjeninnført differensiert arbeidsgivaravgift
29. Støtta opp under etableringa av Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare
30. Innført krav om 40% kvinneandel i ASA-styrer
31. Kriminalisering av horekundar er på veg
32. Stansa Bondevik-regjeringa sitt hårreisande forslag til ny arbeidsmiljølov
33. Trass alt begrensa Noreg sitt engasjement i krigen i Afghanistan
34. Snart oppheva mykje av den offentlege diskrimineringa av lesbiske og homofile
35. Sprøyta inn pengar for å redde regnskogen

Det er meir òg, eg veit det er meir, men dette burde vere ei duganes grei oppsummering. Om eg har gløymt noko, og det har eg nok, er det berre å seie ifrå.

Eg ser og at mange kommenterar saka. Aftenposten har ein direkte horribelt dårleg artikkel om utredninga, der dei visar klart og tydeleg at dei ikkje har skjønt særleg mykje. Ein ting er at dei berre fokuserar på ein femtedel av utredninga, ein annan er at dei misforstår. Det handlar ikkje, korkje hjå Mannspanelet eller for den del mine eigne tankar om temaet, om at "menn skal slutte å vere menn" - det handlar mest om å få slutt på eit samfunnsproblem, nemleg menns vald mot kvinner, og kva som forårsakar denne. Slik formulerar panelet seg

6. Vi må se på hvilke sider ved vår kjønnede kulturelle praksiser det er vi ikke vil ta med oss videre – og hvilke måter å være menn på det er vi vil bygge fremtiden på. Mannsidealer må transformeres fra å handle om styrke, kontroll og stoiskhet, til å handle om evne til omsorg og evne til å håndtere relasjonelle utfordringer. Regjeringen kan bidra til arbeidet med dette gjennom å finansiere en landsdekkende kampanje i flere omganger, som igjen for eksempel kan knyttes opp mot Hvitt bånd- kampanjen på markeringen av farsdagen.

Eg er ikkje heilt nøgd med dette avsnittet, men om ein les resten av dokumentet i tillegg, vil det absolutt gje meir meining. La meg sitere punkt tre i same avsnitt:

Direkte hjelpearbeid med voldsutøvere viser at volden ikke bare er å betrakte som et adferdsproblem, men også en mannstypisk måte å forsøke å mestre avmaktspregede følelser og psykiske plager på.

At omtrent alt dette er ting vi i SU og SV har kjempa for lengje, er ein ting, men det kule er at Mannspanelet langt ifrå berre er SV-arar. Greit nok, det er Heikki, Audun, Per Østvold (som for øvrig er leiar i Transportarbeidarforbundet) og Akhtar Chaudry frå SV, men det er òg Unge Høgres leiar Torbjørn Røe Isaksen, Andre Oktay Dahl frå Høgre, Knut Haavik som er redaktør i Se & Hør, David Hansen frå KrF osb. Gode gamle Marvin Wiseth, òg Høgre-mann, sitt òg i panelet.

Dessutan går panelet inn for kvinneleg verneplikt, eigen familievaldslov, delt og utvida fødselspermisjon, ser på vald mot kvinner som eit samfunnsproblem, dei tar for seg "menn og inkludering" på ein kjempegod måte, dei vil ha regelmessige helseundersøkelser òg for menn, kvitte seg med kontanstøtta (!), meir praktisk retta yrkesfag og tar klart standpunkt mot reproduksjon av kjønnsstereotype rollar i skulen.

Det er jo fantastisk!

Koffer? – et personlig essay

Tendensen med å skrive talemålsnært har de siste årene økt stort i omfang, mye på grunn av fremgangen mer muntlig pregede kommunikasjonsmidler som sms-meldinger og chatting på internett. Disse er mer uformelle enn mer tradisjonelle former som brev og avisartikler, og derfor føler de fleste seg friere når de kommuniserer over dette mediet. Dermed bryr man seg ikke om kommareglene eller om et ord skrives feil; man tenker at ”mottaker forstår det likevel, så det har ikke noe å si om jeg ikke skriver ordene helt korrekt”, et prinsipp de også bruker grammatikalsk. Særlig tegnbruken er feil; dersom et tegn i det hele tatt brukes, brukes det sannsynligvis flere av det, gjerne på feil sted, hvor det burde egentlig vært brukt et annet tegn i stedet

Mange tar dette et steg videre, og skriver så ”enkelt” de klarer, altså at de kutter ut alle stumme bokstaver og bruker former fra dialekten sin eller engelsk der de finner det lettere enn å bruke godkjente ord fra de norske målformene.

Dette ser vi også eksempler på i vedlegget. SMS-tekstene som er vedlagt, viser tydelig det jeg har nevnt. ”e” i stedet for ”er”, ”dg” i stedet for ”deg” og ”t” i stedet for ”til” viser hvordan stumme bokstaver utelates, ”Hei ka drive du me!” er en setning som mangler et komma, og utropstegnet skulle ha vært et spørsmålstegn.

På tross av ukorrektheten, er SMS-meldingene skrevet på dialekt i de aller fleste tilfellene lesbare for mottakeren. Eksempelvis kan jeg uten videre problemer lese og forstå meldingene i vedlegget, selv om de er skrevet på en dialekt som ligger ganske langt fra min egen. Når man skriver slik man snakker, trenger man ikke tenke så mye når man skriver, det er bare å skrive det slik man ville sagt det muntlig. Samtidig er det plassbesparende, og all den tid en SMS-melding maksimum kan være 160 tegn, er hvert tegn man kan spare, verdt å spare. På den annen side er prisen for å sende en SMS nå nede i under 80 øre hos de fleste teleoperatører, og å sende en beskjed over to meldinger fremfor å presse den inn på en ved hjelp av alskens forkortelser og dialektuttrykk vil absolutt være å anbefale. På den annen side blir språket mer muntlig, og mottakeren kan lett se for seg avsenderen si det han skriver i meldingen i virkeligheten, dersom meldingen er skrevet på dialekt.

Jeg har nevnt SMS-språk, og her er det om ikke annet litt forståelig at folk skriver på dialekt og forkorter mest mulig, men en annen sak er chatting over internett. Her har man et tastatur med over hundre taster på like foran seg, og ingen begrensninger på hvor mye man kan skrive. Dessuten er det gratis, og det koster ikke noe uansett hvor mye du skriver. Likevel gjør mange det samme her som når de skriver SMS: de forkorter, bruker tegnene totalt feil og skriver generelt veldig slurvete. Dette er vanskeligere å forstå årsaken til, det eneste jeg kan komme på må være latskap og påvirkning fra venner. Mange blir nemlig veldig påvirket av hvordan den de chatter med skriver. Jeg chatter selv med en del som skriver bokmål når de snakker med meg, og trøndersk når de snakker med andre. Jeg anser ikke chatting som en kommunikasjonssituasjon der det er akseptabelt å skrive på dialekt, ei heller anser jeg SMS å være det.

Personlig synes jeg talemålsnær skrift i de aller fleste tilfeller bør unngås, da vi har to offisielle og godkjente målformer her i landet, i tillegg til samisk, og disse to er fullverdige målformer som fungerer helt utmerket; å tillate at folk skriver på dialekt vil medføre et totalt kaos og gjøre kommunikasjonen mellom de ulike delene av landet vanskeligere. Dessuten mener jeg dialekter er et muntlig fenomen, ikke et skriftlig, og vi bør holde dem i størst mulig grad unna skriftlig form. Når det er sagt, synes jeg vi skal stoppe skriftspråkets utvikling; et skriftspråk er totalt avhengig av å henge med i tiden og å være tilpasset brukernes behov. For min del synes jeg en tekst skrevet på dialekt er kjip og i enkelte tilfeller direkte vond å lese, men dette er noe personlig som andre er uenige med meg i.

Et unntak fra prinsippet om å skrive korrekt og på en godkjent målform, er sangtekster. Disse er primært ment for muntlig bruk, for å synges og jeg vil dermed regne sangtekster som en muntlig sjanger, og selv om de også foreligger skriftlig, er de skrevet ned for å synges. Band og artister som synger på dialekt skiller seg ofte ut, og det i seg selv gir dem et særpreg. Band som Kaizers Orchestra og Tre små kinesere er eksempler på dette. I vedlegget er en tekst av Ravi gjengitt, og han hører til gruppen artister som ikke hadde vært noe særlig dersom han hadde sunget på for eksempel engelsk. Tekstene hans skiller seg veldig ut, og det er ingen andre som skriver tekster slik han gjør. Dette gir ham særpreg, og sånt selger, samtidig som det er nyskapende, og jeg tror nok Ravi skriver tekstene sine slik han gjør på grunn av kombinasjonen av kunst og profitt. Dessuten har bruk av dialekt i sangtekster også ytterligere en fordel: leseren kan lettere se for seg artisten synge sangen, og teksten blir mer ”levende”.

Sangtekster er så godt som det eneste skriftlige medium hvor jeg synes bruk av dialekt kan forsvares. De eneste andre tilfellene jeg kan komme på, er sitater, samt notater til taler og lignende, da uerfarne og usikre talere kan få det lettere dersom de har notatene skrevet på sin dialekt. Dersom noen skriver på dialekt i dokumenter som bare er ment for privat bruk, er dette selvsagt ingen krise, men det bidrar til å svekke den språklige bevisstheten, noe som overhodet ikke er ønskelig.

Dikt, som i siste del av vedlegget, synes jeg absolutt ikke bør skrives på dialekt. Riktignok er det viktig å uttrykke følelser når man skriver dikt, men de fleste normalt oppegående mennesker klarer dette også ved å benytte skriftlige målformer. Dette gjelder så vel dikt som kåseri, essay og andre litterære sjangre.

Alt i alt synes jeg dialekter bør forbli et muntlig fenomen, og i minst mulig grad brukes skriftlig. Det skriftlige språket er i mye større grad enn det muntlige enhetlig over hele landet, og ved å bruke det forstår man hverandre mye lettere. Da jeg leste tekstene i vedlegget, måtte jeg anstrenge meg for å forstå hva som sto, noe jeg ikke hadde vært nødt til å gjøre dersom de hadde blitt skrevet etter en av de skriftlige målformene vi har i dette landet, og som vi bruker og utsettes for daglig, og som vi har lært på skolen.

Jeg synes Noregs mållag har et slagord som passer ganske bra: ”Tal dialekt, skriv nynorsk!”. De fremmer skillet mellom skriftlig og muntlig språk, og dersom man legger til ”eller bokmål” på slutten, summerer slagordet mitt syn veldig godt.

La barna velge selv!

85% av alle nordmenn er medlemmer av statskirken. Dette på tross av at Norge blir stadig mer sekularisert, og færre og færre er egentlig kristne. Kristendommen kom til landet med sverd, blod og tårer for tusen år siden, og nå kjemper den med nebb og klør for å holde fast grepet om det den har igjen av makt og ressurser – for eksempel gjennom kreativ medlemsføring. Mange som har meldt seg ut av kirken, har opplevd å stå registrert som medlem flere år senere. Også andre metoder blir brukt: Da AKP-ml på 70-tallet telte med babyer som medlemmer, ble det latterliggjort. Det samme med AUF med flere rundt årtusenskiftet. Når Den norske kirken i dag melder inn babyer, er det allment godkjent og bra... Jeg ser for meg hva folk hadde sagt om folk hadde begynt å melde inn barna sine i politiske partier før de engang kan snakke. Skjønt, en grunn må det jo være til at Fremskrittspartiet har så mange medlemmer...

På samme måte som med politikk, må du kunne resonnere selv for å gjøre deg opp en mening om din tro. Jeg skulle likt å se den ungen som kan drøfte slike spørsmål som ettåring. Det hele dreier seg rett og slett om å få lov til å gjøre et bevisst valg. Den drøftinga, det bevisste valget, er en del av den religionsfriheten vi burde ha her i landet. Vi har nemlig ikke full religionsfrihet. Eksempelvis må halvparten av regjeringa være medlem i statskirka. Dette betyr ikke at de må være kristne – på samme måte som mange andre nordmenn bare er med i kirka av nærmest praktiske årsaker.

Jeg sier ikke at folk ikke skal få være kristne, absolutt ikke. Det er ikke kristendommen i seg selv jeg hakker på, det er måten statskirken i Norge opererer på. Ingen skal bli påtvunget en religion – de skal selv velge den, basert på kunnskap, tro og meninger – ikke hva foreldrene synes de skal. Dette er en svulst fra gamle tider, som vi bør kvitte oss med for godt.

Vi lever i et fritt land. Da burde vi også være frie til å selv bestemme hva vi skal tro på!

Sosialisme Du har to kyr, staten tar fra deg den ene og gir den til naboen din.

Kommunisme Du har to kyr, staten tar begge og holder deg med melk.

Fascisme Du har to kyr, staten tar begge og selger deg melken.

Nazisme Du har to kyr, staten tar begge og skyter deg.

Byråkratisme Du har to kyr, staten tar begge, skyter den ene, melker den andre, og roter bort melken.

Anarkisme Du har to kyr, de stikker av.

Singapore-kapitalisme Du har to kyr. De tygger gress. De blir arrestert fordi politiet tror de tygger tyggegummi.

Britisk kapitalisme Du har to kyr. Begge er gale.

Fransk kapitalisme Du har to kyr. Du streiker for å få tre.

Spansk kapitalisme Du har to kyr. Du selger kuene til en turist... «Special price for you, my friend».

Frp-kapitalisme: Staten vedtar at alle skal ha tre kyr, og at de skal gi dobbelt så mye melk.

New Dealisme: Du skyter begge kuene og melker staten.

Fascisme: Du får beholde kuene, men gir melken til staten som selger melken tilbake til deg.

Kanadisk kapitalisme: I have two cows. I form a corporation. The Federal Government gives me $200,000,000 with which I buy most the cows in the country. Then I sell all the cows, take my money and move to the USA.

Elles handsamar livet meg uvanleg bra for tida. Hurra!<3

Rushtidsavgift for et bedre Trondheim

Fra 1. januar 2008 økte prisen på en bussbillett i Trondheim til 30 kroner. Samtidig har trafikken økt med 15% i rushtiden etter bomringene ble fjernet. Behovet for reaksjon er sterkere enn noen gang og stadig økende.

Sør-Trøndelag Sosialistisk Ungdom ønsker å innføre rushtidsavgift i Trondheim. Dette betyr at man i rushtiden må betale en avgift hvis man velger å kjøre inn og ut av byen i stedet for å reise kollektivt.

Med en slik avgift vil billettene bli mye billigere, det vil bli atskillig flere bussavganger og -ruter, trikkeskinnene kan legges til Sentralstasjonen, Gløshaugen og Dragvoll, dagens forurensende busser byttes ut med nye, miljøvennlige metrobusser som går på gass, nye gang- og sykkelveier bygges over hele byen, ny Sluppen bru kan bygges og mer til. Vi vil også kunne få bort køene i Trondheim sentrum, få en renere by og mye kortere køer. Tusenvis av kroner går hver dag tapt i mistet arbeidstid som en følge av køståing, som i tillegg til å være forurensende også er ren bortkasting av penger. Køprising på denne måten vil kunne minske trafikken og redusere dette problemet drastisk. I Stockholm, hvor en slik avgift ble innført, sank biltrafikken med 22%.

Noe av det spesielle med en slik avgift er at pengene går uavkortet til kollektivtrafikken. Dessuten vil staten gi en krone for hver som kommer fra avgiften, og beregninger tilsier at dette til sammen kan bli 300 millioner kroner årlig direkte til bedre kollektivtrafikk, sykkelstier og utsatte veistrekninger. Det sier seg nærmest selv at dette vil være en gavepakke til byens mange studenter, skoleelever, eldre, fattige, astmatikere og allergikere, som vil nyte godt av mindre svevestøv og raskere og billigere busser og trikk.

Det er viktig å poengtere at avgiften ikke skal innføres umiddelbart, men etter en periode hvor kollektivtrafikken bygges kraftig ut. Slik vil buss og trikk være gode og pålitelige alternativer til å kjøre bil, noe som er avgjørende for at et slikt tiltak skal lykkes. Det skal både lønne seg og være mer behagelig å reise kollektivt.

I praksis vil avgiften kunne kreves inn ved en ring rundt midtbyen, der det er store parkeringsplasser utenfor og hyppige buss-/trikkeavganger til andre deler av byen. Slik blir dette en målrettet avgift som ikke rammer dem som ikke har noe alternativ, men tvert imot oppfordrer til miljøvennlig transport og en renere, mindre kaotisk by.

Sør-Trøndelag Sosialistisk Ungdom mener rushtidsavgift er ønskelig og nødvendig i Trondheim, og STSU ønsker at en slik avgift vedtas umiddelbart.

Eg tilrår alle å skrive under mot datalagringsdirektivet

EU mot 1984

Det siste året har det kommet flere direktiver fra EU som har angått oss nordmenn i stor grad. Saken med heimfallsretten for vannverkene løste seg heldigvis med at regjeringen i en av sine store seire vedtok at private ikke lenger skal få konsesjon for å kjøpe vannkraftverk. Men framdeles plages regjeringen med at EU ikke vil la kraftkrevende industri kjøpe billig strøm, noe som er «lite heldig» for industrien mange lokalsamfunn er totalavhengige av. Det er for så vidt ikke noe nytt at EU ikke bryr seg noe særlig om norske småbygder, men det er likevel ikke en utvikling vi kan akseptere. Og da har jeg ikke engang nevnt miljøunionen EUs iherdige forsøk på å spolere en allerede for dårlig renseordning på Mongstad eller Tjenestedirektivet.

Det nye datalagringsdirektivet medfører elektronisk overvåkning i langt større grad enn tilfellet har vært så langt. Alle telefonsamtaler loggføres med oversikt over hvor lenge og hvem du ringer, hvem du sender e-post til og jaggu også hvilke nettsider du besøker. Koblingen til George Orwells «1984» er glassklar. Leif T. Aanensen i Datatilsynet sier det slik til dagensit.no:

«En av vårt samfunns største løgner er at vi ikke har noe å skjule, og at vi derfor kan gi andre innsyn i store mengder opplysninger om oss selv. Det er ikke sant. Vi har alle masse å skjule - i den forstand at vi ønsker å bevare et privatliv».

Et vanlig argument for økt overvåkning er bekjempelse av kriminalitet og nå de siste årene også terrorisme. Problemet er bare at overvåkningen fører til en kriminalisering av hele befolkningen, den fører til mer av terrorisme-paranoia-holdningen som har vokst seg sterk siden 2001, og ikke minst er det et veldig lite målrettet tiltak. Fram til nå har politiet fått tak i denne informasjonen ved å henvende seg til telefonselskapene når de har etterforsket en sak, men nå skal de i stedet overvåke oss alle.

Den økte overvåkningen fører til nettopp den innskrenkningen i vår frihet disse ønsker seg, og det er vel lite som er bedre for disse enn at offentlige myndigheter løper deres ærend. Derimot viser historien at økt overvåkning i særdeleshet rammer de annerledestenkende, de med andre politiske synspunkt enn folk flest – noe som virkelig ikke er heldig i en demokratisk stat enn så lenge med ytringsfrihet.

Dette føyer seg inn i rekken av EU-ordre som rammer Norge i stor grad, nå må regjeringa ta ansvar og stå opp mot 1984-samfunnet, og si nei til overvåkninga av uskyldige norske borgere! Jeg forventer et veto mot dette direktivet, og at vi endelig bruker vetoretten som er innbakt i EØS-avtalen. Både her og i debatten om Tjenestedirektivet burde Norge som selvstendig nasjon virkelig avvise dette formynderiet.

Enda heller ønsker jeg meg en ny debatt om EØS. Det er ikke greit at EU styrer så stor grad av våre liv som de tross alt gjør, selv om Norge heldigvis ikke styres fra Brüssel hva gjelder utenrikspolitikk, landbruk, fiskeri og i noen grad justis. Likevel ser vi hvordan EU påvirker hverdagen vår gjennom eksemplene jeg har nevnt ovenfor uten at vi engang er medlem. Ikke for det, hadde vi vært medlemmer ville det blitt enda verre. Jeg ønsker at vi melder oss ut av EØS, tar tilbake kontrollen over vårt eget land, og heller oppretter egne handelsavtaler med EU – slik Sveits har gjort. Vi har gjensidige handelsinteresser med EU, og disse skal vi opprettholde – men la nå ikke denne unionen av ikke engang folkevalgte pamper i dress styre vårt langstrakte land mer enn vi absolutt må!

[Edit:] Dette innlegget sto på trykk i Arbeideravisa i dag.

Eg synest særleg Sissoko er ein dårleg ide, og eg synest samstundes det er trist om ikkje Almiron får fleire sjansar. Men Sissoko må meir enn gjerne overraske meg, no når han fyrst er verte bianconeri heiar eg på han.

Hurra!

Jeg jobber med en lengre post om rushtidsavgift, forresten.

• Hoola Bandoola Band - På väg, En kungens man, Sång till friheten
• Hoola Bandoola Band - Keops pyramid (!!!) - Mykje meir Ebba, mykje meir Vømmøl- Nina Rochelle - hele Om Sverige vill ha det så
• Bandiera rossa - Samvirkelagets "Musikk"-album, i sin heilskap- Halvdan Sivertsen - Kjærlighetsvisa
• Bjarne Brøndbo - Til ungdommen (det suverent beste Bjarne Brøndbo nokon gong har gjort)
• Anti-Flag - Mind the G.A.T.T. (og eigentleg det meste dei har lagd)
• The Clash - Washington Bullets
• Arbeidslaget hass Konrad Vømmølbakken - absolutt alt, men kanskje særleg Mekaelsen, Ingemar Oppstuens kampsang, Inspektør Øverland, Velger du ein klasse å kjempe for.
• Heimevernslaget - Hegra festning, Forra, Brevet fra barrikaden
• System of a Down - Boom!
• Dia Psalma - Atomvinternatt
• Masse Gatas. Naturkraft, Fram kamerater, F.E.M.I.N.I.S.T. osv
• Trygve Hoff - Aldri mer Hiroshima
• Ein god dose Karpe Diem, til dømes Gull og glitter
• Lillebjørn Nilsen - Revolusjonens røst
• I desse dagar med Frp på over 25%: Serj Tankian - The Unthinking Majority.

Då burde de ha ein del å kose dykk med. Eg vil og, totalt uhøyrd, rå til Gallerys Sarin and Airplanes.

– Nei. Verneplikt for jenter er en dårlig idé fordi militærtjeneste bør være frivillig. Men de bør bli spurt. Det er greit at det ikke er frivillig for menn.

eller

– Det bør være opp til jentene selv å velge, og de kan sikkert gjøre en like god jobb. Det er greit at det er obligatorisk for gutter.

?

"Eg vil ikkje at jenter skal bli tvungne inn i militæret, men det er greitt at gutar må". Korleis kan ein eigentleg rettferdiggjere eit slikt syn? Kva er det som får folk til å seie så til de grader mot seg sjølv? Kvifor i all verda skal me akseptera slik forskjellshandsaming?

Eg veit godt at mange gutar slepp Forsvaret, meg sjølv inkludert. Eg veit det.

Men kvifor i svarte #"¤ skal det rettferdiggjera direkte skilnadshandsaming?

Men no for ein halvtime sidan fann eg denne: http://fedorasolved.org/browser-solutions/java-i386. Og vips, så funkar det. Hurra.

No slit eg berre med eit lite problem med "daude tastar" - `^´ osv. Det er ikkje noko stort problem, berre litt irriterande. Skal sjå om eg ikkje får fiksa det og - men det vert seinare.

Hurra for fungerande Java, altså.

Og då synest eg ein mobiltelefon feilar på noko av det mest grunnleggjande - det skal ikkje vere vanskeleg å nytta han som nett det. Eg gjer eigentleg ganske blanke i sjuke funksjonar, eg. Eg vil ha ein mobil som verkar - og som gjer det eg seier han skal. (Og ja, eg har snakka med butikken ang. retur, men min kjære k750i er fuktskada, og det vil koste "nokre kronar" å fikse han.. Eg vart oppmoda om å kjøpe ny.)

Så, kva vil eg at mobiltelefonen min skal gjere, korleis vil eg at den skal vere?

• Han skal ikkje ha ein joystick som "fungerar". Han skal helst ikkje ha joystick i det heile
• Han skal sjå bra ut. Helst skyve- eller vippemobil
• Han skal ha standard kalender, nedteljing, alarm
• Han skal gjerne ha "lommelykt"-lys (k750i er særs god til nett dette) og radio, men dette er ikkje eit absolutt krav
• Han bør ha eit greit kamera. 1.5mpx og opp held lengje. Eg har DSLR
• Eg gjer totalt blanke i mp3. Eg er glad i Zen-en min. RSS, avtalebok og diverse andre "nyttige" funksjonar treng eg heller ikkje (Presisjon: RSS er genialt, og eg nyttar det i stor grad på pcen - men ikkje på mobilen)
• God batterikapasitet
• Han bør ha plass til mange meldingar
• EDGE eller 3G kunne vore kjekt. Og så må han sjølvsagt takle Opera Mini
• Han skal gjere nett som eg ber han om, utan at eg må finne på lure tricks for å klare å lese ferdig ei melding
• Han bør tåle minst normalt mykje

Per no synest eg Motorola Z8 ser ut som det beste valet. Lekker, bra batteritid, ingen joystick og fryd og gammen..

Mer enn 30 og du er veldig jentete. :)

[ ] Du har flere enn 10 neglelakk? [ ] Du har en parfyme som koster mer en 500 kr. [x] Du har eller har hatt løsnegler. [ ] Du har har/har hatt bilde av deg sjøl som bagrunnsbilde på datan. Totalt: 1

[] Du har farget håret. [ ] Du bruker å si "blonde" saker. [x] Du har alltid med deg mobilen. [] Det hender du danser vilt når du er hjemme alene. [ ] Du går aldri bort uten å være sminket. Totalt: 2

Du elsker: [ ] Glitter [ ] Fargen rosa [x] Shopping [] Dekorasjoner [ ] Speil [y] Skolen (berre litt, 0.14) [] Enhjørninger [ ] Disneyfilmer [] Lys [] Blomster [x] Kosebamser Totalt: pi

Du shopper på: [ ] C&A [ ] Pimkie [ ] Victoria's Secret [x] H&M [] New Yorker [] Gina Tricot [ ] NK [ ] Top Gun [ ] Bik Bok [ ] Bijou Birgiette [ ] City Girl [ ] Colosseum [ ] Madonna Totalt: 4.14 (æsj, uegna for gutar, denne)

Du sier veldig ofte : [] Whatever [ ] Oh my God (omg) [x] Vet ikke [ ] Cutie [ ] Hot [x] så klart [x] Sikkert [] unnskyld sorry ? [ ] Fabulous Totalt: 7.14

Du leser: [ ] FRIDA [] Cosmopolitan [ ] Glamour [ ] Marie Claire [ ] Elle [ ] Vecko Revyn [ ] Bravo [ ] YAM! [ ] Wendy (lol) [ ] Bravo Girl [ ] Topp [ ] Star Flash Totalt: 7.14

Du synes at disse filmene er bra : [ ] Elizabethtown [ ] Girls Club [ ] Freaky Friday [ ] The Notebook [ ] A Walk To Remember [ ] Sweet Home Alabalma [ ] Where the heart is [ ] Just My Luck [ ] John Tucker Must Die [ ] Centerstage [ ] Girls United [ ] How To Lose A Guy In 10 Days [ ] Mona Lisa Smile [ ] My Girl Totalt: 7.14

Du bruker å se på : [ ]Lost [ ] America's Next Top Model [ ] Project Runway [ ] Desperate Housewives [ ] The Simple Life [ ] Men In Trees [ ] Grey's Anatomy [ ] OC California [ ] Laguna Beach/The Hills [ ] Nip/Tuck [ ] Gilmore Girls [ ] One Three Hill [ ] Heroes Totalt: 7.14

Du liker: [ ] Paris Hilton [ ] Jessica Simpson [ ] Mariah Carey [ ] J-Lo [ ] Britney Spears [ ] Beyonce Knowles [ ] Christina Aguilera [ ] Hilary Duff [ ] Lindsay Lohan [ ] Gwen Stefani Totalt: 7.14

Totalt i alt: 7.14

--------------------------------

1. Hvilken farge har bh'en din? har ingen, gitt

2. Lyver du noen gang på alderen din? Nei

3. Liker du følsomme eller tøffe gutter? Hm.. Jo takk, båe delar. Den gylne middelvei (sitat Aristoteles, elles)

4. Er du singel? Nei

5. Hvor mye i fortiden din angrer du på? Litt for mykje

6. Svarte du helt ærlig på spørsmål 5? Ja

7. Har du kysset to stykk på én kveld? Ja

8. Hvem var den siste personen du klemte? Made

9. Har du fått hjertet ditt knust? Ja

10. Har du hatt lyst på noen som du visste du ikke kunne få? Ja

11. Har du noen gang følt for å drepe noen? "Om blikk kunne drepe, ville eg ha vore seriemordar"

12. Hvis du kunne forandret noe i fortiden din, hva ville det ha vært? Hm.. Enkelte ting..

13. Er du fornøyd med livet ditt? Ja

14. Har noen av vennene dine stjålet kjæresten din? Nei

15. Har noen av vennene dine gått bak ryggen din? Hmm... Ikkje som eg kan kome på, men sikkert nok

16. Tilga du dem? Sjå 15.

17. Hvem var din første bestevenn? Magnus..

18. Er de fleste av vennene dine gutter eller jenter? Rimeleg jevn balanse.. Dei eg heng saman med er stort sett gutar

19. Hvor lenge har du hatt dagbok her? To år og 331 dagar

20. Har du noen gang skulket skolen? Ja, men ikkje så mykje

21. Har noen vært utro mot deg? Håpar da ikkje det..

22. Har du slått en gutt i ansiktet? Ja

23. Den største frykten i livet ditt? Hmm.. Eg var ei stund skikkeleg redd for at det skulle byrje å brenne heime, men no er eg ikkje heilt sikker.

24. Har noen nær deg dødd? Ja

25. Har du noen gang grått deg i søvn? Trur faktisk ikkje det

26. Har du opplevd å ikke få noen ut av tankene dine? Så klart...

27. Tror du på utrykket "once a cheater, always a cheater? Nei

28. Ønsker du noen gang at du var berømt? Tja, ikkje så ofte

29. Dater du noen? Definisjonsspørsmål.. Datar me når me er saman?

30. Ønsker du noen gang at du var en mann? Hehe, kva skal eg seie?

Tilfeldig undersøkelse

Når så du deg sist i speilet? I morges Var du fornøyd med det du så? Like deilig som alltid Ble du mer fornøyd når du var ferdig foran speilet? Merka ikkje særleg stor forskjell, akkurat Angrer du for at du brukte den tiden foran speilet? Nei, eg vert alltid glad av å sjå på meg sjølv Noe du ville ha gjort annerledes? Nei

Når lagde du mat sist? I går Var du fornøyd mens du laget maten? Mens eg lagde den? Joda, hadde det heilt fint, eg Ble du fornøyd med reultatet? Greit nok Angrer du på at du spiste maten du laget? Nei, viss ikkje ville eg jo fortsatt å vere svolten Noe du ville ha gjort annerledes? Alt og ingenting

Når klippet du deg sist? Kanskje ein månad sidan Var du førnøyd da hu/han klippet bort håret ditt? Ja, det vart nett som eg ville. Sykt mykje lettare etterpå, det var skikkeleg slitt då eg kom Ble du førnøyd med resultatet? Sjå over. Angrer du på at du klippet deg? Nei Noe du ville ha gjort annerledes? Gjort det tidlegare

Når hadde du sex sist? Kva for spørsmål er det her? Eg oppfordrar til gjettekonkurranse i kommentarfeltet Var du fornøyd med din egen innsats under samleiet? Tja Var du fornøyd med partnerens innsats under samleiet? Alltid<3 Angrer du på at du hadde sex med han/henne? Nei Noe du ville ha gjort annerledes under samleiet? Heh..

---------

- Hatt one night stand? Nei

- Elsket noen så høyt at du har grått? Ja

- Vært på fylla i 14 dager? Nei

- Savner du noen? Ja

- Kastet ut av skolen? Nei

- Hatt sex ute? (A)

- Holdt på med flere samtidig? Sånn halvvegs

- Vært utro? Nei

- Vært forelsket i noen som ikke en gang visste hvem du var? Hmm.. Nei

- Vært på nettet i over et døgn i strekk? Ja

- Snakket med deg selv? Altfor ofte

- Hatt en fantasivenn? Nei

- Drømt at du var en annen? Ja

- Sovet til klokka 5 på dagen? Og vel så det.

- Hatt hull i tennene? Ja

- Vært i begravelse? Ja

- Suttet på tommelen? Kven har ikkje det?

- Mistet en god venn? Diverre

- Vært i Sverige? Ja?

- Baksnakket noen? Ja

- Drukket gammel melk? Ja

- Spist sushi? Nei

- Holdt pusten i over ett minutt? Trur då det

- Hatt kyssesyke? Nei

- Besvimt? Nei

- Kysset en frosk? Nei

- Slått en mann? Ja

- Måttet bli sydd? Ja

- Måttet gå til rektor? Hmm.. Tellar fhs?

- Vært mørkredd? Nei

- Vært på LAN? Rimeleg mange

- Grått av en film? Ja

- Sleiket noen på leggen? Berre bitt

- Slått til en liten unge? Trur ikkje det

- Lest en bok? "Aldri"

- Spyttet på noen? Ja

- Navnet på læreren du hadde i 4. klasse: Spør meg igjen om tre år

- De siste ordene du sa til pappaen din: "Ha det"

- Siste sangen du sang: Serj Tankian - Sky is Over

- Siste person du klemte: Framleis Made

- Den siste tingen du lo av: Noko politikk på skula i stad

- Den siste tingen du sa: Eg snakka litt med meg sjølv i stad

- Hvilken farge er det på sokkene dine: Svarte

- Hva er under senga di: Eit par sokkar, ein genser og ein strømkabel til lampa mi

- Når våknet du idag: Litt før ni

- Hvordan er håret ditt akkurat nå: Såpass at det bør vaskast i løpet av kvelden

- Hva irriterer deg akkurat nå: At Madelen ikkje er her, fyrst og fremst

- Hva savner du akkurat nå: Madelen og ein heil dose vennar

- Hvilket instrument skulle du ønska at du kunne spille: Trommer, gitar, bass

- Favorittfarge : Svart

- Hvor høy er du: 177-78

- Favoritt ord/setning for tiden: Fedora

- Hvordan blir karrieren din: Som konsulent

- Hvor mange unger vil du ha: Eg veit verkeleg ikkje, per no ingen

HAR DU NOEN GANG..

- Sagt "jeg elsker deg": Ja

- Kranglet/sloss med hunden/katten/fisken/fuglen din: Nei

- Vært i New York: Nei

- Er du forelska i noen: Definisjonsspørsmål igjen. Trur eg er forbi det stadiet<3

- Den verste følelsen i verden: Jeanette svarte særs bra: Svik og bedrag

- Hva er det første du tenker når du våkner om morgenen: **!"!¤!"#!¤#

- Framtidig datters navn: Adelaide er vakkert, men best på engelsk. Amalie er fint. Mange fine namn på A (og M)..

- Framtidig sønns navn: Litt verre.

- Hvor er du: På hybelen

- Hvem er den siste personen som ringte deg: Pappa

- Hater: Hat er eit sterkt ord.

- Vært forelska: Ja

- Liker du å være rundt folk: Alt til sin tid

- Er du ensom akkurat nå: Ja og nei. Mer savn

DE SISTE 48 TIMENE HAR DU..

- Kjøpt noe: Handla mat i går

- Vært syk: Nei

- Sunget: Ja

- Sagt jeg elsker deg: Har skrive det..

- Snakket med noen: Haha.. "Nei"

- Hatt en seriøs prat: Matte, vettu

- Savnet noen: Ja

- Klemt noen: Nei=/

- Kjeftet på noen: Ikkje seriøst

- Drømt om noen du ikke kan være med: Iallfall nokon eg ikkje kan vere med nett no

HVEM VAR DEN SENESTE PERSONEN

- Du prata med? Eivind/Robert

- Du msn'a med? Einar Johan

- Hva ser man utenfor vinduet ditt? Snø og ein hekk

- Hører du på musikk nå? Ja, fekk den nye plata til Serj i posten i dag

- Musematta di? Per no er den skrivebordet mitt. På den stasjonære er det ein IceMat og ein frå bidlet

Første:

- Bestevenn? Magnus, igjen

- Jobb: Tja, praksis i Levanger-avisa

- Cd jeg betalte for: Hugsar (heldigvis) ikkje

Siste: - Jeg spiste: Syre-godteri

- Drakk: Kaffe

- Person jeg snakket med på telefonen: Pappa (igjen)

- Sms: Madelen (Jeanette hadde faktisk skrive svaret for meg)

- Gang jeg dusja: Tirsdag morgon

- Personen jeg så: Ei som gjekk foran meg frå trikken

Beskriv: - Lommeboka di: Korthalder frå NITO

- Håret ditt: Mørkeblondt, langt, snart reint

- Mobiltelefonen din: Sony Ericsson K750i

- Huset ditt: 11 kvadrat hybel

- Din framtidige bil: Fiat, sjølvsagt

- Ski eller snowboard: Ski

- Svart eller hvit: Svart

- Telefon eller mobiltelefon: Mobiltelefon

Det første du tenker når du hører :

- Hund: Max

- Oransje: Pink Floyd

- Is-te: Nam

- Regnbue: LLH

- Agurk: Vann

- Bursdag: Ein månad sidan i morgon

- Hvor gammel ser det ut som du er: This is left as an exercise to the reader

- Har du drept noen i en drøm: Ja

- Har du planer for fremtiden: Jajaja

- Er du vegetarianer: Nei

- Skriver du dikt: Eg gjorde

- Er du snill: Til tider

- Er du slem: Kan vere, ja

Bella ciao.

Det er blitt søndag kveld igjen. For meg har søndagskvelder blitt en slags dødtid. En uke er forbi, en ny uke venter, men akkurat søndag kveld er liksom ikke en del av noen av ukene. Det blir alltid til at jeg sitter på rommet mitt, foran PCen. Selv om jeg fra før av er i et noenlunde godt humør, skal det ikke så mye til før jeg ikke er det lenger.

Som oftest kjeder jeg meg over i furte-stadiet. Da er alt og alle teite, og jeg er lei av det aller meste. Denne kvelden var også litt på vei dit, men noe annet dukket opp og gjorde den mye surere, mye fortere. Jeg har prøvd å komme i litt humør igjen med de nye Orson-sangene, men det funker bare sånn delvis.

Jeg er med andre ord fortsatt ganske furt. Søndagskveldene alene fører til alt for mye tenking, og når man er litt furt er som oftest ikke denne tenkingen så positiv.

Allikevel skjønner jeg ikke helt at jeg skal være så innmari deppa. Skolen går ganske bra, jeg krangler ikke med noen for tiden - tro det eller ei - og jeg kan vel igrunn innrømme at jeg er riktig så forelsket. Jeg er stygt redd for at ting allikevel ikke kommer til å gå min vei, men jeg får ta det som det kommer...

Ha en fin kveld

Vel - eg kjenner meg særs godt igjen, og veit eigentleg ikkje kva meir eg skal leggje til. Det er rett og slett berre sånn det er.

Fyrst treng me ei liste over organisasjonar til venstre for SU (som verker å vere sekterisme-skillet):

• Raudt. Tidlegare RV og AKP. Politisk parti som er seriøse, rimeleg mange og stort sett ganske fornuftege, så lengje det ikkje handlar om kolkraftverk, Mao og Hizbollah.

• Raud ungdom. Sjå Rødt. Bra folk.

• NKP. Utanrikspolitisk på trynet, men ellers bra. Blir berre færre og færre, er laaangt unna dei 11% dei hadde i 45.

• NKU - gamle og nye. Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, NKPs ungdomsorganisasjon. I 2006 valde NKP-leiinga å kaste den dåverande NKU-leiinga, grunna ”Nåværende NKU fungerer ikke som organisasjon, ei heller etter egne vedtekter.". Dei innsatte så eit nytt styre og registrerte ein heilt ny organisasjon til å erstatte den gamle. Høyrest det ut som eit kupp? Ja, kanskje..

  Den dåværande NKU-leiinga valde likevel å fortsette som før. Eg veit ikkje om dei framles eksisterar, dog.

Så, no byrjar det å likne på noko. Det var dei politiske partia. Me fortsett, og det vert berre betre:

• Tjen folket. Dei har bilete av Mao og Stalin i logoen sin...
• Internasjonale sosialister. Trotskister.. Ikkje særleg mange, og eg veit eigentleg ikkje så mykje om dei. Synest ikkje dei verkar så dumme.
• Bevegelsen for sosialisme. Oppfordrar nett til samarbeid på venstresida. "Bevegelsen for sosialisme står ikke i noe konkurranseforhold til eksisterende partipolitiske organisasjoner på venstresiden, men konsentrerer seg om politisk diskusjon og studiearbeid - og utadrettet informasjonsvirksomhet." Ikkje så mange, men gir ut eit eige magasin, Sosialistisk fremtid
• Radikale sosialister. 20 stykkar frå NKP som meiner NKP-leiinga ikkje har tatt eit godt nok oppgjør med Stalin-tida. Og det kan ein jo vere einig i. Har to av NKPs tre kommunestyrerepresentantar, begge i Åsnes kommune. Ein kan vel nesten sjå på desse som ei bygdeliste...
• ML-gruppa/nettmagasinet Revolusjon. Desse folka er hoxhaister. Meir treng ein eigentleg ikkje seie, men dei har ein del interessante sakar i magasinet sitt som kan vere verdt å lese. Tjen Folket seier om dei: "Revolusjon ble danna for 20 år siden, da hadde de 6 medlemmer, nå har de 4."
• Norges kommunistiske studentforening. Var i si tid AKPs studentorganisasjon, no er dei med i KPml
• Kommunistisk plattform - marxist-leninistene er dei som meinte det var synd at AKP vart med i Raudt. Stort sett folk frå NKS og Revolusjon, verkar det som.

Og til slutt nokre tidsskrift:

• Frontlinjer. Anti-imperalistisk blad. Ser heilt ok ut.
• Brodd. Signert Radikale og Sosialistiske studenter i Bergen. Sikkert bra.
• Friheten. NKP si avis. Eg synest ho ofte kan vere litt vel tung og keisam.
• Raudt nytt. Gis ut av Raudt, mykje bra stoff her. Eg abonnerar.
• Rødt!. Magasin. Kan vere litt tungt, men ganske så bra. Venezuela-spesialen er gullegod.
• og sjølvsagt gode, gamle Klassekampen.

Puh. Det skulle vere det meste som kan krype og gå av organisasjonar på ytre venstre, men eg har sikkert gløymd nokre. Sei ifrå, i så høve.

Så her har me altså ein heil drøss med organisasjonar som eigentleg er einige om det meste. Alle kallar seg til dømes kommunistar, alle er revolusjonære, dei er mot EU, høgresida, krig, NATO og så vidare, og dei vil tross alt ha eit sosialistisk samfunn. Eg berre nemnar at Rødt og NKP til saman fekk under 2% sist val...

Framleis kranglar dei mykje meir med kvarandre enn med høgresida. Splittinga av NKU er eit "godt" døme, det same med KPml. Når no AKP og RV går saman i eitt parti, og oppfordrar til samling på venstresida, som eg synest er kjempeflott, kjem desse folka fram. Dei startar like godt ein eigen organisasjon, og tillet seg samstundes å seie at "Enhet kommunister imellom er vårt mål". Eg er fascinert, men det er synd dei ikkje innser at dei berre skadar venstresida som heile ved å splitte opp sånn.

Nemnde KPml har altså klart å finne sin fremste fiende: eit parti dei stort sett er einige med i eitt og alt. Heilt fantastisk. På heimesida deira er det meste som står berre drittkasting åt Raudt.

Dei har også erta på seg Tjen folket. Siste nytt i den saka er at Tjen folket no har kome med eit 19-sidars PDF-dokument om kvifor KPml aldri vil verte noko særleg.

Seriøst, dette er ei særs godt meint oppfordring til alle dykk til venstre for oss i SU: STÅ SAMAN, kast dykkar kreftar inn mot høgresida og ikkje slit dykk ut på å krangle med kvarandre! Kjemp for å få til sosialisme, for å samle støtte i foket, og fokusér på å byggje ei sterk venstreside - det trengst!

Folk som snakkar i telefonen på buss.

Eg ser meg rett og slett nødt til å lage ei liste over kvifor.

1. Det er totalt uinteressant for alle andre på bussen, som ufrivillig må høyre på
2. Det er å prakke privatlivet sitt på andre
3. Det er respektlaust overfor den du snakkar med (sjå puntk to)
4. Du snakkar etter alt å dømme HØGT
5. Du held folk vakne (gjeld særleg nattbuss, sjølvsagt)

Og om du så må ta ein telefon: fatt deg i korthet. Av omhug for dine medpassasjerar.

Til slutt ein del sjølvsagte ting:

• Ha pengane klare før du går på bussen. (Skaff deg månadskort eller klippekort
• Ikkje le særs høgt og irriterande, vær så snill
• Nyttar du Portapro: hugs at dei eigentleg berre er høgtalarar som du sett på hovudet
• Er det ledig lengre bak i bussen: GÅ DIT, og sett deg ned! Ikkje stå og blokkér midtgangen langt framme
• Skal masse folk av ein stad, og du skal vidare, men står rett foran døra: Prøv å kome deg vekk derifrå fortast mogleg.
• Ikkje blokkér setet ved sida av deg med t.d. sekken din. Resten av oss vil òg sitje.

(Ja, eg er inspirert av hvahunsa)

Rett venstre

Audun Lysbakken er nestleiar i SV. Han er sjefsideolog i partiet, godt ute til venstre og skriv mykje om sakar som Afghanistan og generell utanrikspolitikk, men òg ein del om det som skjer her heime. Går sjeldan meir enn eit par dagar mellom kvar oppdatering.

Revolusjonens røst

Mimir Kristjansson er leiar i Raud Ungdom. Både dei og han kan ein jo seie mykje rart om, men bloggen hans er særs bra. Nett kome tilbake etter å ha vore nede nokre månader.

drægni.no

Morten Drægni sitt i sentralstyret til SU. Har verte litt sjeldnare med oppdateringar i det siste, men Morten skriv bra.

farsan

farsan vekslar mellom å vere morosam og politisk lur. Og han klarar det overraskande bra.

Bystyrebloggen

Sjølv om eg synest Simen kan vere litt usakleg iblant, har han mykje bra å fare med òg. Synd han ikkje vart ordførar (han var SV sin ordførarkandidat i Bergen).

Virrvarr

Ida er RU-er, skrivefør og ivrig på tastaturet. Nye oppdateringar kjem minst fire gongar i veka, les dei.

Stian Oen

Stian sitt i bydelsutvalet for SV i St.Hanshaugen i Oslo (saman med Morten, forresten), og skriv mykje, ofte og bra. Pluss at han skriv på nynorsk. Nokon har omtala Stian som "rødbloggernes trofaste sliter", noko eg synest stemmar bra.

Åsa Elvik

Åsa Elvik er stortingsrepresentant for SV, og skriv om ein del sakar få andre skriv om - og ho gjer det bra.

De har kanskje lagt merke til at alle desse er godt ute til venstre. Og det har de heilt rett i, eg les faktisk berre politiske bloggar frå SU-, SV- og RU-arar. Kor er alle bloggane frå høgresida?

Vel, her er i alle fall to bloggar frå høgresida som er rimeleg gode:

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen er leiar av Unge Høgre. Jamvel synest eg eg får mykje ut av å lese bloggen hans.

Vox Populi skal visst vere særs bra, men eg har ikkje lest han sjølv.

Vampus er eg ikkje like stor fan av som mange andre er, men ho skriv ein del bra ho òg.

Skulle gjerne tilråda mellom anna www.heikki.no, Hasta siempre, Mina og Kenneth Fuglemsmo, men dei har diverre ikkje oppdatert på rett så lenge.

Så, kva for bloggar har eg gått glipp av?

Men eg er framleis ikkje heilt sikker. Skal eg byrja no, eller skal eg vente til eg er ferdig med eksamenane og heller få ein heilt ny start etter jul? Skal eg i det heile ta meg bryet? Vil det gå ut over karakterane mine? Vil det gjere alt mykje vanskelegare? I så fall kor lenge? Køyr debatt.

Kva seier dykk, kjære lesarar? Kom med innspel! (Overrask meg, Maren ;-))

Men vi er motstandere av den norske snillismen, at det blir så politisk korrekt at man blir naiv. Vi må sørge for at de som er her blir integrert på en skikkelig måte. Det inkluderer opplæring i både språk og hvordan vårt samfunn fungerer. Det handler om grensesetting, og er ikke annerledes enn å oppdra barn eller hunder.

Selvsagt er Simen raskt ute og kritiserer sin sam_bygd_ing.. Audun Lysbakken følger (noe knapt) opp, og nå kommer jaggu BT og krever Christoffersens avgang. Nå er jeg ikke overbegeistret for BT generelt, men her er jeg og de helt enige, og de drar fram mange gode poenger. Fortsett sånn, BT, og nå må vel selv Bergen FRP og deres allierte skjønne at selv ikke bergensere vil ha rasister til å styre - når selv Torbjørn Røe Isaksen hiver seg på kritikken

Men jaggu slår han ikke til med et aldri så lite gullkorn med det samme. Mannspanelet la i dag frem sin første resolusjon, som i hovedsak dreide seg om følgende:

Et samstemt panel krevde at norsk lov- og regelverk endres for at barn skal få bedre kontakt med begge foreldrene. Panelet krever blant annet at foreldrepermisjonen må omfordeles, og trakk fram en løsning som går ut på at permisjonstiden blir delt i tre like store deler: én til hver av foreldrene og én som de kan fordele selv.

.

Heikki Holmås, SVer og med i panelet, går selvsagt ut og fremhever dette som bra, og viser til at islendingene har lyktes godt med det, og det har han helt rett i. Jeg støtter mannspanelet fullt ut i denne saken.

Men så kommer Røe Isaksen, også med i panelet leder i Unge Høyre, og er misfornøyd: "- Det er bra om fedre får større mulighet til å ta ut pappaperm, men jeg er ikke enig i at denne skal tas fra mor"

Så, kjør debatt: Hvor skal permen tas fra? Onkel? Tante? Bestemor? Ikke søskenbarn, vel?

Ok, for å gi Røe Isaksen en skikkelig sjanse: Hva vil han da? Vil han at den totale permen skal utvides så pappapermen blir like lang som mammapermen er i dag? Vil han at det skal være som i dag? Vil han detaljstyre nøyaktig hvor mye perm hver av dem skal ha? Noen som har peiling eller god synsing?

Førstnevnte forslag bør seriøst vurderes, forresten.

Jeg har nemlig nettopp kikket gjennom siste utgave av Solidaritet, den kjære avisen jeg (sammen med Cathrine) var redaktør for i fjor, og kjenner jeg begynner å mimre skikkelig. Det var gøy å drive å stresse med saker like før deadline, stadig utsette nevnte deadline, mase på folk (spesielt enkelte grafikere), og generelt bare styre med avisa. Jeg hadde hele tida noe småpirk å skrive på, men uten noe press annet enn fra meg selv om å gjøre det best mulig. Det ble også noen veldig sene kvelder, og generelt gjorde jeg nok det meste til "ugunstige" tider sett fra et a-menneskes synspunkt.

Men nå skal jeg slutte å mimre/sutre. Tror jeg har skrevet tre-fire artikler tidligere om nettopp dette, to av dem er i Solidaritet utgave 6 (som forresten ble 32 sider, noe jeg fremdeles er kry av. Fy, som vi jobbet med den utgaven), og de blir snart tilgjengelig for alle dere som lengter etter å lese om de fantastiske månedene vi hadde. Jeg må bare ordne noen ting med Bernhard først, så legger jeg dem ut. Hvis noen av dere ønsker å lese mer AFR-mimring, ligger det mer under Livet på AFR-kategorien her...

Men nå er det kanskje på tide å legge seg. Skole og et par øvinger å gjøre i morgen...

Ellers detter det inn post, og jeg har jo ikke sjans til å komme meg gjennom alt sammen. Har flere numre av Folkevett (Fremtiden i våre henders medlemsblad), Amnesty-magasinet, Teknisk ukeblad og Standpunkt liggende, pluss litt mer fagblader, og nå har jeg et par målføre-aviser i tillegg. Jeg rekker jo ikke lese både blader, pensum (som jo er det viktigste) og litt bøker, når jeg samtidig skal ha tid til andre ting enn bare lesing. Og det er jo andre ting som er betraktelig viktigere (les: Madelen, redde verden, Madelen, skole, Madelen, SU, Madelen, Amnesty, Madelen, familie), og da får det heller bare vente, selv om særlig Folkevett klinker til med noen veldig bra artikler iblant.

I morgen er det åpent møte med UmEU (smil, Eli) på SU-kontoret klokka seks, anbefaler de av dere som er i byen om å stikke innom, satser på at det blir bra. Torsdag er det åpent møte i STSU, og til helga skal jeg hjem en tur. Pluss masse skolearbeid, men tror det skal ordne seg. Generelt er vel livet egentlig veldig bra.

Mads - med smurte sykkelbremser og ny, varm jakke - og noen kroner mer på konto, verden smiler egentlig ganske greit til meg.

Jeg kommer tilbake med mer, stol på det...

Gi meg de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil, som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil, men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Daron og John driver på med Scars on Broadway, og begynte å spille inn albumet for snart en måned siden. Det skal visst komme neste sommer en gang. Jeg gleder meg allerede. Som John skriver på hjemmesida:

Daron mentioned in his first letter that we were getting into the recording studio soon...

Yesterday, Daron and I began recording Scars On Broadway's debut album. We've gone in with close to 18 songs. The music is expansive, experimental, and sometimes in-your-face... We're very excited to get it down and get it out to all of you. We'll have some more updates as we move deeper into the recording, but until then, stay posted and prepare to get scarred for life!!!

.

Mens Shavo visst sysler med Achozen, et bandprosjekt med RZA fra Wu-Tang Clan, Kinetic 9 fra Killarmy og Rev. William Burk. Må si jeg er spent på hva det blir til. De skal visst ha en konsert første desember...

Og Serj ER fantastisk. Les og forstå.

Det er poesi, det er skjønnhet, det er vondt, det er deprimerende, det er oppmuntrende, det er ren virkelighet, det er rett fram, det er dypt, det er enkelt, det er rett og slett stor kunst, men først og fremst er det Jokke og hans liv.

Aftenbønn, Jeg er redd, Billig lykke, Halv, Narkoman, Bestevenner, Da har du driti deg ut igjen, Her kommer vinteren, Eller var det en drøm, Verdiløse menn og mange, mange flere er rett og slett pensum. Last ned, lytt, kjøp, nyt!

Hvil i fred, Jokke!

(Les mer om kongen på http://www.jokke.nu.)

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=174043

Jeg trives fremdeles veldig godt i Trondheim og på NTNU. Det blir mye matte, minst tre timer daglig, vanligvis mer, men det fungerer ganske så bra. Og så skal jeg prøve å oppdatere her minst en gang i uka framover, og kanskje skrive litt mer om konkrete saker.

De siste ukene har vært hektiske for min del. Jeg har prøvd å kombinere å henge med på skolen og samtidig drive valgkamp, og det har da stort sett gått bra. Har vært følgegruppe på to skoler, Ladejarlen og Fosen, sistnevnte en fantastisk fin, ny skole - skulle ønske alle skoler var sånn.

Ikke minst har jeg vært debattant for første gang, på Selbu vgs, og dernest på Senter for voksenopplæring. Og jeg synes det gikk bra, jeg - endte med 8,3% (=10 stemmer) i Selbu, og til å være første debatt klager jeg ikke over det. Litt irriterende at jeg ikke fikk sagt alt jeg ville, men sånn er det vel alltid i slike sammenhenger. Det var uansett ikke så skummelt og farlig, jeg var litt redd for at jeg ikke kunne nok og ikke var skolert nok, men det gikk greit. Merket på Sevo at de andre virket mye mindre forberedt enn meg og likevel klarte seg bedre, men så har jo alle de vært med på mange debatter før, mens jeg har vært aktiv nå i en drøy måned.

I dag har jeg stått på stand og vervet tre nye SU-ere, noe som var skikkelig oppmuntrende. Og jo mer jeg jobber, jo mer jeg engasjerer meg og snakker med folk, jo mer ser jeg hvorfor jeg driver med det jeg gjør og hvorfor jeg tror på sosialismen - og hvorfor det er så viktig at flere blir med og støtter oss.

Derfor har jeg stemt SV, og derfor vil jeg at du skal stemme SV på mandag!

Så, hvorfor er jeg sosialist og mot kapitalisme? Del en kommer her, hvorfor ikke kapitalisme?

Det handler om å velge side. Det handler om å velge mellom overklassen og vanlige folk. Mellom de som har veldig mye fra før og de som ikke har det. Vi godtar ikke at Rimi-Hagen tjener én million i timen uten å gjøre noe som helst, at han tjener seg søkkrik på at andre folk jobber. Synes ikke du det er galt at når du jobber en time, tjener sjefen din mer enn det du gjør på den jobben du gjør? Det gjør vi!

Synes du det er rett at kvinner skal tjene mye mindre enn menn? Eller at 80% av unge norske jentert er misfornøyde med kroppen sin? At jenter blir holdt nede med seksuell trakassering (uønsket oppmerksomhet på kropp eller kjønn)? At et lite, lite fåtall av voldtekter blir anmeldt og tatt til rettssalen? At det fokuseres på hvordan de voldtatte har kledd seg?

Synes du det er rett at Union-fabrikken, som gikk i klart overskudd, ble lagt ned og flere hundre arbeidere fikk sparken fordi sjefspampene ikke tjente nok på fabrikken, en bestemmelse som ble tatt på bakrommet av noen få, uten at de som faktisk jobbet på fabrikken og baserte livene sine på den fikk noe som helst å si? Er det greit at Eugene Obiora ble drept av politiet fordi han hadde feil hudfarge?

Vi rike i vest ødelegger miljøet, vi forårsaker store klimaendringer, som først og fremst rammer de fattige. Øker temperaturen vil sykdommer spre seg mye raskere, havet stiger og rammer blant andre Bangladesh, som har 124 millioner innbyggere og et areal som er et tredjedel av Norges, meget hardt. Og så skal de kutte i utslippene?

Så gjør naturen, arbeiderne, de fattige, kvinner, dyrene, palestinerne, verdens sultende, de mørkhudede, elevene, lærerne, saharawiene og fremtidas generasjoner en tjeneste - bli med i SU, støtt oss i kampen for en mer rettferdig verden og stem SV!

Uttrykket er forresten tyvlånt fra Hans-Wilhelm Steinfelds bok Nærbilder fra et politisk jordskjelv, som jeg leser nå.

Ta testen om "Seven Deadly Sins" her.

(Ideen er knabba fra Esquil.)

Og så er det bare 11 dager til sommerleir. Sol, sommer og sosialisme - hurra! Jeg er litt spent og litt nervøs, men mest bare gleder jeg meg. :-)

Imens kan dere kose dere med denne. Nydelig!

Dette er sånt vi sosialister vil ha mer av!

(Og hvis noen lurer på hvorfor det er så lenge siden sist jeg skrev her, så har jeg brukt tiden med min høyt elskede kjæreste.)

120 Days Dia Psalma The Flaming Lips Ensiferum Immortal Mayhem Hans Rotmo og Vømlingan Samvirkelaget Of Montreal Dinosaur Jr. Architecture in Helsinki The Captain and Me Devendra Banhart The Go! Team Skambankt Thomas Dybdahl m/KORK Jorn ... And You Will Know Us by the Trail of Dead Arcade Fire Bright Eyes The Hold Steady Cansei de Ser Sexy Damien Rice Interpol TV on the Radio Klaxons Magnolia Electric Co Stonegard Motorpsycho Dropkick Murphys Tori Amos Brian Wilson Enslaved

Spilletider, lokalisering og tidsperiode kommer senere - se også opp for endringer i programmet.

Alkohol er et press. Et press for å passe inn i en gruppe i sosial sammenheng. Mange ser ned på andre som ikke drikker alkohol.

Hvorfor har jeg drukket alkohol i mange sosiale sammenhenger frem til nå? Svaret er enkelt - fordi alle andre gjør det, og fordi man tror at festen blir så mye bedre, morsommere, tøffere og triveligere. Ofte skjer det motsatte når det blir for mye alkohol. Det blir kult i 2-3 timer, deretter mister man alle hemninger, gjør ting man ikke bør gjøre, sier ting som burde vært usagt, sovner under bordet, eller driter ut seg selv og andre. Alkohol bedøver sansene våre. Dersom jeg vil ha det morsomt, koselig og spennende er det bedre å ha alle sanser i full funksjon.

Det er vel omtrent første gang jeg har følt noen har vært enige med meg. Det er en fantastisk følelse...

2. Hva er din favoritt musikk? System of a Down. Ellers indie, punk, melankoli og svartmetall, stort sett.

3. Hva bruker du mest tid på å gjøre? Sove? Ellers blir det mye nerding for tiden.

4. Ville du helst vært hjemme eller gått ut? Spørs på situasjonen. Jeg trives hjemme, men iblant er det jo gøy ute.

5. Hva er din favoritt ‘fast food’ restaurant? Mjøsa pizzeria, teller det?

6. Hva er din favoritt restaurat? La Casa, Agios Nikolaos, Kreta.

7. Er du en bonde? Langt ifra, men jeg vokste opp på gård.

8. Hvis du kunne giftet deg med hvem-som-helst, hvem ville du da giftet deg med? Min kjære.

9. Hvor ofte tenker du på det motsatte kjønn? Nå og da.

10. Hva er favoritt-tannkremen din? Kan ikke si jeg har noen særlig favoritt. Liker den jeg har nå.

11. Hvilke karakterer får du? Har snitt på 4,925 fra vgs.

12. Hvis du kunne dratt hvor du ville, hvor ville du da dratt? Venezuela, sekundært Praha og Budapest.

13. Hvor mange personer bor du sammen med? Tre.

14. Hva er din favorittsport? Fotball. Sterkt utfordret av sykkel, dog.

15. Hvor mange barn skal du ha? Jeg vet ikke.

16. Hva skal de hete? Det vil i så fall vise seg.

17. Hvordan lip gloss/lip balm bruker du vanligvis? Blistex.

18. Coca Cola eller Pepsi? Definitivt, overlegent, Coca-Cola.

19. Hva var den forrige tingen du kjøpte fra et apotek? Ibux, rensekrem for sår, plaster og imodium. Før Balkan-turen.

20. Har du noen gang vært i et vrak? Nei.

22. Hva er den verste tingen du har gjort? Får da være grenser for hva man skal legge ut om her og...

23. Pleier du å gå i kirka? Jeg er ateist.

24. Hvor mange venner har du? Noen, iallfall.

25. Hva er din beste prestasjon? Jeg fikk jo 6 i KRL på ungdomsskola. Fremdeles litt stolt over det.

26. Hva skal du bli når du blir større? Vad ska du bli när du blir stor? Ska du bli som far och mor? Ska du bli en boss, en försäljare eller disponent nån stads? Drømmejobben er i Opera...

27. Hva er din favorittpysjamas? Har ingen.

28. Hva er din favoritt-ting å gjøre? Være med min kjære.

29. Hvilken hårfarge har du? Mørk blond.

30. Synger du fint? Nei:(

31. Har du noen gang vært forelska? Helt klart.

32. Ville du spist en kakerlakk for 500 kr? Ja.

33. Er du mørkredd? Nei, mørket er koselig.

34. Har du det kjedelig? Det hender, men ikke nå.

35. Hvor er det forrige stedet du har vært? Hos pappa.

36. Bruker du mye svarte klær? Ja.

37. Har du et godt forhold til dine foreldre? Veldig.

38. Hva er ditt verste personlighetstrekk? Har veldig sterke prinsipper og trang til å være litt sær og skille meg ut.

39. Lever du på landet eller i byen? Per nå i ei bygd, fra august i byen.

40. Mest smertefulle opplevelse? Fysisk var det nok å ta bedøvelse i lilletåa.

41. Mest fine opplevelse? Kan jeg nok takke min elskede for.

42. Har noen, noengang sneket seg innpå deg? Ja, men ikke med noen heftige konsekvenser.

43. Har du noen gang eid et hus? Nei.

44. Jakter du? Absolutt ikke.

45. Noen gang sovna i timen? Nei.

46. Sier folk at du er gæærn? Det hender.

47. Hvor mange venner er det på vennelista di på msn? 137.

48. Hva er ditt beste personlighetstrekk? Jeg er veldig ærlig.

49. Skriker du ofte inn i puter? Nei.

50. Har du noen gang drukna en fisk? Hæ?

51. Hvor mange sanger kan du alle ordene i? Mange.

52. Hører du på The Beatles? Selvsagt - og For no one er kjempefin.

53. Hører du på Eminem? Nei.

54. Kjenner du noen som tror de er Eminem? Nei.

55. Leser du ofte bøker? Ja, helt klart.

56. Strever du med å passe inn? Ja og nei.

57. Favoritt-tyggegummi? Oppskrytt.

58. Snorker du? Nei.

59. Er du redd for tordenvær? Nei, men det er upraktisk.

60. Bryr du deg om åssen du ser ut? Ja.

61. Er hårfargen din ekte? Ja.

62. Hva har du på deg? For å ta alt: bokser, sokker, bukse, t-skjorte, genser, kjærlighetsarmbånd, fire ringer, Livestrongarmbånd og linser.

63. Når er sist gang du snakka til noen? Tja, en drøy time siden, hvis MSN ikke teller.

64. Forelsker du deg ofte? Jeg gjorde.

65. Hva er din beste fysiske egenskap? Litt av hvert, ifølge min kjære.

66. Hva tiltrekker deg mest hos det motsatte kjønn? Søthet.

67. Er du pirkete mot date’n din? Jeg er generelt perfeksjonist. Men svaret er nok nei likevel.

68. Hva er din favoritt deodorant for gutter? Emporio Armani.

69. Hva er din favoritt parfyme? Emporio Armani.

70. Liker du berg- og dalbaner? Tja, ikke så veldig.

71. Har du noen gang flydd i et fly? Ja?

72. Har du store bein? 45, men nå bruker jeg sko i 46 1/2...

72. Bruker du sminke? Iblant, det er koselig.

73. Har du noen gang hoppa i strikk? Nei.

74. Har du vært i Paris? Niks, men kanskje senere.

75. Tror du på vampyrer? Nei.

76. Hvis du kunne blitt en vampyr, ville du da det? Ellers takk, men blod smaker godt.

77. Vil du kalle deg selv normal? Nei.

78. Har du noen gang bada naken? Ja, men det er leenge siden.

79. Har du noen gang stjålet noe? Ja, men ikke så mye.

80. Spiser du sjømat? Ja, fisk er godt, så lenge man ikke bearbeider den.

81. Har du noen gang vært full? Nei.

82. Har du noen gang kjørt, når du har vært full? Nei.

83. Drikker du mye, eller i det hele tatt? Nærmest ikke.

84. Har du noen gang tent på deg selv? Nei.

85. Hvor mange personer stoler du 100% på? Fire.

86. Mener du selv at du er intelligent? Ja.

87. Mener du selv at du er en nerd? Ja.

88. Snakker du mye i telefonen? Altfor lite.

89. Hvor ofte dusjer du? Annenhver dag.

90. Hvordan såpe bruker du? ..

91. Hva er din favoritt sjokolade? Melkesjokolade, kanskje.

92. Har du noen gang sitti igjen på skolen? Nei.

93. Noen gang blitt utvist? Nei.

94. Hva er best: Rocka eller bærte? Rock on!

95. Noen gang blåst alkohol ut av nesa? Nei.

96. Liker du evighetskuler? Tull.

97. Hvilken farge er rommet ditt? Hvitt og noe beige-brunt-aktig. Ganske fint.

98. Hva sier du ofte? Tja og nja.

99. Har du noen medisinske problemer? Dårlig kondis, tenner og en heftig fotsoppallergi

1. Kopier denne listen til din blogg. 2. * foran det som er sant 3. Behold det som er usant i normal skrift. 4. Legg til noe eget til slutt.

*001. Jeg savner noen akkurat nå. 002. Jeg ser mer på TV enn jeg pleide. 003. Jeg elsker oliven. *004. Jeg elsker å sove. 005. Jeg eier kåken jeg bor i. *006. Jeg bruker kontaktlinser/briller. 007. Jeg elsker dataspill/nintendo/playstation (elsker er å ta i, men det er jo gøy) *008. Jeg har brutt loven. (Musikknedlasting?) *009. Jeg har sett på pornofilmer. 010. Jeg har sex-erfaringer jeg ikke tør snakke høyt om... 011. Jeg er noens psycho eks-kjæreste. (håper da ikke det. kanskje litt, når jeg tenker meg om) 012 Jeg liker håndskriften min. 013. Jeg har feilfri ferskenhud. 014. Jeg liker Colargol *015. Jeg banner daglig/ofte. *016. Jeg har forandret meg mye inni meg det siste året. *017. Jeg har en hobby. 018. Jeg har besøkt en annen verdensdel. *019. Jeg bærer alltid kniv/barberblad. *020. Jeg er vanvittig smart. 021. Jeg har aldri brukket noe på et annet menneske. *022. Jeg har en eller flere hemmeligheter jeg ikke tør avsløre. *023. Jeg elsker regn. 024. Jeg er paranoid til tider. 025. Jeg er positiv til plastisk kirurgi. *026. Jeg trenger penger akkurat nå. (Hove!) 027. Jeg elsker sushi. (aner ikke, har ikke smakt det) 028. Jeg snakker vanvittig fort til tider. 029. Jeg har aldri dårlig ånde om morgenen. *030. Jeg har halvlangt hår. (tja, minst) 031. Jeg har gamblet bort penger i Las Vegas. 032. Jeg har mistet et søsken 033. Jeg er født i utlandet. *034. Jeg barberer/vokser leggene mine. 035. Jeg har en tvilling. *036. Jeg overlever ikke uten mobilen. *037. Jeg er fornøyd med utseendet mitt. (ganske, iallfall) *038. Jeg har servert en god venn løgner i løpet av det siste halvåret. 039. Jeg kan lage en treretters-gourmetmiddag fra bunnen. 040. Jeg er pessimistisk av natur. *041. Jeg har humørsvigninger. 042. Jeg synes prostitusjon bør bli lovlig. 043. Jeg synes Britney Spears er pen. (tror hun kunne vært) 045. Jeg har et skjult talent. 046. Jeg er nesten alltid superengerigsk, uansett sukkerinntak. *047. Jeg har hatt sex med færre enn ti personer. 048. Jeg er singel akkurat nå. *049. Jeg har klint med en gutt. *050. Jeg liker å snakke i telefonen. 051. Jeg nærmest bor i joggedress. *052. Jeg elsker å shoppe. *053. Jeg foretrekker å shoppe fremfor å spise. (av og til) 054. Jeg vokste opp i enkle kår. *055. Jeg er litt ekstravagant av meg. 056. Jeg er besatt av blinken min. 057. Jeg hater ingen. 058. Jeg er en god danser. 059. Jeg tror Michael Jackson er uskyldig. 060. Jeg skjemmes hvis jeg må vise meg offentlig med moren min. 062. Jeg ser MTV daglig. 063. Jeg har drukket til jeg fikk blackout i løpet av det siste halvåret. 064. Jeg har aldri hatt et fast forhold. *065. Jeg har avvist noen som påsto at de elsket meg. *066. Jeg er forelsket akkurat nå. 067. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt. 068. Jeg ønsker meg barn (vet ikke, kanskje) 069. Jeg har skiftet bleier minst en gang. 070. Jeg har hatt politiet etter meg. 071. Jeg biter negler. *072. Jeg er medlem av en fanclub. 073. Jeg er ikke superallergisk mot noe. (fotsopp, av alle ting) *074. Jeg har mye igjen å lære. 075. Jeg har datet/vært sammen med noen som er minst 10 år eldre enn meg. *076. Jeg skal helt klart se den siste Star Wars-filmen. (har sett den, men skal nok se den igjen) 077. Jeg er veldig sjenert i forhold det motsatte kjønn. *078. Jeg er online døgnet rundt. (omtrent) *079. Jeg har minst fem tekstmeldinger på mobilen som jeg aldri kommer til å slette. *080. Jeg har blitt avvist av noen jeg var forelsket i/elsket. 081. Jeg har forsøkt å sjekke opp kjæresten til en venn. 082. Jeg eier South Park-filmen. 083. Jeg har det med å bli oppslukt av nettet også i arbeidstiden. *084. Jeg hadde en usynlig venn som liten. 085. Jeg liker countrymusikk. *086. Jeg elsker vennene mine. *087. Jeg synes peppe's har den beste pizzaen. 088. Jeg digger såpeoperaer. *089. Jeg blir lett besatt av ting (folk). *090. Jeg er en perfeksjonist. 091. Jeg elsker kjendissladder og skandaler. *092. Jeg kan teksten til en sang jeg hater utenat. 093. Jeg synes halloween er stas. 094. Jeg ser på grand prix og er stolt av det. *095. Jeg har datet eksen til en nær venn. *096. Jeg er lykkelig akkurat nå. 097. Jeg elsker å snorkle/dykke. *098. Jeg har vært betatt av noen jeg aldri har møtt. 100. Jeg kan spille et instrument. 101. Jeg hater matte. *102. Jeg har det med å utsette ting av ren latskap og gjør det akkurat nå. (bildekategorisering, ja) *103. Jeg har medlemskort på biblioteket - og bruker det. 104. Jeg begjærer oftere enn jeg elsker noen. 105. Jeg synes ostepop ruler. 106. Jeg synes Ringenes Herre er tidenes beste. 107. Jeg elsker tv-serien Lost 108. Jeg synes det var kjipt å vokse opp. 109. Jeg skifter personlighet alt etter hvem jeg er sammen med. *110. Jeg synes verden ville blitt et bedre sted hvis bare folk smilte litt oftere. *111. Jeg synes kylling er noe av det beste som finnes. 112. Jeg har kjærlighetssorg akkurat nå. *113. Jeg er en nerd. 114. Jeg føler meg ensom - enten jeg er alene eller sammen med noen. *115. Jeg er venstrehendt og stolt av det. 116. Jeg prøver aldri å endre meg for andres skyld. 117. Jeg har det med å se glasset som halvtomt fremfor halvfullt. 118. Jeg har hatt one night stands. 119. Jeg liker smoothies. *120. Jeg har vært igjennom en operasjon. 121. Jeg har tatt til meg et omplassert dyr. 122. Jeg hører på Radiohead akkurat nå. *123. Jeg har et eller flere kjælenavn. 124. Jeg har stjålet en favoritt-CD. 125. Jeg liker gresskarpai. *126. Jeg kan spille en favorittsang på repeat i dagevis. 127. Jeg eier mer enn 200 CD-er. (~150 originale, så ikke ennå) 128. Jeg jobber hver dag hele uken. *129. Jeg eier teknologiske duppeditter som jeg aldri har brukt. *130. Jeg ombestemmer meg ofte. 131. Jeg blir ofte fortalt at humoren min suger. 132. Jeg har fortsatt på meg pysjen min. 133. Jeg leter etter kjærlighet på feil steder. *134. Jeg har det med å falle for personer som ikke faller for meg/de jeg ikke elsker har det med å falle for meg. *135. Jeg er villig til å prøve alt tre ganger. 136. Jeg har prøvd sterkere rusmidler enn røyk og alkohol. 137. Jeg har problemer med å få sove. *138. Jeg elsker kosing. 139. Jeg liker Ed Wood-filmer. 140. Jeg har spilt i en amatør-pornofilm. *141. Jeg har latskap som min favoritt-synd. 142. Puppene mine er ikke like, men det er det ingen andre som vet. *143. Jeg kan fader vår utenat. 144. Jeg er besatt av alt som har med Buffy og Angel å gjøre. 145. Jeg elsker å trøstespise. 146. Jeg er kristen og stolt av det. 147. Jeg er konservativt anlagt.(ja og nei) *148. Jeg kan gå fort i to kilometer uten å kollapse. 149. Jeg har høyere utdannelse. 150. Jeg liker å lage mat. 151. Jeg hater å støvsuge. *152. Jeg er hekta på fotografering. 153. Jeg har deltatt i en musikal. *154. Jeg er stort sett på bølgelengde med foreldrene mine. 155. Jeg liker Shakespeare. *156. Jeg liker å synge. *157. Jeg drikker mye brus. *158. Jeg holder inne med en del ting for å unngå å såre andre. *159. Jeg er ikke mainstream hva religion angår. (jeg aner ikke, jeg er ateist, hvor mainstream er det?) 160. Jeg pleier å ha nedtelling til sommerferien. 161. Jeg har utført pinlige ting under «nødt eller sannhet» på en fest. 162. Jeg har det med å utfordre andre til duell. 163. Jeg har krokete tær. 164. Jeg liker klær med barnslig motiv. 165. Jeg har vært på tegneseriefestival. *166. Jeg dagdrømmer konstant. 167. Jeg er hekta på rollespill. 168. Jeg kan tenke meg å føde barn uten å få smertestillende. *169. Jeg eier mer enn tre plagg som ikke sømmer seg i dagslys. 170. Jeg leser bloggene til fanatisk religiøse personer for moro skyld. 171. Jeg hater å kjøre bil. 172. Jeg er arbeidsledig, men foretrekker å sitte på ræva og gjøre ikke noe/spille playstation fremfor å lete etter en uinteressant jobb. 173. Jeg kommer fra en så konservativ/religiøs familie at jeg har valgt å holde store deler av livet mitt skjult for slektningene. 174. Jeg liker eldre gutter.(men ikke for gamle da..) *175. Jeg hadde en lykkelig barndom.(sånn delvis i hvert fall) *176. Jeg er besatt av en eller flere kjendiser. 177. Jeg er enebarn. 178. Jeg har mer enn fem hudpleieprodukter. *179. Jeg er mer sosial på nettet enn i virkeligheten. 180. Jeg liker faktisk jobben min. 181. Jeg er glad i dyr. 182. Jeg liker å skrive brev. *183. Jeg er åpen for å prøve nye ting som har med sex å gjøre. 184. Jeg får lett blåmerker. *185. Jeg liker å være oppe hele natten og sove hele dagen. 186. Jeg har to barn som er født den samme måneden. *187. Jeg liker smaken av blod. 188. Jeg kan ikke svømme. 189. Jeg kan skyte med børse/pistol. 190. Jeg er gravid akkurat nå. 191. Jeg reiste til utlandet uten at foreldrene mine visste det før jeg ble myndig. *192. Jeg har opplevd en naturlig fødsel. 193. Jeg elsker Sex og Singelliv. 194. Jeg har smerter i kroppen akkurat nå. 195. Jeg har kommet for sent på jobben fordi bilen min hadde snødd ned. *196. Jeg er på jakt etter en jobb jeg faktisk liker. *197. Jeg er besatt av minst en ting. 198. Jeg har et barn/skal ha et barn som kalles opp etter en scifi-figur. (hvem vet) 199. Jeg har et kjæledyr med et underlig navn. 200. Jeg bruker sminke daglig. (nei, ikke daglig...) *201. Jeg soler meg aldri. (kjedeliig) *202. Jeg har fortsatt en hobby som jeg har holdt på med siden jeg var liten. 203. Jeg holder ikke ut med familien min. 204. Jeg elsker rare komiserier på TV. 205. Jeg har strikket minst en ting til kjæresten min. *206. Jeg eier/har eid et bilde/skulptur/fotografi e.l. fra en kjent kunstner. 207. Jeg har svart uærlig på flere av spørsmålene i denne memetingen. (bare ett, tror jeg) 208. Jeg er medlem av en hemmelig forening og stolt av det. *209. Jeg hater Hello Kitty. *210. Jeg er besatt av ord. *211. Jeg synes livet er fullt av absurditeter. 212. Jeg synes kaffe er livet. *213. Jeg har gjort ting jeg ikke er stolt av. 214. Jeg elsker Dorthe Skappel. 215. Jeg eier bare en hvit BH. 216. Jeg liker å danse naken rundt hjemme. 217. Jeg synes Charlotte Brontë var en elendig forfatter. 218. Jeg har papercuts på fingerene akkurat nå. 219. Jeg tenner på homser. 220. Jeg har lekt med fingermaling på en seksuell måte. *221. Jeg har proppet i meg en halvkilo vingummi. 222. Jeg fikser ikke å være edru. 223. Jeg tror livet imiterer kunsten. 224. Jeg bor i et område som kan skremme livskiten fra folk. *225. Jeg vet alt for mye om en spesiell ting som er kinky. 226. Jeg har vært på shopping i støvletter og fint lite annet. 227. Jeg har lest tatt av vinden flere ganger. 228. Jeg elsker bananer. 229. Jeg grugleder meg til fremtiden. 230. Jeg har verdensrekorden i minst et spill på playstation eller lignende. 231. Jeg synes virkelig at denne meme-tingen er helt latterlig og at jeg derfor burde ha gjort noe mye mer fornuftig i stedet. 232. Jeg er gal etter palindromer. *233. Jeg er en håpløs romantiker. 234. Jeg er en slik newage-person og stolt av det. *235. Jeg er besatt av å laste ned musikk. (ja, men jeg kjøper også) 236. Jeg fant akkurat ut at det ikke er åtte dager i uken. 237. Jeg elsker remikser. 238. Jeg elsker byggmester Bob og er stolt av det. 239. Jeg har droppet noe viktig for å skrive denne meme-tingen. *240. Jeg kan ikke stikke innom en bokhandel/et antikvariat uten å ende opp med minst to bøker. (omtrent) 241. Jeg mister besinnelsen av parkeringsvakter. *242. Jeg kan spise et rått egg uten å kaste opp. 243. Jeg er motstander av vinteren. 244. Jeg er sliten akkurat nå 245. Lommetørkle er Guds gave til forkjølede mennesker. *246. Jeg skulle ønske jeg snakket fransk flytende. 247. Jeg har en lillebror til salgs 248. Jeg vil gjerne bli bohem når jeg blir stor 249. Jeg elsker vinylplater 250. Jeg er høyrehendt og stolt av det. 251. Jeg har en høne å plukke med en viss person akkurat nå. 252. Jeg trur på engler og er stolt av å innrømme det. *253. Jeg har sovet mer enn 14 timer i strekk. 254. Jeg var med i Penny-klubben da jeg var liten. *255. Jeg har lyst til å reise akkurat nå! 256. Jeg har tatt en plastisk operasjon 257. Jeg vet hvem Astor Piazolla var. 258. Jeg har en gammel bil som koster skjorta og halve arma i vedlikehold! *259. Jeg har høye ambisjoner. 260. Jeg bretter dopapiret mitt 261. Magnus Børmark er verdens kjekkeste kjendis. 262. Jeg ville helst ha vært hippie. (tja, kanskje) 263. Oh Mercy er Bob Dylans beste album... (bullshit) *264. ... Og Time Out of Mind er ENDA bedre. 265. Det har aldri vært så mange kjekke menn i Oslo på en helg, som det var i forbindelse med Europride. *266. Jeg er mammadalt. *267. Jeg er meg og ingen andre! *268. Jeg er avhengig av musikk 269. Jeg MÅ på by'n hver helg! 270. Jeg elsker å trene! 271. Jeg drømmer daglig om å vinne i lotto 272. Jeg har barn 273. Jeg tjener mer enn 500 000 kr i året (ikke ennå) 274. Jeg har ikke hatt sex på over to mnd. 273. Jeg har mistet håpet om kjærligheten 275. Jeg...øh, vet ikke hva jeg skal skrive her. *276. Jeg har latt være å utheve ett (1) punkt fordi jeg er feig. *277. Jeg er medlem av www.amo.no, og hater orddelingsfeil. *278. Jeg har mer enn 100 personer på messenger-listen min. 279. Jeg elsker lyn og torden 280. Jeg har barn som er til tider til salgs 281. Jeg er Guds gave til det motsatte kjønn 282. Jeg er hekta på tv-serier *283. Jeg er bittelitt materialist *284. Det enkle er ofte det beste *285. Jeg er (en smule) perfeksjonist (denne igjen, gitt) 286. Jeg syns Grey’s anatomy er en veldig bra serie! 287. Vålerenga er Norges desiderte beste fotballag 288. Jeg har bodd i Japan. *289. Jeg har en kjæreste som jeg ikke kan leve uten 290. Jeg er UTROLIG flink til å drite meg ut i fylla (er jeg sikkert, men jeg drikker ikke) *291. Jeg har brukt snus, men aldri røyka.

(edit: glemte å legge til noe selv, sløvt nok.)

Politisk korrekt

Smak på uttrykket. Politisk korrekt. Eller berre PK, blant motstandarar.

Politisk ukorrekt

Så på denne.

Politisk korrekt, politisk ukorrekt. Sjeldan har eg blitt så oppgitt av to enkle ord. Det er visst ikkje noko særleg å vere politisk korrekt, men er du politisk ukorrekt, då er du sterk og står opp mot det etablerte, der dei politisk korrekte visst berre er svake og seier ting berre for å passe inn - ryggslikking, som det elles kallast. Ofte er det me sosialistar som "er så utruleg PK".

Men kva er det så som er politisk ukorrekt? Døma som vert framheld mest, er ofte rasistiske, sterkt imot innvandring, seier at til dømes somaliarar er dummare enn andre, og at det slett ikkje er nokon klimakrise, at det tvert imot er noko "PK-arane" har funne på. Det politisk ukorrekte er å, tross alle fakta, å hevde at den globale oppvarminga berre er naturleg, og å halde fram med at det ikkje skjer tortur i Guantanamo Bay. Eller at Israel ikkje har noko skyld for situasjonen i Palestina.

Og er det så noko å skryte av at ein er rasistisk, nasjonalistisk, generaliserande og med store skylappar? Eg synest ikkje...

No har eg prøvd å få Age of Empires II til å fungere skikkeleg på Ubuntu, via CrossOver Office, og det fungerer jo for så vidt, men det går så inni hampene treigt at det ikkje er gøy eingong. Og det med å få til Pro Cycling Manager også, det er ei hard nøtt, men eg skulle så gjerne fått det til. Kanskje eg, sukk, må installere Windows igjen - eg har høyrd at det går an å installere det som eit program i Linux, og om det da ikkje går så treigt, så kan det vere noke å tenke på. Eg er framleis godt nøgd med Ubuntu ("Linux for human beings"), bortsett fra at eg faktisk har problem med noko eg aldri trudde skulle bli eit problem: stabiliteten. Det heng seg opp altfor ofte, og korkje kvile- eller dvalemodus fungerer heilt perfekt, diverre. Men dét, saman med at det ikkje er så lett med spel som eg skulle ynskje, og at DC++ ikkje funkar overhovudet, er vel det einaste eg slit med. Programma eg nyttar er vel så bra som dei i Windows, og det er ei fryd å sleppe virus og spyware.

Mads, nøgd Ubuntu-brukar

Det har virri avstemning om det ska bli Nynorsk eller bokmål i heimbøgda mi Og bokmålsfolk, nynorskfolk og anna folk satt I tim etti tim i ein hissig debatt Ordførar'n va først'n som fekk ordet fritt "Det er med språk som med en dress, den må ha det rette snitt La oss følge moten i Regjering og Ting Og i alle sirkulærer som sirkulerer omkring"

(Ref.) Folk som har makt (folk som har makt) Dem har så alt for my dem skull ha sagt Dem held sæ te fransk, engelsk og dansk Og alt som e litt flott og utenlandsk Mens vanlige folk kjempe for språk som e ækt Ja, nynorsk som bygge på egen dialekt

Sognepresten deisa Bibel'n i eit bord "Kjære menighet, la oss følge Herrens ord Og Herren talte bokmål, det ser vi sort på hvitt Mens nynorsk var et oppstøt som Vestlandsfanden fikk" Banksjefen summert opp og sa med andekt "Man bygger ikke skriftsprog på gemen dialekt" Ja, sålles va det før, og sålles e det nå De rike dem e redd for at følk ska forstå

Ref.

Tannlegen han pirka sæ i høltanna og sa "Den gangen jeg studerte var det bokmål på hvert blad Og skal man gjøre karriere må man tale sprog med smak Hvis ikke er man dum eller man tenker med sin bak" Men inseminør'n som va omreist i grenda Han va sekker på at følket dem tenkt itj med enda "Dem tenkje med hauet og snakke med munn' Mens enden han bli brukt te nå anna i grunn'"

Ref. - instr.

Forskalingssnekker Iversen kjeik sæ omkring "No gi vi fan i Herren og i tannlega og Ting No e det på tide at vi tru på eget språk Så ungan slepp å stotter under riksmålet sett åk" Og følket i salen dem klappa og peip Og tannlegen han tørka i sæ mang ein fleip Det vart som å stem mellom blekksprut og torsk Tre stemt på bokmål og resten på norsk

Arbeidslaget hass Konrad Vømmølbakken - Vår egen dialekt (skrive av vår alles kjære Hans Rotmo, altså). Forresten trur eg meir av denne bloggen kjem til å bli på nynorsk framover, og eg undrast framleis over om eg skal på Norsk målungdoms sumarleir eller ikkje. Skjønt, eg trur ikkje det.

Og ja, eg er bekymra for framtida for nynorsken, eg vonar berre at fleire vil byrje å nytte nynorsken dei nærmaste åra - det trengs.

Stø dialektane, skriv nynorsk!

• Bærbar PC (Acer Travelmate 4602)
• Bitteliten, optisk mus
• PC-lader
• En journalistblokk
• Et par-tre penner
• Minnepinne
• Hodetelefoner
• Mp3-spilleren min (Creative Zen Xtra)
• Nøkler
• Papirlommetørkler
• Ekstra batteri til mp3-spilleren
• Gjerne noen hårstrikk
• I spesielle tilfeller den eksterne harddisken min

Men dette varierer noe, eksempelvis har jeg to PC-vesker jeg bruker til hver sin tid.

Jeg har fremdeles ikke helt fått det som jeg vil da, får ikke konfigurert alt som jeg vil. Men jeg gir ikke opp...

Kringsatt av fiender,gå inn i din tid! Under en blodig storm- vi dig til strid! Kanskje spør du i angst, udekket,åpen: hvad skal jeg kjempe med, hvad er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.

For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må-men: øk det og styrk det!

Stilt går granatenes glidende bånd. Stans deres drift mot død, stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape!

Elsk-og berik med drøm- alt stort som var! Gå mot det ukjente, fravrist det svar. Ubygde kraftverker, ukente stjerner- skap dem,med skånet livs dristige hjerner!

Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult skyldes det svik.

Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn og brød og ånd eies av alle.

Da synker våpnene maktesløs ned! Skaper vi menneskeverd skaper vi fred.

Den som med høire arm bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt fra bror til bror: vi vil bli gode mot menneskenes jord.

Vi vil ta vare på skjønnheten varmen- som om vi bar et barn varsomt på armen!

Eg vil nok fortsette å rapportere ifrå Linux-verda etter kvart som eg får brukt det lenger og funne ut meir om korleis det fungerer. Eg er spent på kor (lite) enkelt det vil bli å få mp3-spelaren min til å fungere skikkeleg, men det gjer han jo knappast med Windows også, men eg har sjekka saka, og det skal gå an. Vidare vonar eg at skrivaren ikkje skal by på så altfor mange problem, og det er vel stort sett det eg treng.

Elles verva eg tre stykkar til Norsk målungdom i går, så foreløpig ligg eg an til å få "undertyg med bilete av målhelten min på" ;)

Ellers blir det tur sørover i helga, gleder meg. Tror jeg skal bestille billetter nå.

(Daniel Vinyard, American History X)

http://rigmoronline.blogspot.com/2007/03/kaffe.html

Vet ikke helt hva jeg skal si. Dette er groteskt. "Terrorfare" er det mest misbrukte og oppblåste uttrykket som fins.

La oss beholde friheten vår, la oss ikke akseptere å bli overvåket og mistenkeliggjort døgnet rundt!

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1785318.ece, forresten.

Turen startet flere dager etter alle andre. Vi hadde skolen for oss selv, med kun noen media 2-ere og lærere som selskap, i fire dager, men fra det øyeblikket vi satte foten utenfor døra her gikk alt veldig bra. Riktignok hadde Maria større sekk enn alle oss andre til sammen, men det kom aldri en klage fra den kanten. 29 nordmenn med hver sin store ryggsekk fikk dog sin gode dose oppmerksomhet i løpet av turen, spesielt på bussturene.

Idyll Første stopp var Dubrovnik, en perle ved Kroatias adriaterkyst, nesten på grensa til Montenegro. Byen er rett og slett gjennomført idyllisk, det eneste som ødelegger idyllen er busslastene med pensjonister og andre flokkturister som gjerne gjør sitt beste for å dekke absolutt hele veien. At nesten hele gjengen rotet seg inn på den samme pizzeriaen i en liten bakgate, er imponerende. Senere ble også natten lang for enkelte som på merkverdig vis kom seg hjem mer eller mindre til innetiden klokka ett. «Er det lov å bestikke nattevakta?», spurte Kjetil tidlig på kvelden. Heldigvis var det ingen som måtte sove ute, og alle kunne nyte natten i senger selv Mikael syntes var korte. Den andre dagen i Verdens mest idylliske by (TM) gikk med til bading, sløving og spising av særdeles god is – servert av norsktalende kroater.

Koselige Mostar Fra Kroatia gikk ferden videre mot nabolandet Bosnia-Hercegovina, først via landets én kilometer lange kyststripe, men senere inn i landet i retning Mostar. Mens Dubrovnik var en idyllisk turistby, viste Mostar seg å være nesten like idyllisk, men langt fra like fylt av turister. Tross et foredrag på taket av filmklubben i byen, der solen stekte og de fleste ble solbrente, fant AFR-erne seg raskt veldig godt til rette i den lille byen, som er marginalt større enn Gjøvik. Likevel var marsjen til leilighetene våre lang og tung, særlig på grunn av de tidligere nevnte sekkene. Dobrila, som har bodd åtte år i Norge og viste seg å være veldig hyggelig, tok oss med til private leiligheter i utkanten av byen, hvor vi etter litt surr ble innkvartert i anstendige private leiligheter. Jeg delte for eksempel en stue med Rune, og vi tilbragte litt tid med å se på og vurdere bosniske musikkvideoer. Generelt var konklusjonen at de ikke er det helt store, dog fant vi ett hederlig unntak. Vi hadde også æren av å ha en julenisse hengende i vinduet, forståelig nok, det var jo tross alt midten av april.

«Under» brua Neste dag gikk ferden mot filmklubben, der solkremen etter hvert fløt, mens vi fikk en innføring i hvordan det er å drive filmklubb i Mostar. Senere på dagen valgte noen å sette kursen opp mot minnesmerket for partisanerne, som bosnierne tydeligvis ikke har tatt seg råd til å vedlikeholde – det vokser gress opp overalt i det veldig store minnesmerket, og søppel ligger slengt litt her og der. Likevel var minnesmerket skikkelig monumentalt, og utsikten var vidunderlig – frem til Torgrim slo fast at «Ida, nå driter vi i partisanerne, nå skal vi spise». Som sagt, så gjort. Resten av oppholdet i Mostar ble preget av loking i gamlebyen, handling av solbriller og is, for ikke å snakke om å drikke vin «under», nærmere bestemt hundre meter unna, den berømte brua. Vin som for øvrig kostet ti kroner flaska.

Ettermiddagstoget til Sarajevo var med vogner donert av Svenska jernbanen, og var fine og koselige. Turen var heller ikke så lang, og to og en halv time senere var vi fremme i den bosniske hovedstaden. Første stopp var herbergets restaurant, der vi fikk servert det lokale brennevinet, sljivovica, som smakte omtrent som raki. Samme sted fikk vi frokost hver dag, som dessverre ikke var det helt store, verken på den ene eller andre måten. Dermed ble det en del besøk hos bakeren som lå like ved, hvor en calzone eller en pizza kostet fire kroner. Prisene i bakeriet lå utelukkende på to eller fire kroner, noe som var et sjokk for rike nordmenn.

Innkvarteringen her var ganske nær byen, bare en altfor bratt bakke skilte oss fra den. Denne bakken fikk senere tåle mange stygge ord fra slitne journalister. En positiv ting med leilighetene, derimot, var at vår hadde vaskemaskin. Det var bare det at det ikke var mulig å åpne den etter klærne var ferdigvasket. Så vi måtte tilkalle hjelp for å få åpnet den...

Neste dag var det rett ut til flyplassområdet, rettere sagt tunnelmuseet, der vi fikk se tunnelen sarajeverne brukte under beleiringen av byen for å få inn mat, drikke, elektrisitet og andre nødvendige forsyninger. Vi fikk også gå i tunnelen, som bare var 25 meter lang og 1.50 meter høy, og Annika følte seg i sitt rette element. Espen var derimot noe mer tvilende. Det er planer om å gjenoppbygge hele den 800 meter lange tunnelen...

Dagen etter var den lengste på hele turen, og det var Norsk folkehjelp som fikk oppgaven med å engasjere to folkehøgskoleklasser, noe de klarte med glans. Damir, som loset oss gjennom dagen, fortalte mye spennende, viste frem miner og minefelt, og klarte å engasjere alle som en – kanskje han burde vært lærer? I løpet av dagen passerte vi også på en gigantisk kirkegård som aldri virket å ta slutt, og utpå ettermiddagen besøkte vi til og med NPAs treningssenter for hunder, som er blant verdens ledende på området. Vi fikk se en hund under opplæring, og mange lot seg fascinere av at språket som brukes i kommunikasjonen med hundene er norsk, selv for de bosniske hundeførerne. Hundens lydighet var også forbausende, den lyttet til førerens minste ordre.

Hard tur Etter en dag med kun et kort møte i den bosniske journalistorganisasjonen, som ga oss mye kunnskap om hvordan det er å være journalist i Bosnia, og ellers mye fri, var det tid for en dag som ga sterkt inntrykk, nemlig turen til Srebrenica, den lille byen der Ratko Mladic og Radovan Karadzic styrte folkemordet på 8000 bosniske muslimer. Første stopp var ved kirkegården like ved byen, der det er graver så langt øye kan skimte. De fleste gravene er likevel tomme – av de 8000 drepte, er kun 1500 identifisert, og arbeidet går sakte fremover. Dette var et sted fylt av følelse og vemmelighet, og det var regelrett ubehagelig å gå rundt der. Noen tanker om menneskets ondskap dannet seg klart og tydelig i hodet mitt. Å se navnelistene med alle som døde de skjebnesvangre dagene var ikke særlig gøy.

Srebrenica by, derimot, virket som en helt vanlig by. Verken mer eller mindre. Vi møtte en gjeng ungdommer som satt i parken, Maria, Jeanette og Kristina snakket masse med dem. De hadde fått oppdrag fra myndighetene om å rydde byen, men da vi var der hadde de grillpause. Men om ikke selve byen ga oss en støkk, gjorde iallfall bussturene dit og tilbake det. Sjåførene våre hadde mange heftige forbikjøringer, særlig i svinger opp og ned bosniske fjellsider. En av sjåførene våre fant det også for godt å mer eller mindre legge an på Torgrim, noe som vakte latter blant all frykten.

Tribunegalskap Noen timer etter vi kom tilbake fra Srebrenica, var det seriefinale i den bosniske ligaen, mellom byrivalene FK Sarajevo og FK Zeljeznicar. Mange av oss så på dette som en hendelse vi ikke kunne gå glipp av, og det viste seg at vi hadde rett da Zeljeznicar skorte allerede etter sju minutter. Kortsida der deres tilhengere satt ble nærmest bombet av bengalske lys, og knapt noen av de blåkledde klarte å sitte stille. Det varte dog ikke mer enn tjue minutter før Sarajevo utlignet, og da tok det virkelig av. Jubelen sto i det ikke-eksisterende taket, og det ble etter hvert umulig å se banen for bare røyk. Og da Sarajevo en stund senere tok ledelsen, tok det enda mer av. Ingen av tilskuerne satt på de nederste tribuneradene, og da det begynte å brenne i en stol like nedenfor der noen av oss satt, forsto vi hvorfor. Ryktet om klin gærne bosniske fotballtilhengere er forståelig. Dette kan Åsne og Truls skrive under på...

«Jævla Beograd» Søndag, siste dag i Sarajevo, var fridag, og folk spredte seg rundt omkring over byen. Denne kvelden ble det imidlertid ikke så sent for de fleste, da bussen fra leilighetene gikk klokka fem om morgenen, eller natten, som vi siviliserte mennesker velger å kalle det. Vi var ikke helt sikre på hvor vi skulle, men da vi trodde vi hadde funnet rett sted, konkluderte Torgrim med «Da tar vi sjansen!». Heldigvis hadde vi funnet rett sted, og noen timer etterpå kom bussen som skulle ta oss til Serbia og Beograd. I løpet av denne tiden rakk undertegnede å krangle med en serbisk dovakt som ikke skjønte verken tysk eller engelsk, og jeg, som ikke hadde verken mark eller euro, kunne jo ikke betale noe. Heldigvis var han etter hvert litt medgjørlig.

Ankomst Beograd var to-tida mandag formiddag, og de fleste fant seg raskt til rette i Hostel Belgrade, som lå ganske midt i byen. Marthe var derimot noget misfornøyd med å måtte dele rom med Cathrine og resten fremmede, men hun fikk etter hvert byttet med Åsne, og vips, så var alle igjen fornøyde. Iallfall frem til Steffen og Kjetil dukket opp sent på kvelden. - Jævla Beograd!, var det første Steffen sa da han entret rommet den kvelden. De hadde nemlig klart å rote seg inn på et serbisk bordell, og ble robbet for 7000 dinarer, eller 700 kroner – definitivt en merkverdig pris for to øl og en vodka med cola. Fraser som «jævla Beograd», «jævla møkkaland» og «jævla horer» lød over det ganske rom.

Resten av programmet beløp seg til besøk hos en serbisk journalistorganisasjon, NUNS, avisa DANAS og FONET nyhetsbyrå, men ikke minst hos organisasjonen for frie elektroniske media. Her ble vi vist rundt av Sasa Mirkovic, en mann som snakket mye og raskt, men samtidig fullt forståelig og interessant. Ellers fikk vi høre mye av det samme fra de forskjellige organisasjonene, og repeteringen ble etter hvert litt slitsom. Det var også i Beograd de fleste fotojournalistene skred til verket og fikk tatt bildene til utstillinga.

Tilbake til Kroatia Natt til fredag kom endelig den mer eller mindre fryktede togturen til Bar i Montenegro. Denne skulle visstnok være virkelig bratt, men det som opptok oss mer var at vi ble stuet sammen i små seksmannskupeer, noe som var litt slit når vi skulle inn, men da alt omsider var stuet på plass, ble det en fin tur, og tidlig på morgenen trillet vi inn ved den montenegriske kysten. Der sto det en buss klar, som fraktet oss rett til Hostel Dubrovnik, og vi var tilbake der vi startet turen. På kvelden begynte festen tidlig, og allerede i åttetiden var festen i full gang. Det var dog stort sett slutt før klokka slo elleve, da enkelte hadde fått i seg litt for mye, mens andre manglet 600 kroner på regningen. Herberget har som nevnt innetid klokken ett, men denne gangen var det kun Kjetil og Anne Marthe som utfordret skjebnen. De kom dog i akkurat rett øyeblikk, og dermed måtte ingen sove ute denne gangen heller.

Siste dagen dro noen av oss ut til en øy i nærheten, der de fleste var første dag i Dubrovnik. Da rotet noen seg innom en nudiststrand, noe vi glatt unngikk. Derimot pådro særlig Espen og Cathrine seg en voldsom rødfarge i løpet av dagen. Mot slutten av turen hadde også flere blitt forkjølet; temperaturforskjellene var store i Europas bakgård.

Klokka fem forlot vi de balkanske herbergene for godt, og flyavgangen halv ni krøp sakte nærmere. Skjønt, flyet lettet ikke før nærmere ni, så det ble litt ekstra ventetid på flyplassen, der Torgrim forbannet seg over prisen på kaffe, som lå på 30 kroner koppen. Dette stred mot Espens visdomsord for turen. «billig er det læll», som han utbrøt da vi gikk oss bort i Sarajevos side- og bakgater.

To uker på Balkan gjorde underverker for klassemiljøet, humøret, brunfargen (vi ble mye brunere enn de som var i Ghana og Midtøsten) og ikke minst minnekortene, som raskt ble fylt opp av blitzende AFR-elever.

– Hun er ikke i så godt humør i dag, det må være meningsmålingenes skyld, sa Sarkozy til radiostasjonen Europe-1.

Ikke det beste sitatet, men veldig typisk Sarkozy.

Vive Sego! Vive le France!

1. Stackars den som liten är när dom stora bara ställer till besvær 2. Ja, så sitter vi her igjen, som om vi var noen gamle menn 3. Jag sväljer himlen och spottar ut moln. 4. Moskva tror inte ett dugg på tårar, dom säger att folk, att folk, folk är dårar. 5. Back about eighteen and twenty-five, I left Tennessee very much alive. 6. Här kommer dom på rad i en jättelång parad. 7. You're the one I've waited for. 8. Sjå, det heng eit bilde på vegga, seks karra som står og ler 9. NYC or P.D. you can see them on the streets 10. Det måste vara radion 11. Four Horsemen Of 2012 12. Det e frøktele' kor'n blæs og fyk kvar julkveld 13. Now I'm lost, last night I heard lepors 14. Oh, sister, when I come to knock on your door 15. Jag e den felande länken 16. Vis ikkje nåde o'store herre, 17. Aurora borealis 18. Mitt blod rinner till när din svarta klänning åker av 19. I have come a few miles. 20. Flickorna dansar å pojkarna gråter, kasserade hjärtan, kastrerade skratt.

Spent på om jeg får noen kommentarer overhodet... Litt representativt for hvilken iTunes-musikk jeg har ble det jo, men langt fra helt.

Vent dere noen bilder også. Og i morgen er det 1. mai. Vi skal til Hamar og gå i tog, og jeg skal visst med å bære hovedbanneret. Arbeidere i alle land, foren eder!

Opp, alle jordens bundne trelle! Opp, I som sulten knuget har. Nu drønner det av rettens velde: Til siste kamp der gjøres klar. Alt det gamle vi med jorden jevner, Opp, slaver, nu til frihet frem! Vi intet var, men alt nu evner Til rydning for vårt samfunns hjem.

Så samles vi på valen, Seiren vet vi at vi får. Og Internasjonalen Skal få sin folkevår!

Ellers har det ikke skjedd så voldsomt mye siden sist gang. Litt døllt å være her uten FN, foto og grafisk, men ser dem vel om et par uker. Det blir koselig. De få dagene nå har jeg nerdet en del, vært litt sosial, men uten å gjøre noe spesielt. Linsene mine kom i tide, men CDen og DVDen får finne sin plass i posthylla mens jeg er borte...

Men nå bør jeg kanskje pakke ferdig snart. Det blir en prøvelse i kunsten å begrense seg, tror jeg. Ser for meg det blir en del handling der nede også. Iallfall nye sko, det trengs til og med litt:)

Ja, så sitter jeg her på toget på vei til Gjøvik. Påskeferien 2007 kryper ubønnhørlig mot slutten, og jeg kan vel ikke akkurat klage. All den tid jeg har verdens beste kjæreste, <3, er verden generelt god. Nå står drøyt tre dager på AFR for tur, før flyet på lørdag letter fra Gardermoen i retning Dubrovnik, Kroatia. Turen går til Balkan, og to uker skal tilbringes i Europas bakgård. I all hovedsak blir vi i Bosnia-Hercegovina og Serbia, men det blir også noen timer i Montenegro, og altså litt tid i vakre Dubrovnik. Heldigvis skal vi ha med oss Torgrim, Norges sprøeste og morsomste lærer, som ifølge Espen burde vært sirkusdirektør.

Før den tid skal jeg begynne å fikle med neste, og dessverre også siste, utgave av Solidaritet – vi har bestemt at den skal bli fantastisk bra, men det krever en god dose arbeid. Ser for eksempel for meg at det blir noen sene kvelder skriving, dirigering, korrekturlesing og annet som hører med når man er redaktør. Jeg skal iallfall gjøre alt jeg kan for at den skal bli gjennomarbeidet og rett og slett bra. Kanskje jeg kan legge ut noen artikler her etter hvert, hvis jeg skulle skrive noe nevneverdig, vi får se.

Dessuten har jeg oppdaget at The Arcade Fire, Wilco og Future Bible Heroes alle er veldig bra band, og at Nebraska er vakker, vakker, vakker. Signert The Boss, selvsagt. Og jeg har bestilt Axis of Justice-DVDen, med blant andre Maynard fra Tool/APC, og Serj fra SoaD<3, samt Serart-skiva, med sistnevnte herre i hovedrollen. Håper de dumper ned i posthylla før jeg drar på tur, det hadde vært koselig. Og Stieg Larsson skriver utrolig, vilt bra. Vanligvis er jeg skeptisk til hyper, men det hender de slår til, som i dette tilfellet. Ikke siden Jeffery Deaver har jeg lest noe så bra. Løp og kjøp, folkens!

Og lakenposer er morsomme ting. I Levanger er de utsolgt, mens Nittedal faktisk kan by på opptil flere av emnet. Min utvalgte har visst «mumiefasong». Beroligende...

Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Jeg vet ikke om jeg noen gang får svaret. Og det svaret, det sanne svaret, kommer nok ikke fra verken britene eller Iran, vil jeg tro. Iallfall ikke med det første. Det må da være en satelitt eller noe som overvåker Persiabukta? Noe annet ville egentlig overraske meg...

Uansett ble altså disse britene tiltalt, og ville nok fått prøvd saken sin for retten. Positivt. Derimot ble de utsatt for umenneskelig behandling, kanskje også tortur, dette ser jeg ikke så veldig stor grunn til å tvile på. Og det er totalt uakseptabelt. Og enhver tilståelse av noe som helst avgitt under slike forhold har jeg overhodet ingen tiltro til. Foreløpig konklusjon: Jeg vet ikke om arrestasjonen av britene var i iransk farvann, og dermed legitim, eller ikke, men de ble uansett behandlet feil.

Det jeg derimot merker meg, er at mens Iran får masse pepper for dette, er det helt i orden at USA i flere år har gjort akkurat det samme, bare med mange flere. Guantanamo er et stikkord. Og de får ikke rettssak engang...

Og drittlei som jeg er alt "emo"-mas, er jeg glad hun har skrevet om det. Ikke helt som jeg ville skrevet det, men veldig bra likevel, selv om jeg tror kommentaren fra delirium nesten nederst er mer i min ånd. Ikke at jeg egentlig har noen erfaring, utover det hodet mitt sier meg, og det jeg har lest meg til selv, og bittelitt fra kjentfolk, dessverre.

Og et fint innlegg om (eks-)vennskap. Absolutt verdt å lese. Som omtrent alt hun har skrevet er.

Nothing feels better than blood on blood...

• Opera til internett og e-post

• DC++ til nedlasting

• Trillian til MSN

• iTunes til musikk

• Picasa til å organisere og se på bilder

• OpenOffice Writer til tekstbehandling

• uTorrent til torrent-nedlasting en sjelden gang

• AVG mot virus

• VLC til å se video

• Style XP for å få Windows til å se ut som jeg vil

• Spybot til å holde spyware og sånt borte

• NTI til cd-brenning

• Photoshop til bilderedigering

Hvis noen har et forslag til et godt alternativ til WinRAR, hyl ut.

Nesten alt fullstendig lovlig. Skulle gjerne byttet til Linux også, men nettverkssystemet på skola gjør så jeg ikke får internett i så fall - og det er uaktuelt.

Kanskje jeg skal dele opp bloggen i flere kategorier etter hvert også - vi får se...

Jeg beundrer journalister som faktisk tør å stå opp mot undertrykkende regimer, forfølgelse fra myndigheter, de som tør være kraftig uenige med folk flest. Som Friheten. Som Anna Politkovskaja. For ikke å snakke om min respekt for folk som Morgan Tsvangirai og andre opposisjonsledere, motstandsbevegelsen under 2.vk og så videre. De som tør/torde å satse sitt eget liv for å si sin mening.

Min dypeste respekt. Rett og slett.

For eksempel.

2000 milliarder er mye penger. 35-70 milliarder i året er utrolig mye penger.

TV – en uting?

Tven som nå står plassert i peisestua, er en konstant kilde til bråk. Mang en krangel har vært om hvilket program som skulle ses på, og nå like før påske toppet det seg en tidlig onsdagskveld. Krangelen reiser et mer eller mindre essensielt spørsmål frem i lyset: skal noen få kunne se ferdig et program de har sett lenge på, eller har flertallet rett til å herse over mindretallet som det passer dem? Mange er ”slaver” av enkelte serier, som Grey’s anatomy, Prison break eller, som i dette tilfellet, Lost, og disse seriene er nærmest skremmende viktige for enkelte. Det er full krise hvis det ikke er mulighet til å se absolutt hele episoden en uke, og alt annet blir da skjøvet i bakgrunnen, særlig andre som fredfullt forsøker å se et program som tilfeldigvis varer litt for lenge, og dermed fører til interferens med den livsviktige serien.

De maser om demokrati, hyler og styrer. En viktig del av demokrati er faktisk å ikke undertrykke mindretallet, men behandle det på en skikkelig og hyggelig måte. Dessuten blir alle slike serier rippet av ”warez”-grupper, som legger episodene ut til fri nedlasting på nettet, vanligvis før de sendes på TV i Norge, og i tillegg sender kanalene dem ofte i reprise noen dager senere – så er det virkelig noen krise å ta litt hensyn?

En annen ting er om Tven, for ikke å si paraboldekoderen, burde forbli plassert hvor den er nå, eller om den burde flyttes til et eget rom? Oasen kan være et egnet rom, ellers er det jo mange andre mer eller mindre tomme rom rundt om på skolen (se for øvrig utgave 4). På denne måten kan peisestua bli et rom der det er mulig å oppholde seg i fred og fordragelighet, uten høye, skjærende, plagsomme lyder flommende ut fra den store, bråkete boksen plassert langs den ene veggen. Dette gjelder for øvrig også pc-lyder (*hint*), men det skal jeg ikke bruke så mye spalteplass på nå. Peisestuas formål burde være å være et hyggelig sted der man kan sitte sammen og snakke, spille spill, sosialisere seg med folk fra andre internater, generelt bare oppholde seg og ha det koselig. Kanskje noe å ta til ettertanke for noen og enhver?

Jeg referer for øvrig bare til avisas navn - Solidaritet.

- Red.

Jeg elsker min Madelen dypt, inderlig og intenst, og det er bare henne for meg.

Capisce?

Og nå har nettet vært borte her noen dager. Siden sist har jeg vært en dag på SV-landsmøte, snakket med Audun Lysbakken og Heikki Holmås, klart å glemme blokka mi, og sikkert en del annet gøy også. Audun er forresten min nye helt, tror jeg. Veldig flink fyr.

Ellers er livet på AFR fremdeles veldig bra...

En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn. Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave. Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det stod hva de andre elever hadde sagt om personen. Om mandagen ga læreren hver enkelt elev hennes eller hans liste. Om kort tid smilte alle elevene. "Virkelig" hørte hun bli hvisket. "Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen", og "Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye", var de fleste kommentarer. Ingen nevnte senere disse listene. Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre. Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. Han så så fin og så voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten. Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten. Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. "Var du Marks matematikklærer?" Hun nikket "ja." Så sa han: "Mark snakket mye om deg". Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer. "Vi vil gjerne vise deg noe" sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. "De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette". Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen. Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark. "Tusen takk fordi du gjorde dette" sa Marks mor. "Som du kan se, så satte Mark det meget høyt." Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, "jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme." Chucks hustru tilføyde, "Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i vårt bryllupsalbum." "Jeg har også mitt, det er i min dagbok" sa Marilyn. Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt "Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste." Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen. De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer. Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent. En av måtene å at gjøre det på, er å videresende denne e-posten. Hvis ikke du gjør det, så har du igjen misbrukt en vidunderlig sjanse til å gjøre noe fint for andre. Hvis du har mottatt dette, så er det fordi en annen bryr seg om deg, samt at det minst er en, som verdsetter deg. Hvis du har det "for travelt" til å bruke de få minutter det tar å sende denne e-post videre, er dette den første gang du ikke gjør bare denne lille tingen for dine venner? Jo flere du sender e-posten til, jo bedre er du til at rekke hånden frem til dem, du holder av. Husk, du høster hva du sår. Må din dag bli god, deilig og spesiell, nøyaktig som du selv er. Ta deg tid til å stoppe opp og heve blikket.

Og jeg er tilbake på skolen igjen. Det er skikkelig koselig å komme tilbake, selv om det har vært fint hjemme også. Og kjempefint å være med Madelen igjen<3

--

Apropos Morgenbladet, har de også en fin artikkel om Valla-Yssen-saken. . Jeg har også skrevet en kommentar om denne saken, kommer med den snart...

Det er på tide at alle, så vel menn som kvinner, står sammen i kampen for likestilling, for å få en slutt på forskjellsbehandlingen, og for å gi ulike mennesker like muligheter.

Skjønt, gratulerer med alt vi faktisk har oppnådd allerede, men la det ikke stoppe nå!

Ellers tror jeg jeg har en del i morgendagens avis. En sak om jenter og sesjon, en bildereportasje fra fiskinga, en liten sak om influensa-utbredelsen og forhåpentligvis en sak jeg lagde på LVGS om snus-forbud og sånn. Pluss dagens spørsmål, selvsagt.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive noe fornuftig som har interesse også for de som ikke kjenner meg her, men jeg har ikke noe i hodet nå, bortsett fra at jeg ikke har sminket meg på lenge. Så noe fornuftig av allmenngyldig interesse får komme en annen gang - men for tiden kan du lese slikt i Levanger-avisa.

Free Record Shop ga meg

• Bob Dylan - Blonde On Blonde
• Bob Dylan - Highway 61 Revisited
• Bon Jovi - Slippery When Wet
• Ramones - Anthology

(Nå ble vel Espen glad, tenker jeg.)

Dessuten var jeg på Norli, og kjøpte meg bøker.

• Tusen tabber
• Feministhåndboka
• Allahs sorte enker (om kvinnene i Tsjetsjenia)
• Finn Erik Vinje - Ut med språket
• Han er faktisk ikke interessert

og så kjøpte jeg CSI-spillet. Dessuten spiste vi Big Bite, lenge siden sist, men jeg liker det. Med ost og skinke, selvsagt. Og så møtte jeg mora hans i dag, endelig. Hun var jo veldig trivelig:)

Oppdateres løpende...

I dag har jeg vært på Levanger videregående igjen, for første gang siden jeg gikk ut i fjor. Mye var ved det gamle, men jeg så de hadde "bygd" auditorium i den gamle kantina, og det var noen vann"automater" rundt omkring. Det føltes nesten som å være elev igjen da jeg var tilbake, og det var jo trivelig, det. Dessuten møtte jeg Elias, Petter, masse andre hyggelige folk og etter hvert også noen jenter som skal på sesjon, som jeg har en liten sak om i morgendagens avis. Dessuten en sak om snusforbudet som ikke fungerer helt. Støtte på flere av lærerne jeg hadde i fjor også - Snorre, Eimund og Aastech. Litt skuffende at jeg ikke møtte Helge, menmen. Dessuten snakket jeg med Lucie om snus.

Og så er det alltid artig når ting fungerer. Som denne bloggen gjør nå. Ting er ofte forvirrende enkelt.

Jeg er enig med det meste, om ikke helt alt.

koselig uke, herlig, forvirret, tenker.

tenker, bli et bedre menneske, skjerpe meg, vokse.

sa en smart dame en gang.

Og I'm from Barcelona er dritkult.

Over og ut fra AFR for denne gang.

Takk og hei.

Miljø, avisproduksjon, politikk og slikt, derimot. Kan for første gang i mitt liv kalle meg redaktør, det er jo litt stas, og alle vet jo at Solidaritet er den beste avisa som fins. Dessuten har jeg bestemt meg for å melde meg inn i og engasjere meg litt i de organisasjonene jeg støtter - Fremtiden i våre hender, Ungdom mot EU og Amnesty. SU har jeg vært medlem i lenge, men får prøve å engasjere meg litt snart. Og så har jeg og noen til på skola startet Ungdom mot skrittellere, jeg kommer tilbake med mer info om dette noe senere.

Takk og hei så lenge.

Papirforbruket på denne skola er heftig unødvendig. Særlig vi på journalistikk får masse A3-ark vi egentlig ikke har bruk for, for eksempel med kopier av tekster vi har skrevet. Hadde fungert mye bedre med bare et overhead-ark, sluppet alt papirtøvet og dårlige kopier, og vi hadde brukt mye mindre papir, og spart miljøet for mye unødvendig nedbrytning. Men den gang ei...

Ungdom mot EU har folkestyre, solidaritet og miljø som hovedargumenter for å være mot EU.

Moro.

Først Normand. Så Christer. Nå Adrian. Hipp hurra...

Savner Adrian. Hater tanken om at han ikke skal være her mer. Verden er så utrolig urettferdig. Kom tilbakeeeee.

(Men helga har vært finfin da:-))

Reiste i hele går. Tok toget fra Skogn 11.13, var i Trondheim 12.35. Da hadde jeg femtifem minutter til bussen min skulle gå, tenkte jeg. Og hadde det ikke vært for at Lavprisekspressen skiftet ruter 01/01 uten å si ifra om det overhodet, hadde alt vært fryd og gammen. Da begynte nemlig bussen jeg hadde tenkt å ta å gå en time tidligere, slik at jeg ikke rakk den. Dette fant jeg ut klokka halv to. Toget 14.05 var for lengst fullt, og neste buss gikk først 15.30, men jeg tok den til Eidsvoll. Da hoppet jeg av, gikk over veien, ventet i 45 minutter og tok en buss nordover igjen og opp til Moelv. Forlot bussen ved Moelv gamle bomstasjon klokken 00.45. Da hentet Espen meg, snille han. Dermed var jeg tilbake på mitt kjære AFR klokka 1 i natt.

Jeg dro med meg koffert, sekk og kameraveske rett opp på rommet mitt, som var iskaldt. Såpass kaldt var det at jeg slo på ovnen og varmen på badet, dro på meg lue og lugger og gikk ut og satte meg i stua. Der satt jeg i noen timer, og da klokka rundet tre, krøp jeg til sengs, fullt påkledt og med et ekstra teppe. Ti på halv fire gikk jeg og hentet posten min, sovnet da jeg la meg like etterpå. Og så klarte jeg til og med å stå opp til frokost i dag.

Og nå er det iallfall blitt en del varmere...

Etter ei koselig helg i Nittedal, er jeg nå hjemme igjen. Kom hjem halv ni i morges, etter ti timer på tog... Gikk egentlig ganske fort, på tross av at jeg ikke fikk sove. Leste aviser, sløvde og leste blogger på mobilen. Opera mini er en genial oppfinnelse. Alle med WAP-mobil burde skaffe seg det.

Kommer til å savne folk skikkelig, savne å kunne gå ned og henge med folk når jeg vil, sitte oppe med cathrine halve natta, se på bilder med silje, plage evama, diskutere politikk med espen og endre, spekulere i hvem som lager den hemmelige skoleavisa, bestille masse gratisting fra nettet, lære masse om media av erling, til enhver tid ha masse småting å irritere seg over, skrive reportasjer, kose på folk når jeg trenger det, småsløve på skuldra til silje, jeanett eller evama, ta av på 108 med endre, evama, marthe og dem, mobbe evama med espen og endre, more oss over rare forståelser av hva bernhard sier (hæ? ferje? hæ? terje? hæ? sverige? hæ? har faren din vært utro med bjørn eidsvåg, og du er stolt av det? hæ? mehmet scholl? (den siste var dog espen som misforsto endre) og så videre), å ringe cathrine ti minutter før morgensamling, for så å sove seks minutter til, dytte på meg linser, ta på meg det første jeg finner og loffe ned akkurat i tide til morgensamling, spise den undervurderte maten sammen med hele gjengen, se på bildene folk har tatt, stikke hodet innom østli 1 og le av alt det morsomme de finner på, beundre hybelkaninene på midtli 1, mobbe vestli og sørli u fordi de er så langt borte, gå inne flere dager i strekk, drikke cola og knaske godteri og alt det andre fantastiske her på AFR:-D

Deilig!

Ah, som jeg har savnet å høre på den. Endeliiiig

Sandnessjøen!

Møtte Katja, endelig!:-D og Gro og alle.. ah:-) De autografene skal opp på veggen, gitt...

Eneste skåret i gleden var at jeg greide å knuse den lille skjermen på kameraet mitt. :-( Men klarer meg vel uten...

Av og til opplever vi "dialekt-kræsj" her på AFR. Under følger det en episode fra turen til Sverige som noen av oss var på:

Anonym elev fra Karmøy: Ein gong vil eg ferra tilbake hit (tror det var det han sa...)

Espen: Hæ?

Elev: Ein gong vil eg ferra tilbake hit!

Espen: Hæ? Ferje?

Elev: Ein gong vil eg ferra tilbake hit! (oppgitt)

Espen: Hæ? Terje?

Elev: Ein gong vil eg ferra tilbake hit! (enda mer oppgitt)

Espen: Hæ? Sverige?!?!

Dette mens jeg pusset tennene.. Holdt på å spytte tannkrem over hele leiligheten fordi jeg lo så sykt.

Så jeg kommer til å være litt paparazzi de neste månedene..

Dessuten har det vært familiedag.. Det var kjempekoselig:-) Samme kveld var jeg og så Trell med Eva-Margrethe, Espen, Endre, Bernhard, Stine, Kristine, Kristina, Eli med brødre, Cathrine, Ida og Kaja. Dét var fett, det. :-D

Alt er egentlig veldig koselig her for tiden... *klemmepåallesammen*

(Bortsett fra prosjektet vi skal fremføre i morgen. Ooops...)

Bilde:-D

og er blitt 19...

Og AFR er et fantastisk sted. Nå er endelig FN-akademiet tilbake også...

EYP-sesjonen var fantastisk, og det å være journo er en slitsom jobb det også, men akk, så artig.

Har vært her i en måned nå. Trives fremdeles veldig godt, selv om det har vært en litt kjip dag så langt...

Og fri til helga. Lurer på hva det skal bli til...

Men sommerferien er over, den var kjempefin, med tre (!) uker med Madelen, EYP-sesjon og alt...

Og nå Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker. Stortrives her. Masse koselige folk, artige fag og mye som skjer, samtidig rolig og avslappende.

Og neste uke blir det EYP-nasjonalsesjon, hvor jeg skal være journo. Gleder meg :-)

even though he's in the middle of the forest, with lots of trees around him, he doesn't feel he knows any of them, they just stand there, talking to each other, noone sees him, he's on his own

he could be in a big bunch of spiders, beetles, whatever and still, he would be left alone

they found him, one morning. dead. nobody cared about how he died, they just buried him alone and left him

Men Italia, Itaaaalia <3

Fantastisk kamp i dag.. Aah:-D

Oppdatering: vitnemålet lå på skola, måtte hente det selv, siden de ikke kunne koste på seg et lite frimerke engang.

Og jeg skal opp i muntlig fysikk på torsdag. Astrofysikk er tingen<3

Edit, torsdag kveld: 5 på muntlig-eksamen også=)

Får høre hva jeg skal opp i muntlig i morgen.. Og da får jeg visst testvitnemål også. Spennende.

og nå har jeg fri frem til trettende, gitt. Sånt gjør seg også.

- Sokrates.

Uansett, ferdig med norsk skriftlig nå :-) Det er godt.

Og så skal jeg en liten tur til Nittedal i helga :-D

<3

Kjærlighet er en fin ting. Savn er ikke fullt så fint, menmen. Bare å se fremover...

Og 5 i matte, hurra:-)

As a symbol of the loneliness he's feeling, he's forming the web as a broken heart, working harder than ever before, being really motivated to finish it during the night.

While the web is taking form, his thoughts are only concerned on making it perfect, just like his own heart, this heart is completely broken.

Then, just when the web is finished, the moon is showing off, looking down at him, smiling,

As a reaction on the moon's lightning, the spider's once again smiling, feeling a bit more happy inside, falling asleep, smiling.

When he wakes up, the moon is still shining, there's light everywhere.

The spider's looking at his web, just to see that the heart isn't broken anymore. The heart is perfectly formed, and the sweetest girl ever is looking at him, smiling the most charming smile he could imagine.

Together, they watched the stars, and smiled to each other, simply enjoying life.

As his fear dramatically increases, lightness turns into darkness; the heaven is turning black, the moon is hiding behind the skies.

Every moment feels like an eternity, as the lonesome spider is tumbling through the night, desperately trying to find light somewhere; the spider is afraid of the lack of colours, his fear of the dark is obvious.

This spider has no friends, nobody's willing to share this night with him, he's just left there all alone, without any friends at all, noone likes him, this lonesome spider.

Finally, the moon decides to show off, but only for a few seconds, then to leave the spider on its own for another couple of hours, while everyone else is sleeping.

For the spider, the reality is once again a black, cloudy heaven, he's surrounded by the dark colours, this poor, colour-loving spider.

The light feels so near, like I could touch it with my hand, like I could take care of it, make it shine stronger than anything else...

Such a lonely day Should be banned It's a day that I can't stand

The most loneliest day of my life The most loneliest day of my life

Such a lonely day Shouldn't exist It's a day that I'll never miss Such a lonely day And its mine The most loneliest day of my life

And if you go, I wanna go with you And if you die, I wanna die with you

Take your hand and walk away

The most loneliest day of my life The most loneliest day of my life The most loneliest day of my life Life

Such a lonely day And its mine It's a day that I'm glad I survived

Så jeg er egentlig ganske lykkelig. Forhåpentligvis får jeg se henne ganske mye i påska også.

Men norskinnleveringer er ikke alltid like gøy, særlig ikke når man får oppgaver man egentlig ikke liker. Jeg prøver å skjerpe meg, prøver å skrive innleveringa som skal inn i løpet av morgendagen, men det er ikke så altfor enkelt.

I tillegg har jeg historieprøve neste fredag, muntlig religionsprøve tirsdagen etter og et IT-prosjekt å gjøre ferdig før ferien. Det kunne vært verre. Særlig siden jeg fikk 5 på forrige religionsprøve, 5 på fysikk og 4/5 på matte, altså de fagene jeg fant ut før jul at jeg måtte skjerpe meg i. Kanskje det kan bli et bra snitt likevel da.

Og jeg har omsider skaffet meg Star Wars Episode I. På tide å se stjernekrig igjen snart, kjenner jeg.

Over og ut fra Moan - tilbake til norsk

An angel that totally thrilled me

Determining my life, my feelings

Entertaining my soul

Leaving no feeling untouched

Emotionally kissing me

Never going to do me any harm

He sent a thought in her direction, hoping she would notice, had a hope that she could feel it, having no other wishes than to show her his love.

While he wet his lips, he dreamt that she did instead, knowing she wanted to, kept looking forward for her to.

He put his hand between his knees, feeling a bit sad because the hand was not hers, but at the same time hiding a smile, knowing that soon, the hand would be hers.

At that moment, she felt like an angel. Paying all attention to his lips, having just one wish: to meet his lips with her.

He took her down to the earth again leaving her face once again untouched, without being cooled down by his cold hands, keeping her mouth closed, having no reason why not.

She looked into his eyes. They were deep, cold, but at the same time smiling, made her smile and feel happy, wondering how she could ever resist, left a tear lonely in her eye as he turned away. She could hardly resist crying when she saw his footsteps, heading away from her. She thought about where they just stood, wished that the moment could have lasted forever, could hardly understand why he left her this way, how he could manage to control his feelings so good.

She loved him.

Juve berga videre i CL også. På hengende håret, bare på en keepertabbe av motstanderen, men seier er seier, og livet er hardt.

Forresten er jeg ganske glad nå. Det har sine årsaker...

Så skal vi klare det Skal komme oss gjennom det Klare det Holde sammen Du og jeg. Sammen. For alltid.

Jeg ser det bli mørkere Skyene faller sakte ned Fjellene virker fjerne og diffuse Dalene blir dypere og dypere, de kommer nærmere og nærmere

Og vips, så sender du meg til toppen av fjellene igjen.

Denne gang med atskillig færre drittunger, ingen designcompo med inkompetent jury og mer fornuftige folk. Heldigvis.

Men jeg har faktisk lyst til å spille CS. Jøss.

For en mann! For noen låter! For en stemme!

Ingen neråtsång var hinsides bra. Sönder Boulevard var så nydelig at jeg trodde jeg skulle svime av. The Haters var fet. Karenina er en stor låt. Og å åpne med Söndagmåndagsång, for svarte!

Jeg har fiin, grønn t-skjorte. Og setlist :-D

Dessuten har jeg en voldsomt snill onkel og verdens beste kjæreste <3

Jeg vil være der hos deg Jeg vil virkelig Kunne ofret så mye for det Men nei Jeg kan rett og slett ikke Og det er så lite jeg kan gjøre med det Hadde jeg kunnet, hadde jeg gjort det Samme hva

Samme hva.

:-D

Hvorfor?

Livet mitt Så håpløst avhengig Avhengig av deg Du styrer det Så lett, så enkelt Og nå gjør du det gjør du det bra Du sender meg dit jeg aldri før har vært steder jeg bare har kunnet drømme om drømme om

Det er varmt her nede, jeg er trøtt og jeg kjenner tegn til forkjølelse, pokker, det passer vanvittig dårlig...

Jeg har egentlig ikke så mye å si nå. Jeg kjeder meg, og gleder meg bare til timen er ferdig. Men det er litt digg å ha på meg 12 ringer da :-)

21.-30. juli, sommersesjon i EYP, Ventspils/Riga

Jeg gleder meg!

Ingenting er.

Men jeg klarer ikke la være Klarer virkelig ikke selv om jeg prøver å la være Jeg prøver virkelig men jeg klarer ikke la være Tankene mine vender alltid tilbake dit og det er ikke noe ikke noe jeg kan gjøre med det ikke noe å gjøre med

Det gjør vondt Det bør egentlig ikke Det gjør vondt likevel Jeg er nok bare paranoid Men det gjør vondt Og jeg lider Men jeg fortjener det vel Her jeg sitter og har vondt Det gjør vondt i hele kroppen Det svir Og det verste er at jeg fortjener det

Så jeg skriver nå et dikt om hvor patetiske dikt jeg skriver Og klarer til og med å få meg selv til å tro at dét er noe bedre Det er det nok ikke Men jeg gjør det likevel Håpløs som jeg er

Det er ikke mulig å få det foreviget Men jeg vil at du skal vite det Likevel Jeg vil at du skal bære det med deg i hjertet ditt La det surre i tankene dine, la det falle deg inn når du sitter alene, la det alltid være med deg

at jeg er glad i deg

Så i morgen blir det lite MSN, og mye religion. Sukk. Verden kan være kjip iblant. Men det er Thåström-konsert snart, og neste helg blir kanskje veldig, veldig bra, og helga etter begynner vinterferien, så det er tross alt ikke så verst..

Og jeg har kjøpt meg noen nye cder, og nye hodetelefoner. Queen - A Night at the Opera, Ebba Grön - Ebba Grön og AC/DC - (For Those About to Rock) We Salute You er jo album alle bør ha i samlinga...

Endelig fjorten ;-)

Det er så mye å fortelle, jeg vet ikke om jeg skal legge ut om alt, men ting har skjedd, for å si det mildt. Verden er snudd på hodet og trehundreogseksti grader rundt, og jeg tror jeg trives med det.

(Kjære, jeg er så glaaaad i deg, jeg kan knapt få sagt det.)

Jeg vet ikke helt hva jeg vil skrive om her og ikke. Grensen mellom privat og personlig er viktig, og det er tross alt bedre å være for forsiktig enn for lite forsiktig. Hjernen min klarer stort sett bare å fokusere på ting jeg ikke vil skrive så altfor mye om nå, men også bittelitt om ting jeg ikke bør skrive om. Men ikke generalisér, vær så snill, ikke generalisér.

Skole, kanskje. Skolen er ikke så verst for tiden, men høsten har ikke vært så bra som den burde ha vært. Matte, religion og fysikk er under pari så langt, jeg må seriøst komme meg opp der. Når det gjelder norsk, historie, gym og it, derimot, går det bra. Jeg har 5 i gym nå, det har jeg aldri hatt før, og jeg vil påstå det er godt timet... Lurer på hvordan det vil gå på eksamen, det er jeg spent på.

Og musikk er tingen. Jeg har oppdaget så voldsomt mange band siden sist. Vet ikke om jeg begynner å nevne noen, men jeg skal på Thåström-konsert på Rockefeller den 22. :-D. Jeg gleder meg virkelig :-) Skebokvarnsv. 209 var fjorårets vakreste album, med perler fra start til slutt, og låter som ...Ingen neråtsång og Ingenting g�r mig fra tidligere Thåström-plater er jo geniale. Dessuten skrev han jo massemasse bra i Ebba Grön og Imperiet også. Jeg liker Thåström. Veldig.

Dessuten synes jeg det er koselig at også ytterligere deler av slekta nå har kommet seg til trivelige Trøndelag.

Jo, neste år. Vel, vi får se. Men jeg trooor det blir Latvia i slutten av juli. Sommersesjon i EYP :-D Jeg gleder meg.

Mørke krefter er imot meg nå. Det sterke håpet jeg hadde er sprukket. Livet virker så meningsløst. Jeg har mistet det mest dyrebare jeg hadde. Håpet om din kjærlighet til meg, håpet om at du elsker meg like høyt som jeg elsker deg.

Allting kunne blitt så bra, det kunne blitt så perfekt. Vi er skapt for hverandre. Vi må bare innse det selv.

Hjertet mitt er ditt, og jeg vet at hjertet ditt er mitt også. Vi må bare la det komme frem. Vise verden vår kjærlighet. La vår kjærlighet bli en realitet.

Love me the way I love you.

You are the only one who can open the locked door. The door which has seemed opened for a while but which has not been unlocked at all.

The door has been locked ever since you touched it the first time. Go unlock it

The door is the door to my heart.

I was right. It was you.

You have a ring on your finger.

Jeg vet ikke hva jeg gjør. Jeg trenger ikke vite hva jeg gjør, jeg vet at du styrer meg bedre enn jeg kan selv.

Jeg skjønner ikke det jeg tenker, det er ikke meningen at jeg skal forstå; det er du som leker med hjernen min.

Munnen min klør av smerte. Leppene mine vrenger seg. Det er tegn fra deg. Tegn om at det ikke er over ennå. Tegn om at det stadig er håp.

Signalene farer gjennom blodårene mine. Du forteller meg hva du vil. Det er ikke meningen jeg skal forstå dem, men de får meg til å tenke, til å håpe, til å tro.

Jeg vil ikke dra

Jeg vil ikke forlate dere

Jeg vil ikke gi slipp på alt dette

My mind is all in favour while my thoughts are EYP's. The only competing thoughts are those concerning you.

Once I did not kno Now I know damn well what it's all about, why we all are here.

It's so hard to explain. I'm not sure if I can manage. Although the answer is simple: The spirit. You have to know to understand.

And I believe that after we're gone the spirit carries on

I can't let go to the dreams I can't stop hoping, nor dreaming, I have to believe.

And I believe that you, in the bottom of your heart, want so too.

I look down, I look on the ground below me, and all I see is blood. My blood.

Even though I try to move on, try to ignore the pain, there's only emptyness in my heart, my mind just reminds me.

Still I do my best to seem happy; I try to smile, while all I want to do is lie down and cry, all I want to do is release my pain and my anger.

There's a lot of crazy things from the session to talk about. For example eating roses, Marco, the girl who broke the glass table or the broken bed (hahahaha) they wanted 100€ of me, Timo and Fabian for. I could sit here for hours talking about the lovely orgas, the great journos, the sweeeeet board (Lorna, we miss you!), all the wonderful people, all the fun we had, the sucky hotel we stayed in, the entertaining GA, the lack of food, the buses who were always late, all the lovely food at Eurovillage, the fantastic Euroconcert, the amazing speech Lorna had at the closing ceremony, all the other booooooring speeches, the box, the coffee breaks, the interesting debates, our fantastic chair, the really amazing E! M! P! L! Eeeeeeemployment-committee, and most of all the EYP spirit...

Guys, I love you all, and I really hope to see you again in Riga!

og 5/4 på fysikk, jaja, greit nok...

Kinnene dine varmer på en måte som gjør at gleden sprer seg i hele kroppen

Men selv om jeg er langt fra deg og jeg har vært det lenge, så kjenner jeg hvordan du gleder meg, oppmuntrer meg, varmer meg, gjør livet mitt så mye rikere, så mye bedre, så mye mer meningsfullt.

Inspirasjon gir muligheten til å utnytte ordets kraft

I can feel how much I love you

Every second I'm without you, I can feel that I'm dying

Arbeid blant folket, arbeid for folket, arbeid i folkets navn

Det er ikke deg jeg bure savne jeg vet det ikke er deg men jeg klarer ikke innbille hjertet mitt, meg selv, noe annet

Jeg vet ikke helt hvorfor kanskje er det savnet av deg hjertets faresignal om at kroppen min ikke klarer seg uten deg

Om at jeg ikke klarer meg uten deg.

Savnet etter deg er gigantisk uten deg er jeg halv livet er så mye mindre verdt

Jeg sitter her ikke alene, men uten deg så likevel alene

Mitt liv handler bare om deg, om når jeg får se deg neste gang, når mitt hjerte igjen får fred, når jeg igjen kan leve

og så, lenge etter, en ny stor mann, men i et land ødelagt av de små

Et land, et rikt land, men likevel så fattig, et fantastisk land, men fremdeles så jævlig

For anledningen har jeg skrevet et lite dikt... Man kan vel gjette seg frem til hvem det er dedisert til...

Without your lips, I'm thirsty Without your tongue, I'm hungry Without your touch, I'm cold

Without your thoughts, I'm stupid Without your voice, I'm deaf Without your eyes, I'm blind Without your heart, I'm alone

Without you, I'm nothing...

Deltagere: Mads, Magnus, Fredrik, Frank, Odd Roar. Mengde lego: Masse. Foreløpig anslag lyder på 12 kasser. Sted: Moan østre, avdeling kjellerstua Loggføring: Jeg lover ingenting, men skal prøve. Fotograf og over-brikkeblandingsoversiktsholder: Runa. Kvadriplisient av x delt på rota av 1.78piZ er e^2x.

Vi gleder oss! :-)

35 min igjen nå. Ønsk oss lykke til! ;-)

Edit: Klokka er nå 12:11, det er fredag 07.10, og vi skulle egentlig holdt på ennå. Men grunnet diverse årsaker, hovedsakelig at vi gikk lei, ble det Lego16 i stedet for Lego24. Lego12 hadde vært skitbra...

Og at lærfrakk er ultrastilig...

:-D

Picaresque er forresten omtrent på samme nivå som resten av The Decemberists-platene, den trengte bare noen runder for å sitte. Colin Meloy har jo ikke evnen til å skrive en sang som ikke er kjempekjempebra, så det skulle vel bare mangle.

Jeg har rare venner. Det er både positivt og negativt, i grunn.

So, now we just hope to get to one of the international sessions (in Bari or Paris). We'll get a letter from the jury about that subject next week... I'm really excited.

By the way, both my committe, our chair (Maaahtin, we love you, even though we can't smile), the organizers and the rest of the committees were totally fantastic.

And it is really cool to write and perform attack speeches.

See you in Bari then, Jay-Tee ;-)

Og jeg er heeelt hekta på Here I dreamt I was an architect, menmen. Takket være en kompis (takk, Steinar) har jeg hørt mye på System of a Down de siste dagene. I dag har jeg hørt gjennom Toxicity (skulle bare mangle, med denne skjorta på) og Steal This Album, så noe positivt er det i alle fall med å ha tre timer fri midt på dagen.

Mmmmhm, skal se American History X i morgen, for tredje gang, denne gangen sammen med Steinar, og kanskje også et par andre... Jeg gleder meg.

Og nå begynner til og med bedøvelsen fra tannlegen å gå bort. Ypperlig.

Og jeg hører på The Decemberists. Igjen. Nær sagt som vanlig. Colin er flink.

Colin Meloy, I'm yours

You take the legend for it's fall, you saw the product of it all.

Ellers var Wednesday 13 tøft. Riktignok litt tynne tekster, men akk, så fengende. I want you dead! I love to say fuck! I walked with a zombie! Kjipt at de holdt på bare en halvtime.

Stonegard viste seg å være klart bedre live enn på plate. En headbangende opplevelse à 60 minutter. Og låtene rocker som bare det. Barricades! Arrows! Stonegard-skjorte ble det etterpå også. Ja, og så ble det selvsagt (nok) en SoaD-skjorte og en SoaD-nøkkelring. :-)

Og nei, hørselen er ikke varig skadet. Var litt dårlig senere på kvelden, men tok seg opp igjen etter dét.

Resten av helga var veldig fin for min del. Det finnes kule folk, og jeg kjenner mange av dem. Heldigvis.

Dessuten er Flipside det beste tv-programmet evvah.

Uansett, kort oppsummering. IT-eksamen som gikk relativt bra (etter alle solemerker 5 eller 6), siden den gang omtrent ingenting på skola. P3 sessions, fikk rød t-skjorte, Big Bangs setliste, ta på Magnet, og ikke minst høre Johndoe covre Jokkes Sitter på en bombe.

Ellers masse sløving med hovedsakelig Yrjan, Bjørn Tore og Marius, men også andre. Sett noen filmer. Også endelig møtt Unn Maria, verdens koseligste søster, dog av arten ikke-biologisk... Ellers, tja, ting skjer. Følg med!

Nøyer meg med å hilse til frøken Constanze og vise mitt nyeste skudd på bildefronten, som godt kunne vært et BM-cover.

Sitter her og snakker med folk over MSN. Det finnes mange koselige folk i verden, og mange av dem er nærmere deg enn du skulle trodd.

Ellers var jeg og Siri nede ved fjæra tidligere i natt. Det var fint og mørkt, og solnedgangen hadde satt fine spor etter seg.

Les det øverste innlegget på Janes blogg, folkens. Det er ikke en anmodning, men en ordre. Utrolig fint. Rett og slett.

Store loftsleiligheter midt i New York koster ikke mer å leie enn at de fleste har råd til en slik.

Hvis du må uskadeliggjøre en bombe så bare klipp en ledning. Det vil være det riktige.

De fleste bærbare datamaskiner er kraftige nok til å bryte kommunikasjonen til enhver utenomjordisk rase som har bestemt seg for å invadere jorda.

Om du er tallmessig underlegen har ingenting å si i en slåsskamp hvor kampsport blir praktisert. Angriperne vil høflig vente på tur slik at de kan angripe deg en etter en.

Når du slår av nattbordslampen, som er det eneste lyset som er på, vil rommet ikke bli noe særlig mørkere, men alt vil bli blått.

Hvis du er blond og pen er det fullt mulig å bil atomfysiker innen du fyller 22 år.

&AELIG;rlige, hardt arbeidende politimenn blir skutt tre dager før de skal pensjonere seg.

I stedet for å kaste bort kuler foretrekker ledere for forbrytersyndikater å ta livet av sine verste fiender på kompliserte måter som helst involverer lunter, trinser, dødelig gass, laser eller haier. Poenget er at offeret må få minst 20 minutter på seg til å unnslippe.

Alle senger har en lang og en kort dyne. Den lange skal rekke en kvinne opp til armhulene og den korte skal rekke mannen til opp til hoften.

Alle bæreposer med mat inneholder en fransk loff.

Hvis du er i krig må du ikke gjøre den feilen å vise noen bildet av din kjære. Da blir du drept.

Hvis du ønsker å gi deg ut for å være russisk eller tysk offiser er det ikke nødvendig å snakke språket. Engelsk med russisk eller tysk aksent holder.

Eiffeltårnet kan sees fra alle vinduer i Paris.

En mann kan tåle umennesklig tortur. Hvis en kvinne skulle finne på å rense sårene hans må han derimot gi sterk uttrykk for sin smerte.

Tekstbehandlingsprogram sier som regel "Enter password now".

Selv når du kjører på en helt rett vei er det nødvendig å vri på rattet med korte mellomrom.

Alle bomber er utstyrt med store røde tall som forteller nøyaktig når bomben skal gå av.

En etterforsker kan ikke løse en sak før han er suspendert.

Når utenlandske militære er alene foretrekker de å snakke engelsk med hverandre.

De aller fleste kan lande et fly, så lenge det er noen i kontrolltårnet som kan hjelpe til.

Når en helt slår på fjernsynet, vil det alltid være på en nyhetssending som handler om han.

Alle bygninger har et enormt ventilasjonssystem, som er helt ideelt å gjemme seg i. Det hender aldri at noen vil komme til å se etter deg der. Du har også alltid tilgang til hele bygningen gjennom ventilasjonssystemet.

Biler som kræsjer vil alltid starte å brenne!

De aller fleste hunder er faktisk udødelige!

Det er alltid mulig å parkere rett utenfor bygningen du skal til.

Når du kjører taxi, ikke se på lommeboken din når du skal betale. Bare ta en vilkårlig seddel og gi sjåføren. Det vil alltid være eksakt riktig beløp.

Sitter/ligger her på sofaen sammen med Yrjan og Bjørn Tore nå. Vi sløver noe voldsomt. Planla å døgne, og har omtrent gjort det også. Hørt på masse bra black metal, spist godteri, drukket cola og pratet tull, samt noe mindre tull... Koselige folk...

Jaja, bare to timer til jeg er hjemme...

Nei, Johndoe 31/05, P3 sessions, Trondheim, nærmere bestemt Nedre Elvehavn; må si det frister med en skikkelig rock'n'roll-konsert igjen. Det er jo tross alt... fem dager siden sist :P

Men turen var digg. Angrer overhodet ikke på at jeg dro, på tross av at Lumsk... skuffet. I dag fant jeg dessuten ut at Yrjan er veldig lik meg (og dermed en forbanna kul fyr ;)), samt at det er vanvittig hyggelig å være sammen med Yrjan, Dea, Siri og Camilla (surprise, anyone? nah... :P). Med slike folk blir det ikke engang kjedelig å vente i en og en halv time på Trondheim S. *skryte masse av og klemme på*

Dessuten ble det en Åsmund Frægdegjævar-button på meg. F0r &ARING;smund er nemlig et flott album.

Hvor vanvittig kult er ikke dette da? Nå har jeg fått tilbake to heldagser som jeg følte ikke gikk så bra som de burde, og har fått en femmer og en sekser. Ikke noe å deppe for, med andre ord.

Kan det bli 6 i standpunkt i IT da? Det hadde vært kult...

Jeg har hatt fri siden den gang, noe som selvfølgelig har vært godt. Har vært mye hos Magnus; spilt Battlefield og kopiert og hørt på musikk. Gøy.

På fredag var det Rock for Risrock, noe som var veldig kult. Daukjøtt har seriøst potensiale, mens Ørtæv tok av helt vanvittig. Også kult å møte alle sammen igjen. *klemmepå*

Dessuten må jeg begynne å ta flere bilder igjen.

Endret, noe senere: Gavekortet på 102kr måtte vike til fordel for The Soundtrack Of Our Lives - Origin vol. 1 og Opeth - Deliverance. Slett ingen dårlig handel...

Captain Democracy - So I finally belong to the night gnom - Vise om natta

En annen natt skal jeg komme med flere...

Mark lager nedstrippet, rolig og vanvittig fin musikk, og han synger direkte nydelig. Han står herved helt der oppe på singer/songwriter-himmelen, sammen med Thomas Dybdahl, Sam Beam og bare et par andre.

Eg synest alle skal signere for å oppheve nynorskforbodet i Dagbladet og VG. Det har eg gjort, nemleg.

Jeg har vært på EO-årsmøte i helga. Det var gøy, med mange herlige folk (you know who you are :-P). Og vi begynner å bli mange som skal på NW, tosifret nå :-) Det eneste (omtrent, iallfall) jeg har å klage på er vel antall timer søvn, men det er mest min egen feil...

Dessuten ble jeg kjent med fenomenet "rådgivende loddtrekning". Enough said...

Ellers var det heldags i matte i dag. Det gikk ikke så bra som det burde gjort, dessverre. Mer i retning av en sterk firer, kanskje. Æsj.

Og så er jeg litt forvirra for tiden. Får satse på at det ordner seg...

Ellers irriterer jeg meg over dette med at alt vi skriver skal være så forbanna langt. Hva er poenget med å skrive norskstiler på 11 sider? Historieprøver på ni, når alt stoffet glatt går inn på under halvparten. Det er bare komplett håpløst. Huff. Kaeea? Sånn sett liker jeg matte- og fysikkprøver. Ingen verken krever eller forventer at du skal skrive så vanvittig mye, det er mer omvendt.

Og forresten er Grandaddy veldig bra, Iron & Wine og Bonnie "Prince" Billy veldig fint. Og jeg har ny neglelakk...

Torsdag: deLillos Tori Amos Tom McRae Thom Hell

Fredag: Wednesday 13 Gåte Stonegard System of a Down :D :D :D

Lørdag: Crosby, Stills & Nash Jim Stärk 3 Doors Down Ane Brun Amund Maarud

Søndag: The Hives Roxy Music Flere kommer...

Skal bare dit på fredag, og det er jeg egentlig greit fornøyd med, selv om jeg gjerne skulle sett Ane Brun og Tori Amos

• Darkthrone-longsleeve. Apocalyptic Empire, 225kr
• AC/DC-button. Apocalyptic Empire. 10kr
• Lange, svarte armbånd. H&M. Billige, men veldig stilige
• Super Size Me. Platekompis. 99kr
• Christine Guldbrandsen - Moments
• his name is alive - last night
• Silverbullit - Citizen Bird. Alle de tre sistnevnte Platekompaniet, 49.50/stk
• Gatas Parlament - Ungdommens råskap (singel). Platekompis, 10kr
• Og i tillegg litt cola og et par hekto smågodt (nesten utelukkende "grammofonplater" :P)

Darkthrone-longsleeven er både veldig tøff og veldig god, og Super Size Me er en lærerik, bra og kvalmende film...

Kje-de-lig. Jeg trenger noe å gjøre. Noen å snakke med på MSN, kanskje. For nå er det to timer veiledning, deretter to timer samfunnslære og så to timer matte. Ikke så ille dag, nei, men likevel ikke så gøy som å være hjemme og sove. Gleder meg til å dra til Trondheim og møte Martin i morgen. Yeaho! :-P

Dessuten har jeg tatt opp tråden fra Kaptein D. og begynt med å mekke meg en liste over ting jeg skal gjøre. Gled dere... ;-)

Spent på å få tilbake samfunnslæreprøven nå. Satser på en femmer, tenker jeg.

Men snart helg, jeg lever ennå etter det prinsippet, som jeg har gjort siden andre time på mandag...

Jag är ung och sänkt...

At det går an. Å ryke mot LIVERPOOL, av alle. Pokker ta.

Altså først Thomas Dybdahl, og så Storås. Perfekt.

Da jeg var ferdig med den rene skrivinga, etter én time, omtrent, tenkte jeg plutselig på Ole Jacob, på at han er i USA, at jeg ikke har møtt ham på MANGE måneder, på at han kommer hjem om tre og en halv måned, på at jeg kommer til å kaste meg rundt halsen på ham når han kommer hjem, og også på en del vi har gjort sammen. Det var vel det nærmeste jeg har vært tårer under en prøve noen gang...

Menmen. Jeg snakket litt med Kristin og bittelitt med Siri over MSN i ITen, så dagen hittil har ikke vært så ille ;-).

Jeg tror jeg har det bra, etter en noe varierende helg. Tidvis kjedelig, tidvis ikke fullt så kjedelig. Midnight children, don't care if you're straight or gay *nynne*

Gulvet her er forbasket ustabilt. Hver gang noen sitter og rører litt på foten, rister hele gulvet. Ganske jævlig. Jeg ser ikke frem til to timer til med matte. De to timene vi ble påtvunget i veiledninga i dag var nok...

Derimot gleder jeg meg til å komme hjem, til å sove, og ikke minst til å møte folk igjen. ("Folk" som i "folk jeg har lyst til å være sammen med"). Men først er det en time til hvor jeg ikke har noe å gjøre, to timer matte, og deretter hjem og gjemme karameller...

Sukk, hvorfor dør alle heltene? Freddie Mercury (!!!), Jokke, Elliott, Nick Drake, John Lennon, Jeff Buckley, Kurt Cobain...

Sitter på skola og taster på en laptop, mens jeg hører på Charta 77s Sagan om världens mest hypade band. Svensk punk er og blir bra. Må fikse neglene mine i løpet av (resten av) fritimene, ser jeg; de er bare halvveis svarte.

Jeg var på Inderøya i går. Skulle egentlig på hybelen til Dea og Siri, men det ble hybelen til Rannveig og Torgunn i stedet, og deretter Sunnsand. Kosekoselig. Vi spilte volleyball; det er altfor lenge siden sist, kjente jeg, for volleyball er gøy. Jon ga meg cola; Jon er snill. :-P

Jeg har aldri snakket særlig mye med Fredrik. Likevel føles det som om vi kjenner hverandre veldig godt. Litt vanskelig å forklare, men veldig kult.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hvordan humøret mitt er akkurat nå. Jeg tror det er ganske bra, skal jo på hybelen til Dea og Siri i dag, men for øyeblikket sitter jeg på skola med en laptop og lurer på hvorfor alle de næreste vennene mine er andre steder. Gosj. Folka bak meg sitter og snakker om Big Brother. Enough said...

Ellers har man siden sist vært hos Kristin. Det var kosekosekoselig, selv om jeg fremdeles er litt trøtt (neeeeeeeeeei da, Eirin, ikke føl deg truffet). Lite søvn er noe herk. Usj. Men for kunsten maa vi evig vike.

I går så jeg Star Wars Episode VI. Fy søren for en bra film. Stor filmkunst. Et virkelig mesterverk. For kunsten maa vi vike igjen, for jeg kom meg ikke i seng før altfor sent i går heller, så jeg er litt trøtt i dag også.

Dessuten har jeg ikke vært så veldig mye hjemme siden torsdags ettermiddag. Dro utover til min kjære onkel Frank rundt sekstiden da, og var der til fem-halvsekstiden i dag. Det var veldig koselig. Jeg, Dea, Mina, Miriam, Martin, Rannveig, Torgunn, Halfdan, Kristin, Per Georg, Eirin og tidvis også Ida spiste, slacka og så et par filmer. Veldig koselige folk.

Jeg har aldri møtt noen det har falt meg så naturlig å bare klemme på som Kristin, så vi satt/lå, d�t er et definisjonsspørsmål, og koste hele kvelden (ja, jeg vet et par av dere tenker koffert nå, jeg vet det ;-)). Og Eirin har veldig fint hår. Ganske likt John Myungs, bare lengre. Råfint. *klemmelengepåEirin*. Jeg har rundt 50 bilder liggende. Skal croppe, resize og fikse litt, og så skal jeg få lagt ut dem, men det gidder jeg ikke akkurat nå. Tar det i morgen :-)

Jeg tror vi er sosialister alle sammen, i alle fall nesten. Det er gøy...

Som nevnt var jeg hjemme litt før halv seks i dag. (Ja, jeg vet det er i går, men for enkelhets skyld skriver jeg "i dag". Lev med det.) Da hadde onkel rukket å gi meg buksa jeg lånte i går, siden den uansett var for liten til ham. Koselig. Joda, hjemme halv seks, da varmet jeg meg litt av Lars-Eiriks fantastisk gode pizza, og fortærte den samtidig som jeg snakket med Siri over MSN. Fikk rasket med meg sekken og rakk akkurat toget, etter å ha løpt de siste 3-400 meterene. Jeg skjønner ikke hvordan jeg alltid klarer å være så sent ute at jeg må løpe for å rekke toget...

Men jeg har en egen evne til å akkurat rekke det. Så også denne gangen. Siri sa noe om at det var de eneste gangene hun så meg løpe, noe hun nok har rett i. Jeg løper sjelden ved andre anledninger enn etter bussen og toget. Vanvittig godt å se Siri igjen, forresten. Det føltes som om vi ikke hadde møttes på flere uker, selv om tre dager var mer korrekt. Vi tok toget til Verdal, og trasket hjem til Martin (ja, han er verdaling, men faen, fyren er jo koselig ;-). Per Georg også, men med det navnet skulle det jo bare mangle). Så var de fleste av oss samlet igjen, dog med et par frafall. Vi spiste taco. Ja, jeg også, selv om jeg var stappmett da jeg kom ;-).

Kristin glemte toget hun skulle ta, og måtte istedet ta det som gikk to timer senere. Sikkert litt irriterende for faren hennes, men veldig koselig for oss (eller bare meg? :-P). Og Eirin, de pyntetingene smakte faktisk ikke så ille, noe som nok kan være fordi de smakte fint lite. Litt fæl smak i munnen fikk jeg dog. Men jeg er glad i deg uansett ;-) *klemmemerpå*

Jeg sitter fremdeles her og drikker cola. Always Coca-Cola. Det er fremdeles fint få pålogget. Jeg tror uansett jeg skal ta kvelden når jeg er ferdig med denne blogginga. Og hvis noen av dere synes jeg skriver forbanna mye, så OK. Det kan nok stemme, men det er godt for meg å få skrevet litt...

Vi gjorde veldig lite hos Martin. Lå og slacka, samt drakk cola. Godt å ha funnet en likesinnet på den fronten :-). Jeg tok ingen bilder, men Eirin, Halfdan og Martin gjorde. Får mase litt på dem senere :-P.

Ved drøyt ett-tida kom Lars-Eirik og henta meg. Koselig med en policy om henting a3. Så nå sitter jeg her, med seriøse planer om å ta kvelden snart. Marte har jo bursdag nå, og jeg må jo i den anledning opp litt vel tidlig. Selv etter seriøse mengder cola, trenger man søvn...

Glad i dere, folkens. You know who you are.

Mads, med stort sett svarte negler, klokka 03.42

Og for første gang ble det ikke hytta i påska. Litt uvant, ja, men ganske greit. Så i stedet har jeg vært hjemme alene siden lørdag, mens resten har vært på hytta. Vel, hjemme alene blir litt feil å si. Lørdag kom Dea og Siri i tolvtida, og ble til noe utpå søndagen. Vi så film og hadde det generelt fint. Søndagen var rolig, dog hadde jeg en skikkelig MSN-samtale med Marius, for første gang på altfor lenge. Huff.

Mandag kom Magnus i halv fire-fire-tida, mer nøyaktig møttes vi på Bunnpris rundt 15.45. Da handlet vi inn forsyninger til 24-VGD-1000, og makan til fastfoodhandleliste har i alle fall aldri jeg sett før. Jeg nevner tre poser potetgull, tre pizzaer, seks liter cola, med mer. Jeg har lagt ut et bilde av kvitteringa. Så dro vi hjem til meg, tok bilder av det vi handlet, flyttet pc og anlegg opp i stua, fikk alt til å funke skikkelig, og så husker jeg ikke helt hva vi gjorde resten av kvelden. Så TV, kanskje. På natta så vi i alle fall en film, Lucky Luke - Oklahoma. Den var ganske dårlig.

Men 24-VGD-1000 ble det ikke noe av. Vi hadde ikke hatt sjans til å klare det uansett. Så i stedet valgte vi å bruke en dag på å gjøre ingenting. Det vil si, vi så Mannen med den nakne pistol 33 1/3. Morsom film. Og jeg dusja. Ellers gjorde vi vel ikke så mye fornuftig. Litt utpå dagen kom Siri innom. Vi spilte Ludo og Den forsvunne diamant. Jeg forstår ennå ikke hva som er så vanvittig moro med Ludo. Riktignok var det ganske gøy, men jeg mistenker det er fordi jeg i disse dager synes det meste er gøy bare jeg er sammen med Siri. Og på kvelden (les: i ti-tida) kom Dea og Mina, mine elskede søskenbarn. Vi spilte luftgitar, spiste pizza, prøvde ut enkelte instrument, og sang. (Jeg må terpe mer på Angus-gangen). Da de gikk i ett-halv to-tida, så jeg og Magnus Matrix Revolutions. Forbasket bra film. Da den var ferdig zappa vi mellom VH1, TV2 Xtra og Svisj. TV2 Xtra hadde en konkurranse hvor man kunne vinne billetter til U2-konserten på Valle Hovin mellom 03.45 og 04.15. Siden vi ennå ikke har hørt noe fra dem, regner jeg med at vi ikke vant, men æsj. Det var vel ikke så langt unna, tror jeg. Det er vel tross alt begrenset hvor mange som sitter og ser på TV2 klokka fire på natta... Vi gikk og la oss halv seks. Sovna heftig kjapt.

Da vi sto opp i dag var det bra rotete. Magnus måtte stikke ganske tidlig (les: i ettida), så det ble opp til meg å fikse huset igjen. Så i dag har jeg flyttet ned pc, anlegg og instrument, tatt ut av oppvaskmaskina, støvsugd teppet, tørket av bordet, kastet søppel, pantet flasker og generelt fått det til å se ut ganske slik det gjorde før gjengen dro på hytta. Jeg tok et bilde da vi gikk og la oss i natt og slik det så ut midt på dagen i dag. (Og ja, jeg er klar over den haugen i sofaen. Den får noen andre ta seg av).

Alt i alt har jeg hatt en veldig bra påskeferie hittil. Takk Gud, Allah og hva pokker som ellers måtte eksistere av høyere makter for gode venner. La oss satse på at resten blir like bra...

Så jeg sitter her med en laptop og surfer litt på nettet, og fikser litt på en side jeg lager for en konkurranse, men den er jeg også relativt ferdig med nå. Noe småarbeid med å oppdatere resultater gjenstår, men det er ikke så mye morsommere enn å sitte her. Dessuten foretrekker jeg i grunn å fikse sånt også hjemme...

Det er snart helg nå, og dét passer meg utmerket. Sjølv om, eller kanskje fordi, eg er litt tatt av abstinenser for augeblikket.

Nå hører jeg på The Blood Brothers, og dette er jo tøft. Litt The Mars Volta-aktig, så da passer det bra at jeg har på meg The Mars Volta-skjorta mi nå :-).

Let the light surround you.

Fy flate, jeg gleder meg til midten av mai...

I dag har vi (jeg, Marte, mamma og Lars-Eirik) vært i Trondheim. Jeg skulle på platemesse, men den var noe skuffende, særlig for de av oss som ikke har platespiller. Uansett, et par plater og en video ble det. Deretter trasket jeg innom Apocalyptic Empire, hvor jeg og Magnus var på tirsdag, og kjøpte en Burzumbutton til Runa. Må få postet den på mandag... Etterpå dro vi på Egon i Tyholttårnet og spiste. Resten spiste middag, mens jeg spiste lunsj, type BTL Sandwich (sandwich med chips. (sånn jeg spiste på Kreta, vet du, Mina)). Må vel spise litt pizza litt senere i kveld... Deretter dro vi på IKEA, og kjøpte Billybokhyller (Dea! Siri! Jeg har gave til dere ;-)). Så dro vi på Lidl og handlet. De har billig og god sjokolade, men skikkelig Cola, nei, det har de ikke. Snøft. Så dro vi hjem, og nå er jeg her.

Tror kanskje det er på tide å oppsummere CD-kjøpene mine de siste ukene.

Forrige onsdag, Platekompaniet, Strømmen. 80kr stykket.

• Nick Drake - Bryter Layter
• Nick Drake - Pink Moon
• Devendra Banhart - Rejoicing in the Hands
• At the Drive-In - Relationship of Commands
• The National Bank - The National Bank

og i tillegg Matrix Reloaded og Matrix Revolutions. 80kr stykket for disse også.

Trondheim, tirsdag denne uka. Jeg og Magnus dro sammen. Alle skivene kostet 39,90 / stk.

• Captain Beefheart - Electric
• Tellusalie - Tangerine Dreams
• David Bowie - Reality
• Judas Priest - Simply the Best
• Lynyrd Skynyrd - the best of
• Electric Light Orchestra - The Night the Lights Went On (In Long Beach) - Live 1974

De to første er mine, de fire siste deler vi. I tillegg kjøpte jeg meg Dream Theater-longsleeve og Burzum-button.

I dag, platemesse i Trondheim

• Christine Guldbrandsen - Surfing In the Air (20kr)
• Beyond Surface - Destination's End (promo, 10kr)
• Sabbtail - Nightchurch (promo, 10kr)
• Mighty D. - The Last Rise (promo, 10kr)
• Asgard - Sieg des Glaubens (30kr)

og i tillegg Queen - We Will Rock You, en live-VHS, som kostet meg 80kr.

Jeg fikk jaggu 6 på fysikkprøven vi fikk tilbake i dag. Bra kult.

Og dessuten har jeg lagt på meg 5 (!) kilo på et par uker. Ikke dumt det heller.

På lørdag blir det platemesse. Går inn for å gjøre et par kupp der.

Jeg søker skrivelysten, og nå tror jeg omsider den begynner å nærme seg igjen. Har vært litt tørt de siste par ukene, men fine faktorer som vinterferie, søskenbarn og 24 vekker den til live igjen.

Angående 24, så er man jo ferdig med IKEA-12.5. Det gikk jo greit, så forbaska kjedelig var det ikke, men så var det ikke noen særlig hard "24" heller... Jeg tok 170 bilder, får prøve å legge ut de fleste av dem innen x antall dager (nei, jeg føler ikke for å gi meg selv noen tidsfrist, da jeg sikkert ikke klarer å overholde den uansett). Film ble det også, rundt 70 minutter mer eller mindre interessant. Jeg og Mina har sett den første timen, og jeg må si at kvaliteten er varierende, men på sitt beste duger det. Dog tror jeg vi må droppe reklameplanene, for det er lite av det som duger "kommersielt".

Ting hadde riktignok vært enda bedre hvis jeg hadde funnet igjen skriveblokka mi, som jeg begynner å bli redd jeg la igjen på IKEA. Har de noen glemte ting-desk, mon tro? Får håpe det, hvis ikke blir det fint lite logg fra IKEA for min del, dessverre. Vel, der sto det ikke så mye fornuftig uansett, men det var litt skolearbeid og slikt i den samme blokka som jeg gjerne skulle hatt. Svarte.

På den mer positive siden må nevnes at jeg og Magnus for tiden har en produktiv periode med tanke på nye prosjekter. Eksempler er Skogn-Steinkjer, Skogn-21Værnes-Skogn, og flere. Vi får se hvor mange av disse som er praktisk gjennomførbare :-P. Og selvsagt må jeg nevne at jeg sitter og skriver dette i Nittedal, og har det godtgodtgodt her.

Og ja, jeg har vært på både Platekompis og Clas Ohlson. Hos Clasern kjøpte jeg meg et skrujern, en mikrofon (for å koble på PC), en blå, halvt gjennomsiktig boks og sikkert noe annet småtteri jeg ikke husker. Hos Platekompis endte jeg opp med

• Devendra Banhart - Rejoicing in the Hands
• Nick Drake - Pink Moon
• Nick Drake - Bryter Layter
• The National Bank - The National Bank
• At the Drive-In - Relationship of Command

Jeg er godt fornøyd. I tillegg fikk jeg omsider kjøpt meg en ny lue. Den er svart, med et antinazimerke foran.

og summen av kreftene er lik masse ganger akselerasjon, det er korrekt.

I helga har man vært hos Magnus; kopiert og hørt musikk, og spilt Battlefield, grovt sett, så det ble lite MSN og internett generelt for min del. Dog hadde man det utmerket, så klage gjør man overhodet ikke. Nei, nå er jeg lei av å skrive i tredjeperson, gitt.

Jeg gleder meg av en eller annen syk grunn til IKEA-12.5, jeg. Vanskelig å skjønne hvorfor, men jeg gjør nå engang det. Jeg har ikke noen god forklaring hvorfor, men who cares? :-)

I dag tror jeg jeg skal hjem og se Dream Theater Live at Budokan. Har sett den én gang før, og den er råtøff. Men først er det nok en time IT, to timer fri, to timer fysikk og to timer tysk. Hey ho, let's go!

Det er dyrt med blekk til skrivere. Til vår Epson Stylus 870 tar Norli 300 kroner for en liten boks. Med det samme jeg var der plukket jeg med meg en korrekturpenn (ordre fra Martin, ja) og en bok om nettmedier, som gikk for 20 kroner. Gøy når Norli har salg på fagbøker...

Geoprøven? Jeg avstår fra ytterlige kommentarer. Pokker ta. Matteinnlevering? Simpel...

Deltagere

• Mads
• Dea
• Siri
• Magnus

Regler

• IKEA Leangen (Landbruksvegen 2, 7048 Trondheim), mandag 21. februar, 09.30-22
• ingen handling
• minst ett bilde hvert kvarter
• gule poser og tralle
• ingen bevegelse utenfor IKEA-bygningen
• logging. publisering på fostad.net etter prosjektets slutt

Huskeliste

• kamera
• videokamera
• notatblokk
• penn/blyant/whatevah
• mobil
• tape
• lim
• saks

Oppgaver

• Notere ned navn på gjenstandene
• Lage noe av bittesmå ikeablyanter
• Måle diverse ting
• Lage guide (sånn type "vi går rundt og filmer hele stedet og forklarer")
• Teste flest mulig objekter
• Lage reklamefilmer
• Ta helsikes mange bilder

Alle låtene er tilgjengelige for nedlasting. Try Again er min personlige favoritt.

Mannen er for øvrig i gang med "He bends metal!", en slags oppfølger.

Foreløpig er fire sanger spilt inn til "He bends metal!"

Iron Maiden - Run to the hills Pantera - Walk Metallica - Battery Black Sabbath - Iron Man

Steinar Ege, Kristian Kjelling, Preben Vildalen, Jan Thomas Lauritzen, Frank Løke, Johnny Jensen, Glenn Solberg, Børge Lund, Rune Skjærvold, Marius Riise, Håvard Tvedten, André Jørgensen, Sindre Walstad, Ole Erevik, Jarle Rykkje, og ok, Frode Hagen, og ikke minst Gunnar Pettersen. Vi elsker dere alle!

Herregud for en kamp.

Man har jo relativt høye forventninger, som seg hør og bør, som man selvsagt går for å oppnå. Slik var det i fjor? Leseren (les: DU!) tenker nå noe à la "ja, men hva med nå da?", noe som tyder på manglende tålmodighet, for tålmodighet må man ha.

Og over fra spøk til revolver; det gikk greit, omtrent. I alle fall ikke mer. Skuffende norsk sidemål og norsk muntlig, ellers som forventet.

Altså, per listeform;

Fysikk

5

Matematikk 2MX

5

Norsk hovedmål (BM)

5

Norsk sidemål (NN)

4

Norsk muntlig

4

Kroppsøving

4

Tysk B

4

Brukersystemer 2IT

5

Eldre historie

5

Geografi

5

Samfunnslære

5

noe som gir et snitt på 51/11=4.636... Regner man med de fire femmerne fra i fjor er det 4.733.. Og for å regne om i poeng er det hhv. 52.64 og 53.33 poeng. Idealiserer man litt, og regner med fem i norsk muntlig og skriftlig, får man 4.86.. i snitt. Dette blir totalt 54.6 studiepoeng, og det er omtrent det det bør være. Dette blir veldig hypotetisk, for for det første er dette bare karakterene for det første halvåret, for det andre teller eksamenskarakterer med, og for det tredje skal jeg jo gå tredjeklasse også ;-)

Datoen er 17. juni.

For øvrig er det eneste andre annonserte bandet norske Stonegard, som spiller samme kveld.

Prisen for en fredagsbillett vil være 375+ postens avgifter. Billetter kan kjøpes fra lørdag (22/01).

Dagens skolenyheter går på at man får fire i tysk, og det er jo helt greit. Og selvsagt at man har fri i morgen, jaho! Kanskje lærerne skal begynne å ha karaktermøter hver uke? :-)

Livet, og særlig skoledagene, med mp3-spiller er langt bedre enn livet uten. Punktum. Creative Zen Xtra er en koselig liten sak. 60gigabyte er ganske mye musikk, det. Nok selv for musikkinteresserte som meg. Ja, riktig, musikkinteresserte. For et par uker siden slo jeg fast at jeg vanligvis hører på musikk i rundt 40 timer i uka, noe som jo er relativt mye...

Ellers kan jeg fortelle at en grandiosa som har stått i en varmluftsovn på 225C i 11 min smaker akkurat som en som er stekt på vanlig måte, bare at skorpa er svart. Så vet dere det.

Og jeg vil ha dansk TV2. Grynt. Canal Digital, can you hear me? Canal Digital, can you hear me?

Litt generelt om livet nå først. Klokka er ti på åtte, det er ikke stort på tv før halv ti (Norge-Sveits i Elfag cup), og jeg vurderer å sette på Live Aid-DVDen. Belle & Sebastian, som er nydelig, fint og oppmuntrende, surrer i bakgrunnen. Magnus har akkurat gått hjem. Jeg fikk 5 i fysikk dette halvåret. Jaho!

Og ja, det er bevisst at jeg skriver halvåret, og ikke “termin” eller “semester", som begge to er utrolig stygge ord. Gå vekk, termin! Gå vekk, semester! Og nå fant jeg ut at “semester” faktisk er et svensk ord. Interessant. Jeg liker generelt ikke slike moteord, kjenner jeg; slikt herk for krek med for dårlig ordforråd og/eller manglende evne til å tenke selv. Uansett, blir litt spennende å se på enkelte karakterer dette halvåret. I de fleste fagene “vet” jeg riktignok hva jeg får, men noen fag knytter det seg en del spenning til. Disse inkluderer tysk, og muligens også gym, altså mine to dårligste fag. Ja, ja. Blir vel fem i resten, tenker jeg. Seks i samfunnslære, som er et mål, blir nok ikke før eventuelt til våren. Og fem i tysk, som er like mye en drøm som et mål, blir i alle fall ikke det første halvåret. Kanskje, kanskje lukter jeg på en sekser i IT, men den er jeg langt fra sikker på. Til våren, Finn?

Nå er jeg jo relativt ferdig med å utvikle denne siden også, så nå har jeg jo masse fritid på dagene. Spennende. Blir litt tv-titting i helgen; i morgen er det masse vintersport, i tillegg til Nordstrand - Hypo (TV2) og Tertnes - Krim (snøft, TV2, hvor er dere?). På søndag er det Ikast og Slagelse, hvis man da får DR1 til å funke. Og selvsagt sendes ikke Besancon - Larvik. Æsj. En gladnyhet, derimot, er at TV2 Xtra begynner å vise seriekamper fra 9. februar. Håper de kjører litt annonser og slikt, så de får en del seere, for jeg tror interessen egentlig er stor rundt i det ganske land.

Ellers er det faktisk ikke så voldsomt mye som skjer i verden. Plutselig har alle glemt Indonesia, ingen har tenkt på Sudan på flere tiår, og krigene verden over fortsetter, mens VG skriver om Tommy Ingebrigtsens “satantegn” under idrettsgallaen for en knapp uke siden. VG er tydeligvis ikke særlig godt informert; noen burde fortalt dem at |__| betyr “metal". Jeg kjenner jeg blir irritert når jeg leser slike artikler.

Og til dere Fostad-er der ute: Det er mulig jeg vil ta kontakt med en del av dere relativt snart.

Og nå har jammen System Of A Down, mitt elskede favorittband, laget en ny sang og publisert den. Jippi!

Takk for oppmerksomheten. Mads.

Og Toxicity er fremdeles tidenes album.

Ja, så begynner det meste å funke. Lanseringen nærmer seg. Kanskje siden er lansert og alt innen kommende uke. For å si det slik: det bør den være.

Fire dager, altså. Innen den tid bør vi ha fått registrert domenet fostad.net, med andre ord. Web10 sier at det vil ta 1-4 dager fra det er betalt til domenet er klart til bruk. Mest sannsynlig tar det bare en dag. Likevel, jo fortere det går opp, jo bedre er det :-)

Ellers hadde jeg faktisk noe mer jeg skulle skrive her nå. Hva var det, mon tro? At VGD Sykkel-siden, som jeg har drevet noe sporadisk med en stund, snart bør komme seg på nett? Oi. Der har man en jobb å gjøre. Men, nei, det var ikke det jeg tenkte på heller. At fostad.net-utkastet jeg jobber med nå ikke vil funke skikkelig i Firefox? Tja. Næh. At DC++ nå er satt til å laste ned en del relativt ukjent musikk (Devendra Banhart, The Thrills, Einsturzende Neubaten osv)? Nei, egentlig ikke det heller. Nei, jeg har rett og slett glemt det.

Ja ja. Da får det bare være. Nå når skolen har begynt igjen kjenner jeg forresten hvor kjipt det er å være uten mp3-spiller (har sendt inn min, skal få en ny. Gøy med hodetelefonutganger som ryker). Nå kom jeg på hva jeg har glemt helt hittil. Har hittil holdt det ene nyttårsforsettet mitt ganske glatt, eller hva? :) (det gikk ut på å blogge mer og oftere). Det med å ta bilder har gått litt tregere, dessverre. Må få gjort noe med det òg.

Edit: Feilen i Firefox er nå fikset! Takk, Magnus, takk!

Nå har altså Katja vært sju år i Larvik. Det er ikke vanskelig å forstå at hun nå ønsker seg et annet sted en stund; jeg hadde i det lengste håpt at dette andre stedet ville bli Ikast (Mortensen-Daugaard-Katja-Hammerseng-Brødsgaard-Batinic-?, ville blitt en fantastisk sjuer), men den gang ei. For i dag bekreftet Katja at valget falt på Krim Ljubljana. For så vidt en absolutt god klubb, men jeg skulle gjerne sett henne i Danmark i stedet. Både Viborg og Aalborg virket å være interesserte, men, ærlig talt, Viborg har Skov, Zhai og Kiærskou på venstre back/playmaker. Det er ikke enkelt å spille seg inn på laget der. Aalborg, derimot, hadde hatt god bruk for henne. Med Lecusanu, Holme Astrup (som vurderer å legge opp), Kr. Lunde og Rikke Nielsen, holder, med all respekt, på langt nær samme klasse.

Men så ble det altså Krim Ljubljana, og en ettårskontrakt. Akkurat d�t er jeg veldig godt fornøyd med, forhåpentligvis får vi se Katja tilbake i Larvik om ett og et halvt år, sammen med Gro. Katja sa selv at nettopp Gro var den eneste som kunne fått henne til å droppe Krim-overgangen, som hun bestemte seg for allerede i november. For, hadde Gro gått til, hadde Katja blitt. Oi, for et lag det kunne blitt. Rantala-KMJ-Katja-Gro-Hilmo-Riegelhuth-Duvholt. Ja takk. Men kanskje får vi se de fleste av disse om ett og et halvt år? Rantala begynner å dra på årene, hun har passert 36, så det spørs hvor lenge hun blir stående. Mimi Kopperud Slevigen er ikke god nok for en klubb i europatoppen, så dermed må man finne noen annen. KM har vel kontrakt med Larvik i to eller tre år til, og det er ingen grunn til å bytte henne ut. Gros kontrakt går ut om ett år, tror jeg, og hun har sagt at hun vil tilbake til Norge igjen med tiden. Dersom hun ikke vil til Larvik har de jo Birgitte Sættem, som er veldig god, og den alltid skadde Tonje Larsen. Hilmo har vel også to- eller treårskontrakt, og blir trolig i Larvik. Riegelhuth signerte en toårskontrakt like før EM, men angrer nå litt, og vil til Danmark. Blir spennende å se om det skjer noe der. Og hun er tross alt bare 20 ennå. Duvholt, derimot, vurderer å legge opp. Det er bare å håpe at hun velger å fortsette; hun er en veldig god høyrekant (Norges beste, sammen med Aamodt), og ikke mer enn 30 år. Fridrikas er nå 38, og spiller ennå i Slagelse, så hvorfor ikke? :smile: Vigdis Hårsaker, derimot, virker å ønske seg tilbake til Byåsen, som på sin side kommer til å få et sterkt lag om noen år. Men dersom Linka stikker til Danmark, får nok Hårsaker fast plass i Larvik-sjueren, og da blir hun nok der. Lurer litt på hvem Larvik henter inn til å erstatte Katja, jeg. Det kan jo være at de lar Tine Kristiansen få fast plass på laget, selv om jeg ikke synes hun er god nok. Så, mitt tips til LHK-rekke neste år: Rantala-KMJ-Kristiansen-Sættem-Hilmo-Hårsaker-Duvholt. Tipper Linka går til Danmark, og Larsen skader seg igjen.

Men Krim har jo en del gode spillere de �g. På venstrekanten har de Tanja Oder, som er blant verdens absolutt beste i sin posisjon. På venstre back har de fra før Natalia Derepasko, som er en god skytter, og som kan avlaste Katja når hun trenger hvile, eventuelt spille i midten. Maryna Vergelyuk er en god midtback, mens de på streken både har Liudmila Bodnieva og Deja Doler. Førstnevnte er imidlertid ønsket av Slagelse. Jeg håper hun blir i Krim; det kan bli gøy å se verdens beste venstreback sammen med verdens beste strek :smile:. På høyre back spiller Anja Freser, som er en god spiller, verken mer eller mindre. På den høyre kanten er Olena Yatsenko blant verdens aller beste. Når det gjelder målvaktene er jeg mer usikker. Andrea Farkas er vel kanskje førstemålvakt. Vet ikke hvor høyt nivå hun holder, men jeg går ut i fra at dette er deres svake punkt, noe som dessverre kan føre til at de ikke får utnyttet Katjas kontringsballer. Men nå kom jeg på at de jo har Dinu, og hun er god...

Kanskje dette vil føre til at TV2 vil sende Krims kamper fra CL neste år? Vi kan jo håpe. Og husk at Katja ikke forlater Larvik før til våren. Altså er det mulig å se henne i Larvik-drakta et halvt år til (eller hva, TV2?)

Nå sitter jeg her og fikser litt på det kommende fostad.net. Dessverre funker ikke domenet ennå; det må betales først. Den foreløpige adressen, hvor man kan se et fint bilde laget av mitt kjære søskenbarn Dea, er http://wno48779.web09.talkactive.net. Enjoy. Når det gjelder designet skal vi ta en kikk på det på onsdag, Dea og jeg. Nå sitter jeg og leker meg med et utkast, og fikser stilsett og slikt.

Som alle seriøse webdesignere vet: Semantikk, strukturert kode og tilgjengelighet for alle (ja, alle) er viktig. Det innebærer at siden må funke i Internet Explorer, Opera, Firefox, Mozilla Suite, Safari (for Mac), Lynx (kun tekst), og også i talenettlesere og på håndholdt pc-er. En utfordring, men jeg, som mange andre, synes verdensveven skal være et sted for alle. Derfor er det også viktig at man følger W3Cs standarder, og ikke de Microsoft finner opp.

Klokken er 02.25, datoen er 02.01.05, og jeg må finne et annet sted å ha denne siden. Shyper.com slutter nemlig med gratis hosting av websider. Og så må jeg finne meg et nytt sted som fungerer slik jeg vil, og det er ikke så forbanna enkelt. Og dessuten er det totalt idiotisk at skola begynner den tredje januar. Som om det i seg selv ikke er ille nok har vi tretimers fysikk samme dag. Det betyr at jeg må lese i dag (eller i morgen, som man sier i dagligtalen). Og det liker jeg ikke. Jeg liker generelt ikke lesing på søndager. Eller lørdager, eller fredags ettermiddager, for den del. Egentlig er det ytterst sjelden jeg liker å lese fysikk.

Krim, derimot. Jeg elsker krim. Jeg elsker Jeffery Deaver. Og hater ham. Den mannen tar fra meg nattesøvnen, selv om jeg har lest alle bøkene hans før. Men fy flate så spennende, så bra skrevet, så genialt. Verdens beste forfatter. Enkelt og greit.

Men man skal ikke ta æren fra menn som Jan Guillou, Henning Mankell, Håkan Nesser, Åke Edwardsson, Jon Ewo, Are Kalvø (!), Knut Nærum eller Jo Nesbø av den grunn.

Skolemessig er jeg ikke helt sikker på hvordan det går. Tysken blir i følge Martin "bedre og bedre", mens matten ligger stabilt på fem. I fysikken ligger jeg an til "en firrer, men med mulighet for fem", mens fysisk ligger jeg vel på en firer, regner jeg med. Har ikke hatt annet der... Har vi flere fag, mon tro? Ja visst. IT er dønn fem, mens Helge-fagene (historie, geo, samfunnslære) er femmere alle tre, men jeg går for seks i SL. Norskmessig vet jeg ikke helt. Bra aktivitet i timene (nest mest i klassen), tre innleveringer � 4/5, 5- og 5, en heldags � 4/5, en heldags � 4+. Satser på fem der. Flere fag tror jeg faktisk ikke vi har. Blir spennende å se om rundt tre uker.Jula har gått altfor fort. Som vanlig, altså. Skal vi ta en kjapp oppsummering, mon tro.

Tirsdag 21/12 var siste skoledag. Vi spiste pepperkaker, spilte gruble og drakk gløgg. Koselig. Toget hjem gikk 10.07. Jeg liker egentlig NSB. Kombinasjonen frikort og kort avstand til stasjon ved sykehuset er finfin. Resten av dagen benyttet man til rydding (ja da, nå er rommet mitt fint og ryddig), støvsuging og lignende, slitsomme gjerninger.

Onsdag 22/12 husker jeg ikke stort fra. Satt vel på MSN og så håndball fra Tv2s web-tv, tipper jeg.

Torsdag 23/12 skrev vi lille julaften (nei, det gjorde vi ikke, det sto allerede på kalenderen), og pyntet tre og hus. Eller, jeg lå og sov da de andre pyntet hus. Rett skal være rett. Men lysene på treet var i store deler mitt verk.

Fredag 24/12 var julaften. Woho! Noe uvant å være hjemme julaften, men det gikk da greit. I år vil jeg ha mer avklaring angående hva som skjer før middagen kommer på bordet. Av gaver jeg føler for å nevne er dvd-brenner, cd-reparerer, sekk (en stor sådan), masse bøker (Deaver*4, Kalvø, Nærum*2), to sølvskjeer (ærlig talt, gjesp), Hallo i ukens beste fra 2004 (2 cder, faktisk), og, tja, usb-stick. Kjekt å ha.

Lørdag 25/12 var som kjent første juledag. Vi spiste en lang og god frokost, og en noe sen, men veldig god, biffmiddag. Øystein Sunde underholdt på TV.

Søndag 26/12 er, som kjent, andre juledag, og tilbringes delvis hos mormor. I år tok mitt kjære søskenbarn Dea og jeg turen oppover rundt 14. Nevnte selskap hos min mors mor har en tendens til å bli noe langdrygt, noe mitt søskenbarn og jeg rundt 18-tiden tok konsekvensene av. Da dro vi til hennes (og forsåvidt også min elskede tante Bs) hjem og så Fahrenheit 9/11, som jeg har på DVD (som står for Digital Versatile Disc, hvis noen lurte). Det var koselig.

Mandag 27/12 besøkte vi min mors kjærestes far, hvor man også traff nevnte fars døtre og deres menn. Det var (faktisk?) ganske hyggelig.

Tirsdag 28/12 kom min tante fra fjerne land (ok, Nittedal) og hennes yngste datter hjem. Ellers skjedde fint lite, i alle fall som jeg kan erindre.

Onsdag 29/12 ble min gammelonkel begravet. Han fikk en verdig avskjed.

Torsdag 30/12 tok man turen til sin far. Nevnte far bor noe avsides, men med ett stykk relativt jevnaldrende søskenbarn med bra musikksmak ikke mange meterne unna. Dette søskenbarn, som bærer navnet Magnus, og jeg liker å høre på musikk, spille biljard og spille Battlefield 1942 når vi er sammen. Først- og sistnevnte ble behørig utført 30., 31. og 1.

Fredag 31/12, nyttårsaften. En festdag, i følge alle andre. En sorgens dag, i følge alskens nyhetsopplesere. En intetsigende dag, i følge meg. Ja, nettopp. Et nytt år, hva så? Gjesp. Derfor stilte ikke undertegnede i dress denne dag. Dress passer til begravelse, konfirmasjon, julaften, bryllup, eller til nød 17. mai. Jeg vurderer nesten å gå i dress 8. mai, jeg. Det er jo faktisk noe å feire. Men jeg tok til gjengjeld mange (rundt tretti) bilder av fyrverkeriet. En del av dem ble ganske bra, og det ble en del stilige effekter. En del av dem kan jeg kanskje bruke her, i en eller annen form.

Lørdag 01/01, og vi skriver 2005. U2s New Year's Day er passende soundtrack denne dagen, innser jeg nå, noen timer for sent. Nevnte søskenbarn Magnus og jeg spilte en del Battlefield, og gjorde enkelt fint lite fornuftig. Vi grublet litt over hvorfor jeg er så tynn som jeg faktisk er, tatt i betraktning av at jeg ytterst sjelden rører meg særlig mye frivillig, ikke spiser særlig sunt, og alt i alt burde vært rundt regnet 170 kilo nå

Nå har klokken blitt 03.00, og jeg fører en samtale med mitt kjære søskenbarn Dea per MSN. Jeg har erklært mine nyttårsforsett (mine første noensinne, faktisk). Disse går enkelt og greit ut på å ta flere bilder, og å skrive oftere her. Begge forsettene bør medføre fordeler både for meg og andre, så jeg går for å holde dem i størst mulig grad. Kanskje jeg med tiden også skal publisere en del av bildene. Den som lever, og leser bloggen min, får se.

Nå er jeg tørst, og har litt lyst på Coca-Cola. Ikke noe ukjent fenomen, kanskje, for dere som kjenner meg. For dere andre er det vel et ukjent fenomen.

Og nå tror jeg faktisk jeg har skrevet det jeg føler for akkurat nå. God natt, godt nyttår (mye å feire, jaaaa) og takk for nå, kjære lesere.